Musikkens rolle i NRK – og NRKs rolle i fremtiden

Av Mats Borch Bugge, Musikksjef i NRK

De forestående endringene i NRKs musikktilbud ble meldt ut fredag 5. september. I tiden etter, har det vært en rekke innlegg og et opprop med mange musikkorganisasjoner som reagerer på endringene som er planlagt. Interesseorganisasjonen Samspill har klaget inn NRK til Kringkastingsrådet.

NRK ønsker engasjementet velkommen og anerkjenner det kritikerne adresserer. Det er store endringer vi står overfor i en omskiftelig tid, og mest av alt hos publikum.
NRK er en kontinuitetsbærer, men må også være i endring. Det er NRKs DNA. Vi har gjennomført store endringer i NRK Nyheter, NRK distrikt, NRK Sport, NRK Sápmi, NRK Super, i humor og underholdning, i NRK P3 og i Kulturavdelingen ellers. I denne omgangen er det de såkalt smalere sjangerområdene som endres. Journalistikken skal ikke fjernes, den skal få nye formater å leve i. Vi vil gjøre en bedre jobb for musikken, vi vil at musikkinnholdet skal være tydelig til stede i NRK Radio, på NRK.no og i NRK TV. Det er oppgaven. Videre har vi vår musikkambisjon, som kort fortalt handler om å tilby unik musikk, prioritere norsk og samisk musikk fra hele landet, la publikum ta del i musikkinnholdet, og invitere publikum til konkrete musikksatsinger.
NRK skal i tiden fremover styrke fire av merkenavnene på musikkfeltet; Urørt, P3, Kork og MGP. Og for å være tydelig: Det er ikke tilfelle at disse fire områdene skal opprustes på bekostning av det som forsvinner. NRK forvalter allerede disse merkenavnene, men det er naturlig å se på hvordan arbeidet med disse kan gjøres enda bedre og fungere bedre digitalt. Styrking av disse navnene har altså ingenting med innholdet i programmene som fases ut å gjøre, med unntak av at Urørt vil åpne for flere sjangre.

Endringene vi nå gjør i radio handler ikke om at NRK skal bli mer lik de kommersielle aktørene, men NRK forholder seg til den samme virkeligheten som alle andre. Det vi vet sikkert når det gjelder mediene og fremtiden, er at vi i NRK må endre oss oftere enn tidligere, for å nå ut til folk med viktig og god allmennkringkasting. Det gjelder alle områder innenfor journalistikken, også det viktige kultur og musikkfeltet. Endringene er litt ulike fra generasjon til generasjon, men for at vi skal være viktige også i fremtiden må vi endre måten vi lager og distribuerer innholdet på. Som Johan Hauknes sier i Ballade, 20.09 – “vi må ta publikum på alvor” i en tid der publikum i tiltagende grad bruker andre enn NRK.

Vi må nå ut der folk er – også i tiden fremover. Det er ingen automatikk i at det skjer hvis NRK ikke justerer seg etter hvordan publikum faktisk bruker innholdet, og det er dét vi gjør nå. Vi vil gjøre en enda bedre jobb for at musikken skal kunne nå ut også til folk på tvers av alder. Det gjelder også for samtid, jazz og klassisk. Disse sjangrene vil fremdeles presenteres lineært via NRK P2, NRK Jazz og NRK Klassisk, men samtidig vil journalistikken og innholdet ha en naturlig plass i NRK Radio og på NRK.no.

Samfunnsoppdraget er det samme i en omskiftelig mediehverdag.
Det er en gjennomgående bekymring for om NRK vil løse samfunnsoppdraget og at vår evne til å formidle musikalsk mangfold vil svekkes ved nedleggelsen av enkeltstående programmer. I oppropet står det; «Allmennkringkasteroppdraget kan ikke ivaretas gjennom kutt og effektivisering. NRKs varslede endringer i musikktilbudet struper på mange måter den delen av musikklivet som er avhengige av rikskringkasteren. I tillegg vil begrenset sendetid skape mer konkurranse om plassen i en tid der kultur og musikk bør få mer plass og der NRK har et enda større ansvar for å utfordre oss med kvalitet og dybde.»
Allmenkringkasteroppdraget skal ikke ivaretas gjennom kutt og effektivisering, NRK skal derimot løse oppdraget slik at vi er rustet for den pågående digitaliseringen. Med flere temadager, serier og mer featurejournalistikk, innkjøpte musikkprogram og dokumentarer, musikkritikk, i tillegg til utvidet sendetid for aktualitetsmagasinet Musikklivet, skal vi absolutt prioritere kvalitet og dybde.  Temadagene deler vi i to; forstått som aktualitet, eksempelvis søkelys på én festival – og forstått som fordypning; eksempelvis søkelys på én komponist, en bevegelse eller en utøver.

Målet er at vi kan invitere til mer inngående journalistiske dypdykk, og synliggjøre journalistikken i flere av flatene våre parallelt – nettopp for at flere skal få det med seg.
Vi ser at det er en utstrakt bekymring for at det blir mindre dekning av de smalere, og for mange, mindre tilgjengelige musikksjangrene. Vi anerkjenner at det kan oppleves vanskelig å ikke vite konkret hva som erstatter det som blir borte. Men vi vet hva oppgaven er, og vi mener vi har de beste ressursene til å løse oppdraget. Hvordan vi løser det, vil vi bruke tiden på fremover. NRK jobber for å oppfylle nøyaktig de samme vedtektene, og ansvaret når det gjelder kunst og kulturformidling er akkurat like viktig for NRK. Det som derimot ikke forblir det samme, er hvordan publikum bruker mediene i tiden fremover.
NRK skal som nevnt oppfylle en rekke vedtekter. Og det er verdt å nevne at disse vedtektene også forteller at NRK skal innrette seg best mulig for at alle som bor i landet kan finne NRKs journalistikk og programmer i appene våre; NRK TV, NRK Radio og på NRK.no.

Parallelle satsninger, ikke konkurrerende 
Endringene vi gjør nå, er å fase ut seks radioprogrammer i løpet av 2025. Disse er Spillerom (samtidsmusikk), Jazzklubben (jazzmusikk), Klassisk vorspiel (hovedfokus på det utvidede klassisk-universet), Musikkreisen (musikk fra andre deler av verden), Y2K og Hegstad (pop og rock) .

I oppropet står det: «Vi betviler ikke at NRK har et ønske om å styrke musikkinnholdet i sine kanaler, men vi er bekymret for utviklingen og mener NRK må bekjenne og ivareta sitt samfunnsoppdrag gjennom å prioritere dedikerte sendeflater, redaksjonelle ressurser og samarbeid med skapere, formidlere og sjangermiljøene».
Vi kan betrygge de som har signert med at det er nettopp dét NRK skal fortsette med, men på en måte som også er bærekraftig i årene som kommer. Musikk- Norge består av så mye talent innen flere sjangerområder, og vi har et svært rikt og levende musikkliv. Dette livet ønsker vi å dekke på best mulig vis.

NRK har et ansvar for norsk og samisk musikk 
For å adressere direktør for Riksscenen, Ane Carmen Roggen, som ytret sin bekymring i Ballade 11.09; Vi skal på ingen måte slutte å formidle storbandjazz og bebop til senromantiske symfoniske dikt, slåttetradisjoner og visekunstnere, raga og kammermusikk, nyskrevet opera, chilenske protestsanger og nordøstbrasilianske trekkspilltradisjoner – som radiolyttere har oppdaget hver uke ved å lytte til Musikkreisen, Spillerom og Jazzklubben. Vi har fortsatt kompetente musikkjournalister som skal sørge for å lage godt journalistisk innhold. Men det vil skje i nye vinduer og nye former.

NRK trenger endringer for å være rustet for fremtiden, for å være en del av livet til generasjonene som kommer, og for å oppfylle vedtektene. Det har vist seg at endringer snarere er regelen heller enn unntaket. Endringer kan være krevende å stå i, og det er krevende å forholde seg til at vi ikke har alle konkreter banka. Men vi kan også velge å se mulighetsrommene som åpner seg. For NRK skal være der; for publikum, for musikken – i samtiden.

NRK har invitert alle interesseorganisasjonene som har tilsluttet seg oppropet til et åpent dialogmøte via Norges Musikkråd. Vi ser frem til å treffes for å oppklare eventuelle misforståelser, og til å få enda flere innspill om hvordan vi best kan formidle musikk i fremtiden.

Mvh,
Mats Borch Bugge
Musikksjef i NRK

Fotnote: For ordens skyld er programmene Y2K og Hegstad allerede avsluttet, fordi programlederen har fått ny jobb. Y2K og Hegstad spilte henholdsvis musikk fra årtusenskiftet innen pop/rock-verdenen, og sistnevnte program var basert på lytterønsker.