NTT: Om du bare skal se én opera om et interdimensjonalt begravelsesbyrå i år…

Ja, det er utvilsomt helg, og atter en aktiv uke i norsk kulturliv. Første mai føltes viktigere enn noensinne i går – husk at kampen fortsetter hver jævla dag. Enten det gjelder store eller små spørsmål, individuelle saker eller fellesskapets framtid. Sandra Lillebø skrev i KK i dag at vår tids politikere ville fått problemer med å banke gjennom en sprø idé som gratis bibliotek. Er nesten redd for at hun er inne på noe. Men denne strimmelen, kulturavisen i remseform som vi kaller NTT, er fortsatt gratis. Vi ønsker til gjengjeld at dere tegner abonnement på Jazznytt eller kjøper en konsertbillett, en bok eller et album.

Litt kjappere remse denne gang siden Audun er bryllupsgjest på et hotell som visstnok var en favoritt for forfatter Roald Dahl. Og Filip ble opptatt med å intervjue den fabelaktige pianisten Kris Davis, som forøvrig spiller på Victoria East i Oslo den 8 mai med sin trio – dette er en av mange mulige ekstatiske konsertopplevelser fremover. Men fine ting har vi så klart for det. Sjekk også blogghalvdel Vingers temmelig entusiastiske rapport fra forrige helgs sodd-bonanza på Inderøya. 

I dag åpner Anjazz – Hamar jazzfestival med skjønne og noe undervurderte Lisa Nilsson i intimt format. Hun er aktuell med det fine albumet Uteblivna vi, der mange herligheter fra svensk jazz som Jonas «Blood» Kullhammar dukker opp. Les intervju med den nye festivalsjef Helene Eggen her. Helge Lien har bestillingsverk om tapt barndomsskog, Silje Nergaard er også med Innlandets symfoniorkester, og det er mange andre morsomme ting der, inkludert et veldig fett filmprogram.

Fjordjazzfestivalen i Sandefjord byr også på Lisa, samt trioen Per Mathisen/ Daniel Bulatkin /Herbert Pirker som har en Tribute to Oscar Peterson/ Niels Henning Ørsted Pedersen (de spiller også på Herr Nilsen på mandag), det er flere konserter med powertrioen Moksha, for ikke snakke om Olaf Knerten Kamfjord kvartett.

For den som liker seg innendørs er Grønland kirke et ypperlig valg lørdag – da blir det en smak av Piemonte i altervinen da den fabelaktige italienske, oslobosatte vokalkunstneren mm. Andrea Giordano skal fremføre det fascinerende verket ALEA sammen med en utsøkt gjeng musikere. Undersøk musikken og den interessante bakgrunnen for den på en utgivelse som kom på kremselskapet SOFA mens du venter. Eventuelt stikke til Majorstua og NMH for å feire den unike hedersmannen, viktige musikeren og underviseren Jon Balke  – herregud så mye bra han har gjort og fortsatt gjør. På festkonserten Magnetic Works kan man høre et utsnitt av noe av dette livsverket sammen med strålende mestermusikere og antakelig like strålende studenter. Vi kommer tilbake til Balke senere i år – enten her eller i Jazznytt papir – sjekk også det fortsatt aktuelle vårnummeret der vi blant annet tar for oss musikalske midtlivskriser, noe det virker som om Balke har unngått.

Om vi kikker litt inn i neste uke, kommer vi til tirsdag, og da er det duket for Jazzfest i Trondheim, med en miks av lokalt, europeisk og amerikansk, ungt og voksent. Spanske Antonio Lizana, Superblue med den ulveaktige sangeren Kurt Elling og den blide gitarvirtuosen Charlie Hunter, et rikholdig og gratis utendørs familieprogram neste lørdag, Westerhus & Ratkje på Norges Beste Bar-kandidat Moskus, hedbanging med Headvig Mollestad Trio, og ikke minst starten (?) på Trondheim Jazzorkesters 25-årsjubileum når de spiller i en egen jubileumsbesetning.

Ja, ses på festival alle sammen! Vi går videre og informerer som alltid om at Now’s The Time er en gratis ukentlig musikkavis. Vil du hjelpe oss i arbeidet, er vi glade for om du sprer ordet, eller simpelthen diskuterer noe av innholdet, og går på en og annen konsert. Vi er også glad for alle som melder seg på nyhetsbrevet vårt, som sørger for at hver eneste utgave kommer rett ned i din digitale postkasse på fredagene. Den tjenesten kan du melde deg på her. Om du virkelig vil utgjøre en forskjell og bli det vi kaller en pluss-leser av NTT, anbefaler vi å tegne et Jazznytt-abonnement. Og om du savner at vi skriver om en konsert eller en festival eller et album eller et tema, eller om du bare har lyst til å gi oss refs eller ros, har vi epost. Du kan for eksempel fyre av en mail til filip.roshauw@gmail.com.

Kultur er som kjent beredskap, så her er John Cages sonate no. 5 for preparert piano.

Det er Dags dag på lørdag

Foto: Jarle H. Moe

Piano-elegantier, komponist og nasjonaljazzromantiker Dag Arnesen fyller 75 år og feirer det på lørdag. Gratulerer! Byen er (sjekker papirene raskt) Bergen, javisst er det det, stedet er Sardinen og programmet er virkelig fullstappet av godsaker. Vi får høre Arnesen i intet mindre enn åtte forskjellige konstellasjoner. Vi tar like gjerne hele menyen, den er en mikro-kunstnerbiografi å regne i seg selv:   

1. Dag Arnesen Trio m/ Magne Thormodsæter og Sigurd Steinkopf
2. Dag Arnesen solo
3. Søbstad/Arnesen kvartett (m/ Sigurd Ulveseth, Sigurd Steinkopf)
4. Dag Arnesen tentett – m/ Wenche Gausdal, Michael Barnes, Elisabeth Lid Trøen, Paul Fawcus, Are Ovesen, Børge Styve, Sindre Dalhaug, Ole Marius Sandberg, Sigurd Steinkopf
5. Dag Arnesen & Lystgården vokal (blandakor)
6. Arnesen/Gausdal kvintett – m/ Paul Fawcus, Sigurd Ulveseth, Sigurd Steinkopf
7. Trøen/Arnesen Kvartett – m/ Ole Marius Sandberg, Sigurd Steinkopf
8. Dag Arnesen & Bergen Big Band

Puh! Det blir folksomt på scenen og i salen. Vi fikk klemt inn en kort prat med jubilanten for å høre litt mer.

– Jeg hadde aldri tenkt å lage noen konsert, jeg ville egentlig ha en stille og rolig kveld. Men Nina Torske i Vestnorsk jazzsenter sto på og ville at jeg skulle presentere det jeg har gjort. Så da spiller jeg litt alene, litt i trio, og jeg gjør et par låter med saksofonist Øystein Søbstad. Da jeg begynte å spille, var han min mentor, min store stjerne, og vi har spilt mye sammen siden. På nittitallet ledet jeg et ensemble jeg kalte Trettentetten, med tretten medlemmer. Jeg presenterer musikk derfra, men jeg har strippet antallet musikere ned til ti. Jeg har også funnet fram til noe musikk fra et bestillingsverk for litt færre musikere som den også fremfører. Dette er altså ting jeg gjorde på nittitallet, det er over tredve år siden, heelvete. 

Da er vi halvveis!
– Ja, og så har jeg også jobbet mye med kor. Nina Torske synger med noe som heter Lystgården Vokal, og lurte på om vi kunne gjøre et prosjekt sammen, som vi gjorde i fjor. Det har ballet på seg, og vi fremfører noe av musikken på lørdag. Jeg har også jobbet mye med konen min tidligere, vi har hatt masse turneer og konserter, så det måtte være med. Nå for tiden spiller jeg mest i Trøen/Arnesen Kvartett med Ole Marius Sandberg og Sigurd Steinkopf, så det er kveldens nest siste konsert, og så avslutter det hele med Bergen Big Band. Vi har laget en plate sammen som heter Norwegian Song IV, som vi spiller materiale fra. 

Det er mye musikk – hvor lang blir denne kvelden, tror du?
– Det blir jo ikke mer enn et par låter på de fleste. Når vi begynner klokka åtte, tror jeg vi er ferdige kvart over ti. Jeg håper det, for vi skal ta oss en skikkelig blaute etterpå. 

Er en sånn konsert en anledning til å tenke igjennom hele karriereløpet, eller lever man mer i nuet?
– Det dukker opp gamle minner, oj det var den gang... det er jo et slags tverrsnitt, jeg måtte bare ta noen valg og gjøre det som var mest tilgjengelig. Det var også planer om å gjøre det for fem år siden, da skulle jeg blant annet få Knut Riisnæs over også – men så kom jo pandemien, og nå er det for sent. Men da har jeg konsentrert meg om ting som foregår i Bergen. 

Og det er jo ikke så rent lite, hvordan opplever du konsertlivet i Bergen nå for tiden?
– Joda, det skjer jo en god del her. Jeg spiller mye rundt omkring, ikke bare her. Bergen Jazzforum er naturligvis svært viktig, og så har du faste klubber som Swing’n’Sweet og Jazzpotet i tillegg til mye annet. Men jeg er ikke så mye ute som jeg var tidligere, altså. Jeg har inntrykk av at de unge trives og at det er masse å finne på. 

Vi får ta en lengre prat om alt sammen snart, Dag, men i denne omgang er det jo naturlig å spørre: Er det noe du ønsker deg til bursdag?
– Hahahaha, nei! Når du er så gammel, har du alt du trenger. Jeg ønsker meg at konserten blir vellykket og at Brann slår Vålerenga før konserten.

Stian røkter helvetes bier

Foto: Erik Berg

For noen dager siden var jeg på en over tre timer lang førpremiere på Den Norske Opera & Ballett  – en minneverdig og annerledes opplevelse. Fredag er det premiere på stykket Fønix av dramatiker, poet og skuespiller Lisa Lie. Tema? Død og oppstandelse. Jepp, det er ikke småtterier.

Det spilles også lørdag og mandag – her må man altså kjenne sin besøkelsestid. Lie, som kommer fra en fin kunstfamilie som blant annet teller søsteren og den herlige cellisten Marianne Badouin Lie fra Alpaca Ensemble og Trondheim Jazzorkester, har vært sentral i alternativ norsk scenekunst dette årtusenet. Men Lisa Lie kledde sannelig å kunne boltre seg i store institusjoner også – med alt hva det innebærer av ressurser, tekniske muligheter og arbeidskraft. Det er glimrende scenografi og kostymedesign av Maja Nilsen, det er stort kor og orkester – og rystende, morsomme, groteske og fantasieggende skuespillerprestasjoner, ikke minst av Lie selv. Publikum er også med, men du slipper å dø – hver kveld er bygget rundt et ekte frivillig menneskes begravelse. Men det ender ikke der, alle i publikum kan også følge begravelsen og oppstandelsen og gravølet og badstu og de døde gudene vet hva rett utenfor ved Oslofjorden som avslutning.

Foto: Erik Berg

Det er mye stor musikk innimellom også, noe basert på kjente verker fra opera og dødsmesse-tradisjonene, knadd sammen med komposisjoner og improvisasjon fra remsekjenning og supergitarist Stian Westerhus. Som vi vet kler han litt øyesminke, men her får han omsider tatt det helt ut med scenesminke også og som medvirkende skuespiller i rollen som Røkteren. Det ble for dumt å ikke prate litt med fyren. Se også mer om stykket her. 

Fønix – det høres for så vidt  ut som et fett bandnavn fra en trønder-gitarist. Men klarer du forklare dette stykkets innhold i meget korte trekk?
— Fønix handler om et interdimensjonalt begravelsesbyrå som er en totalleverandør i begravelsessektoren. Fra aktiv dødshjelp til oppstandelse. De publikummerne som deltar har søkt til oss med et ektefølt ønske om å gjenoppstå I et annet lys I livet, og på reisen møter de blant andre Hel i Helvete og fuglen Fønix som stadig vekk brenner på bålet og gjenoppstår ren og skyldfri.

OK, bedre enn hva jeg ville klart. Hvordan kan musikk dytte kraftig visuelle og tankemessige uttrykk som dette i andre retninger – eller forsterke dem?
— Når vi har jobbet med dette stykket så har vi dannet oss en felles dimensjon hvor alt det som skapes henger sammen. Vi har åpnet mulighetene sammen, uten å skape. Og når jeg har skapt musikken, er det inn i dette universet jeg har skapt den. Når man da begynner å sette ting sammen etter hvert, så ser man at de bestanddelene man sitter med har veldig ulike farger, men de skinner i det samme månelyset. De er relevante for hverandre, uten at vi må bestemme oss for hvordan. Sånn sett har ikke jeg forsøkt å forsterke eller fordreie, men heller bare akseptere min forståelse av denne dimensjonen. Musikken får sånn sett et eget liv og en egen kraft til å definere, og står stødig for seg selv.

Lisa Lie. Foto: Erik Berg

Du har sikkert mye erfaring med å jobbe med legendariske Lisa Lie – hvordan foregår dette i praksis? Hvordan vil du beskrive henne?
— Neida, dette er første gang vi samarbeider, men jeg har jo sett mange av hennes stykker og vi bedrev kunstnerisk forskning samtidig på PhD-programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det var der jeg forsto at måten hennes å jobbe på var relevant til hvordan jeg selv tenker på musikk og lyd. Lisa har en unik evne til å akseptere og eksistere i ulike dimensjoner samtidig, har en enorm arbeidskapasitet og en sylskarp penn.

God kombinasjon. Forandret musikken du skrev seg underveis ettersom skuespillere og prøver endret din oppfatning av stykket?
— Nei, egentlig ikke, men de tingene jeg selv spiller har jeg latt bli påvirket av det som har skjedd scenisk. Det improvisatoriske er et perfekt verktøy for det, og gjør at jeg kan tøye satsene i ulike retninger, selv om orkesteret spiller det samme hver kveld. Musikken jeg har skrevet står for seg selv i den dimensjonen som er Fønix, men selv om jeg har noter har jeg frihet til å gjøre hva jeg vil, og den muligheten utnytter jeg.

Foto: Erik Berg

Det var ganske stor produksjon med mange ressurser tilgjengelig – kan du beskrive hvordan det er å ha Operakoret og Operaorkesteret til rådighet?
— De har jo på et vis levd inni hodet mitt i et års tid, så når man endelig møter musikken gjennom disse menneskene i levende live, blir det et enormt kick. Nivået er skyhøyt, og selv om det er veldig tight med øvingstid på en sånn produksjon har vi rukket å lande i det. Godt hjulpet av vår dirigent Cesar Riveros.

Du er kjent som eplebonde – men i stykket er du sannelig med av og til som Røkteren. Ga det mersmak?
— Helt klart. Etter å ha gjort tusenvis av konserter er det på tide å utfordre det formatet inn i det sceniske. Helt siden jeg så premieren på Bibalo’s Macbeth på Operaen på Youngstorget som 12-åring har jeg hatt lyst til å utforske den retningen. Dette er en slags start kanskje? Watch this space.

Yess, jeg visste det. Det er en samproduksjon med Trondheim Symfoniorkester og Bergen Nasjonale Opera, leste jeg et sted. Betyr det at stykket kan gjenoppstå senere?
— Ja! Fønix gjenoppstår lytefri og velduftende i full prakt i Trondheim og Bergen i 2027!

Kult, men før det: skjer det ellers noe musikalsk med deg utover våren og sommeren?
– Absolutt! Maja Ratkje og jeg skal spille noen konserter med vår akustiske Shakespeare-inspirerte musikk, jeg skal begynne å skrive på en hel konsert for Nynorsk Messingkvintett og SISU, og jeg skal gjøre ferdig platen med bandet mitt med Colin Stetson og Erland Dahlen med det klingende navnet 1017.

Av Filip Roshauw og Audun Vinger