Skaansar mellom slaga

I spalten Jazzprofilen presenterer vi en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør.  Har du tips, send oss gjerne en epost.

JAZZPROFILEN:
Jo Fougner Skaansar

Hei, Jo! Vi pleier å starte denne spalten med å spørre om hvordan det går om dagen. Er dette et spørsmål vi bør stille hverandre oftere?
– Ja – i alle fall i prinsippet. De fleste synes det er godt å bli møtt med genuin interesse fra andre. Men om det skal fungere, må mottaker nesten kjenne at her er det plass til å si litt om hvordan det faktisk går. Det engelske «how are you» som folk sier til hverandre hele tiden, gir for eksempel sjelden en slik åpning. Det er mer som en høflighetsfrase å regne, og da blir det litt tommere.

Og hvordan går det med deg om dagen?
– La meg svare generisk: Det går fint. Alltid nok å henge fingrene i, ettersom jeg holder det gående på flere fronter. To fordeler med det er at jeg kan jobbe der inspirasjonen til enhver tid er, og det er også fint å få brukt flere sider av seg selv.

Du er bassist, komponist og psykolog, og underviser i prestasjonsforberedelse ved Norges musikkhøgskole. Nå har du sammen med NMH lansert podcasten «Mellom slaga – om å spille godt og ha det godt». Er det lett å få musikere til å prate om prestasjonsangst og musikerhelse?
– Ja, jeg synes vel det er forholdsvis lett. Men, når gjester takker ja til å medvirke i en podcast med musikerhelse og prestasjonspsykologi som tema, tar jeg det forgitt at de er beredt til å sette ord på mentale prosesser og utfordringer. I tillegg er jo musikere som gruppe vant til å forholde seg til følelser og jeg opplever de færreste som emosjonelt avstengte individer.

Hvor utbredt er psykiske utfordringer blant musikere? Er improvisasjonsmusikere ekstra utsatt?
– Flere norske studier tyder på at musikere i gjennomsnitt strever mer psykisk enn arbeidstakere for øvrig. Jeg har ikke sett tall på at improvisasjonsmusikere er mer utsatt enn for eksempel klassiske musikere. Snarere er det en tøff bransje for de fleste i det utøvende musikkfeltet. Vi må jo alle forholde oss til en del stressorer som lett kan påvirke den psykiske helsen, som for eksempel prestasjonspress, tøff konkurranse, uforutsigbarhet og ensomhet.
En tendens i én studie jeg så, var at musikere som tilbringer mye tid alene (eksempelvis klassiske pianister og folkesangere) er ekstra utsatte. Her har kanskje en del av oss improvisasjonsmusikere en liten fordel, i og med at vi spiller mye sammen?
Så er det også et litt artig unntak: i den samme studien fant man at trommeslagere som eneste instrumentgruppe ikke sliter mer enn det vanlige folk gjør. Noen onde tunger vil kanskje hevde at trommeslagere ikke er ordentlige musikere, men vi lar den diskusjonen ligge her…

Bassisten. Foto: Frode Lamøy

Hvilke grep bør musikere ta når de kjenner på dette?
– To nøkkelord er emosjoner og relasjoner. Førstnevnte handler om å forsøke å være dus med eget følelsesliv – av og til kjenne etter hvordan man har det. Det er ikke rart om både gode og vanskelige følelser aktiveres i en bransje som denne. Disse trenger å bli møtt og akseptert av den enkelte. Sistnevnte handler om å bruke nettverket sitt. Det innebærer å ikke bli sittende for mye med vanskelige tanker alene, men prate med folk man stoler på og tilbringe tid i miljøer hvor man kan oppleve å være en del av et fellesskap. Et tredje aspekt er viktigheten av å ta vare på kroppen. Sov nok, spis sunt og få opp pulsen noen ganger i uka, gjerne i naturen og veldig gjerne sammen med andre.

Opplever du at musikerhelse blir tatt på alvor?
– Ja, det har virkelig kommet på dagsorden de siste årene. Her prøver jeg også å bidra selv, blant annet gjennom jobben min på NMH, som spaltist i Kontekst (scenekunstforbundets tidsskrift) og nå som podcaster. Tilbakemeldingene tyder på at mange i vår bransje setter pris på at utfordringer musikere kan stå i, blir tematisert og satt ord på. Å innse at man ikke er alene om å ha utfordringer kan være godt i seg selv.

I praten med Eyolf Dale snakker dere om å roe ned, slappe av og lade batteriene. Hvordan får du tid til det selv? Du underviser på NMH, holder kurs og foredrag, er spaltist og har også privat praksis som psykolog – alt dette i tillegg til å være musiker.
– Ja, så er det det med å leve som man lærer … Det er ikke alltid jeg er like flink til å huske på å ta pauser selv. Denne høsten er også ekstra tight siden vi akkurat har fått vårt andre barn. Med andre ord blir det sjelden eller aldri helt fri. Jeg prøver likevel å få tatt mikropauser underveis. I hverdagen består de konkret i å ta på seg joggeskoene og ta en kort tur i skogen. Dessuten prøver jeg å ta en telefon til, eller møte venner nå og da. Så gjelder det å komme seg i seng tidlig nok, og lese noen sider i en bok før man slukner.

Vi må også snakke litt om ditt eget kunstneriske virke. Hva er du aktuell med nå for tida?
– Det er mye spennende som skal skje i 2026 – ikke minst av innspillinger og utgivelser. LILJA slipper sin tredje plate Muna) hvor medvirkende – foruten Oddrun Lilja Jonsdottir og meg selv – er Beate Lech (aka Beady Belle), Anders Røine, Helge Norbakken og Bugge Wesseltoft. Trioen HYTTA med hardingfelespiller Anne Hytta, perkusjonist Ulrik Ibsen Thorsrud og undertegnede gir også ut plate i 2026. Det samme gjør sekstetten til trompeter Hayden Powell. Urban Tunélls klezmerband skal likeledes utgi sin konsert med KORK fra Store studio i mai i år.

– Pianotrioen FJELLVANG med Thor-Erik Fjellvang, Hermund Nygård og meg selv skal også spille inn vår andre plate i mars. Og Prosjektet Jazz på Gudbrandsdalsk med pianist Vegard Moshagen, John Pål Inderberg og undertegnede har likeledes planer om en innspilling snarlig. Jeg skal også spille inn varierte prosjekter med fiolinist Vegar Vårdal og gleder meg også til å produsere og spille på platen til folkemusikerne Lajla Buer Storli og John Ole Morken.

Foruten dette skal jeg i vår spille konserter blant annet med Ivar Antonsen/Atle Nymo kvartett med Espen Rud, og med Solfrid Molland sammen med Nils Økland og Aleco Ivanovitch.

Noen andre spennende planer framover du har lyst til å dele med oss?
– Til sommeren er jeg invitert til å gjøre to solokonserter på Sinikka Langelands Vellenefestival i Fjaler. Det blir kontrabass og, hvis jeg tør, en del vokal. En herlig utfordring og øvemål for våren.

Vi avslutter spalten med to faste spørsmål:
Har du en konsertanbefaling?
– Gå på Kampenjazz på Cafeteatret hver søndag! En veldig fin klubb drevet av idealister med god musikksmak og hjertet på rett sted.

Og en plateanbefaling?
– Jeg koste meg veldig med Erlend Viken trios nyeste utgivelse Ville veier (2024), som også inkluderer veldig fine bidrag av min eminente bassistkollega Sondre Meisfjord.