JAZZPROFILEN: – Vi skal markere 20 år med musikk, mennesker og minner – en feiring av fellesskap, lidenskap og den kreative kraften som har gjort AnJazz til en av Mjøsbyens mest varige og betydningsfulle festivaler, sier festivalsjef Helene Eggen. Anjazz som åpner førstkommende fredag, markerer jubileet med en ekstra storslått utgave.
I spalten Jazzprofilen presenterer vi en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Hei Helene, hvordan står det til nå i festivalinnspurten?
– Hei! Akkurat nå er det en salig blanding av hektisk, intenst og veldig, veldig gøy og inspirerende. Det jobbes i både våken og nesten sovende tilstand med å få alt på plass – dette er jo min første festival som festivalsjef, og i tillegg feirer vi 20 år, så det er litt ekstra alt i år! Programmet er større enn noen gang med flere dager, flere konserter, nye arenaer og masse spennende samarbeid og konsepter som Jazz & Film, Jazz & Kunst og Jazz & Sauna.
Vi hadde møte med det fantastiske frivilligteamet vårt nå i helga – en gjeng som virkelig er hjertet i festivalen – og stemningen er både trygg og spent. Selv om det fortsatt er noen detaljer som skal lande, så kjenner vi alle på at vi er klare nå. Det kribler i magen og vi gleder oss helt voldsomt!
I år er det tjue år siden Anjazz startet opp. Hvordan skal dere markere jubileet?
– Det føles utrolig stort og meningsfullt å få lede AnJazz inn i jubileumsåret! Jeg er beæret over å ha tatt over stafettpinnen akkurat nå – det er så mye entusiasme og kjærlighet for festivalen i både teamet, samarbeidspartnerne og blant alle de musikkglade menneskene her i Hamar. Vi skal markere 20 år med musikk, mennesker og minner – en feiring av fellesskap, lidenskap og den kreative kraften som har gjort AnJazz til en av Mjøsbyens mest varige og betydningsfulle festivaler. Og selvfølgelig hedrer vi også hun som startet det hele – selveste Anja(zz).
Festivalgrunder Anja Katrine Tomter (til høyre) overlot roret til Helene Eggen i fjor. Foto: AnJazz.
– Jubileet feires med en ekstra storslått utgave: ti dager, ti arenaer, 23 konserter, åtte filmer. To utstillinger og to bestillingsverk av Helge Lien og Arve Henriksen/Eili Bråstad. Åpningskonsert med Lisa Nilsson 2. mai i Hamar Kulturhus som en av hele syv konserter der i år, og en lansering av en helt ny scene i samarbeid med kommunen med gratis utekonsert på Mjøsfronten 10. mai der Gabriela Garrubo skal gi oss brasilianske rytmer – denne er ikke annonsert enda og offentliggjøres først her. Og så har vi jubileumsutstilling i Kunstbanken 2.–11. mai, hvor publikum kan oppleve 20 år med festivalhistorie og uforglemmelige konsertøyeblikk gjennom kameralinsene til våre dyktige fotografer.
Det er virkelig mye flott å glede seg til på årets program, ikke minst flere store jazznavn fra regionen samt konserter og bestillingsverk med lokal forankring.
– Det er utrolig mye å glede seg til i årets program, og noe av det jeg er aller mest stolt av er hvor sterkt det lokale avtrykket er – både gjennom store navn med røtter i regionen og nye verk med lokal forankring.
Vi får blant annet urfremføringen av Helge Liens bestillingsverk My Dear Forest onsdag 7. mai på Hamar Teater, i samarbeid med Orkester Innlandet. Verket er en personlig og poetisk hyllest til barndommens skog i Moelv – og samtidig en stillferdig protest mot avskoging. Med tekst og musikk formidler Lien en dyp tilknytning til naturen, og minner oss på hvor viktig det er å bevare det vi har. Det blir en vakker, sår og engasjerende konsertopplevelse – et musikalsk klimabudskap pakket inn i skjønnhet og ettertanke. Helge Lien har en lang historie med festivalen, og det føles helt riktig at han setter sitt preg på jubileumsåret.
– En annen stor begivenhet er konserten med Silje Nergaard – en ekte Hamar-jente – som 8. mai står på scenen i Hamar Teater sammen med Orkester Innlandet. Silje er aktuell med albumet Tomorrow We’ll Figure Out the Rest, en samling nyskrevne melodiske låter inspirert av klassiske jazzstandards. Her vender hun tilbake til jazzens formspråk – det samme hun slo gjennom med i 2001 – og konserten i Hamar blir en eksklusiv del av hennes europaturné. Å få henne «hjem» til AnJazz med dette prosjektet føles stort.
Og så er vi utrolig glade for å endelig presentere Espen Berg Trio på festivalen! Espen har vokst opp i Hamar og har et sterkt bånd til byen – men dette blir første gang han spiller med trioen sin her. I tillegg får vi oppleve ham i soloformat i en helt spesiell setting: en konsert på Keith Jarretts 80-årsdag, 8. mai, etterfulgt av eksklusiv førpremiere på dokumentarfilmen Köln 75 på Hamar Kino. Filmen hadde verdenspremiere på Berlinalen tidligere i år, og forteller den dramatiske historien om hvordan The Köln Concert – et av jazzhistoriens mest ikoniske album – nesten ikke ble noe av. Vi viser også dokumentaren Keith Jarrett: The Art of Improvisation – et dyptgående portrett av Jarretts liv og kunst. At vi får knytte sammen film, konsert og lokal forankring, er noe av det som gjør årets program så spesielt.
Og er det noe på året program du selv gleder deg litt ekstra til?
– Jeg gleder meg til mye, men er ekstra spent på bestillingsverket til musiker og komponist Arve Henriksen og billedkunstner Eili Bråstad, der jazz møter visuell kunst, med audiovisuell konsert 6. mai og tilhørende utstilling «Kaipu Kotia» i Kunstbanken 8.-11. mai. Begge kunstnerne har bakgrunn fra Nordreisa i Nord-Troms, og begge jobber med sine kvenske røtter. Henriksen gav i 2024 ut albumet Kvääni, og Bråstad ofte bruker kvensk tematikk i sin videokunst. Et godt grunnlag for et spennende samarbeid. Sammen vil de invitere publikum med på en reise i tid og sted – mye mulig blir det opp mot nord. Arve og Eili deler en felles interesse for naturens abstrakte dimensjoner, kvensk identitet og eksperimentell kunst, og med dette verket ønsker de å skape et bestillingsverk som forener visuelle og auditive landskap. Prosjektet skal undersøke det usynlige båndet mellom kulturarv og samtidens kunstuttrykk, med fokus på naturens rytmer, røtter og historiefortelling som springer ut av både det personlige og det kollektive.
Og så gleder jeg meg veldig til midnattskonserten med kritikerroste Maridalen med venner på Gullkorn Ølbar fredag 9. mai. Røhnegården fra 1850 danner en helt unik og intim ramme rundt musikken deres – varm, akustisk og nær. Det blir en helt spesiell stemning og et av de øyeblikkene man bare vil synke inn i og bli værende i.
Dere har også et spenstig sideprogram. Blant annet kan friskuser starte dagen med sauna og et bad i Mjøsa. Det er kanskje en god start på dagen for festivalsjefen også?
– Ja, det er faktisk den perfekte starten på en festivaldag – og ekstra stas er det mandag 5. mai når vi åpner Jazz & Sauna med et lite «band i badebukse», der to av våre styremedlemmer stiller sporty opp! Dette er et konsept jeg har drømt om lenge – en leken kombinasjon av to av mine egne lidenskaper: jazz og sauna. Jeg er utrolig glad for at vi har fått det til gjennom et strålende samarbeid med Float Sauna i Hamar. Fra mandag til fredag, 5.–9. mai, kan man starte dagen med dampende sauna, et forfriskende Mjøsbad og jazz over høyttalerne – en helt spesiell måte å komme i festivalstemning på. Og som en ekstra hyggelig detalj: mine foreldre, som er entusiastiske både for jazz og sauna, stiller opp med nybakte boller og kaffe til alle morgenfriske jazzgjester. Det er akkurat så ujålete, varmt og livsbejaende som AnJazz skal være!
Jazz & Cocktail er et av konseptene under AnJazz. Her har festivalsjefen tatt med seg jobben til intimscene på Apothekeria.
Det er ganske nøyaktig ett år siden du ble ansatt i AnJazz, og jubileumsutgaven er første festival du har programmert. Hvordan har du satt ditt preg på årets festival?
– Det føles ganske spesielt å markere ett år som festivalsjef med akkurat denne jubileumsutgaven – min aller første festival med fullt programansvar. Jeg har ønsket å skape en festival som både hedrer historien og kjerneverdiene i AnJazz, og samtidig åpner opp for nye uttrykk og opplevelser. Programmet i år bærer preg av nettopp det – en balanse mellom det velkjente og det nyskapende, med større tverrkunstneriske satsninger og et bredere internasjonalt blikk.
Jeg er utrolig glad for at jeg allerede i år har fått realisert noen av de drømmene jeg hadde da jeg startet – som samarbeidene med Kunstbanken og Hamar Kino. Gjennom prosjektet Jazz & Kunst presenterer vi bestillingsverket av Arve Henriksen og billedkunstner Eili Bråstad – en audiovisuell konsert og utstilling i Kunstbanken senter for samtidskunst.
Jazz & Film-delen har også vokst seg stor, med hele åtte filmer på programmet – tre norske premierer, én førpremiere, og en rekke sterke dokumentarer som gir publikum et nært møte med noen av jazzens mest legendariske navn. Filmene lar deg ikke bare se, men virkelig føle musikken.
Nytt i år er også at vi tar i bruk klubbscenen i Hamar Kulturhus, og i forlengelsen av filmprogrammet presenterer vi en helt spesiell konsertopplevelse: Nils Berg Cinemascope. Der møtes musikere fra hele verden – via video – i en levende og grenseløs forestilling som forener digitalt og akustisk i sanntid. Det blir virkelig en konsert utenom det vanlige!
Yilian Cañizares. Foto: Franck Socha
– En annen viktig retning for meg har vært å åpne opp for mer verdensjazz, og der er samarbeidet med MaiJazz og konserten med Yilian Cañizares et klart høydepunkt. Hun er et unikt talent fra Cuba, bosatt i Sveits, som kombinerer klassisk, afro-cubanske rytmer og jazz med en nærmest utenomjordisk tilstedeværelse – både som fiolinist og vokalist. Hennes musikk bærer en dyp respekt for røttene samtidig som den peker fremover, og hun tilfører festivalen en sjelden kraft.
Og så – en liten drøm som nå går i oppfyllelse: utescenen på Mjøsfronten! Med strandbar og street food-boder ligger det til rette for en ny møteplass for musikk, sommerstemning og folkefest. Her får vi besøk av Gabriela Garrubo og hennes trio – en norsk-brasiliansk perle med Hamar-blod i årene, som elegant smelter sammen skandinavisk jazz med brasiliansk musikkarv og moderne produksjon. Den perfekte konserten på en festival som strekker seg fra det nære til det globale!
Du overtok sjefsstolen fra grunderen selv, selveste Anja. Hvordan føler du at du har blitt tatt imot av festivalen og i Hamars kulturliv forøvrig?
– Jeg har blitt utrolig godt tatt imot – både av Anja selv, styret, de frivillige, og hele det fantastiske kulturmiljøet i Hamar. Fra første dag har jeg kjent på en varme og raushet som har gjort at jeg virkelig har følt meg hjemme i både AnJazz og Hamar. Og nå har jeg flyttet hit! Det er en by med åpne dører og stor entusiasme, noe som har resultert i mange nye og spennende samarbeid. I år har vi for eksempel knyttet bånd med aktører som Hamar Kino, Kunstbanken, Apothekerias Jazz & Cocktail, Gullkorn Ølbar, Mjøsfronten og Vinyl & Kaffe. Den gode energien og viljen til å få til noe sammen har vært helt avgjørende – og veldig inspirerende.
Helene og frivilligteamet. Foto: AnJazz
Avslutningsvis, har du en konsertanbefaling, med unntak av AnJazz-programmet selvfølgelig?
– Dina Ögon på MaiJazz eller Moldejazz – det er en konsert jeg virkelig gleder meg til! Hvis det var ett band til jeg gjerne skulle hatt med i årets AnJazz-program, så er det nettopp dem. Det svenske sjarmerende bandet har funnet en helt egen lyd som krysser grenser mellom pop, rock, soul og jazz – en slags glitrende miks av 80-talls synthpop og moderne indie, pakket inn i varme, groovy og ofte litt melankolske arrangementer. Musikken deres er både lett og dyp på samme tid. Bandet selv beskriver det så fint: “et kjærlighetsbarn mellom Fleetwood Mac, Khruangbin og obskure Motown b-sider” – og det oppsummerer ganske godt hvorfor de treffer så bredt, men likevel føles så unike. Dina Ögon er det perfekte festivalbandet!
Og en plateanbefaling?
– Nå om dagen går det mye i den nye plata til Bugge Wesseltoft AM ARE (2025). Det er en dynamisk og inspirerende utgivelse som virkelig har satt seg hos meg – den beveger seg elegant gjennom ulike jazzuttrykk og generasjoner, og føles både moderne og tidløs på samme tid. Et musikalsk overskudd som smitter. Det er både sårbart og lekent, og lydbildet spenner fra det elektroniske og klubbnære til det varme, akustiske. AM ARE har allerede rukket å bli en ny favoritt, og det gjør det ekstra stas at Bugge runder av AnJazz 2025 med nettopp dette prosjektet – etterfulgt av det fantastiske bandet Lilja Extended – på lørdagen der Bugge også er med.
Arve Henriksens kvenskinspirerte album Kvääni (2024) er en gripende, vakker og helt særegen lytteopplevelse. Albumet tar utgangspunkt i Arves kvenske røtter og skaper et lydlandskap som både føles eldgammelt og helt nytt på samme tid. Det er meditativt, eksperimentelt og dypt personlig – en slags musikalsk reise gjennom identitet og tilhørighet, med hans karakteristiske trompettone som en slags fortellerstemme. Jeg anbefaler det på det varmeste til alle som er nysgjerrige på hvor grensene for jazz – og for musikkuttrykk generelt – kan gå.
Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til Getz/Gilberto-albumene fra ’64 og ’76 – de er rett og slett tidløse og uimotståelig stemningsfulle. Perfekte som musikalsk oppvarming til bossa nova-delen av årets filmprogram på AnJazz, hvor vi retter blikket mot Brasil og den musikkstilen som trollbandt en hel verden. Vi viser “Where Are You, João Gilberto?” (2018) – en poetisk og mystisk dokumentar som følger jakten på den sky bossa nova-legenden, som forsvant fra offentligheten i flere tiår. I tillegg viser vi “Miúcha – The Voice of Bossa Nova» (2022), en gripende og vakker film om Miúcha – sangerinnen, kunstneren og kvinnen som lenge ble sett først og fremst som João Gilbertos kone, men som selv bar på et enormt musikalsk talent og et rikt kunstnerliv. To filmer som virkelig kaster nytt lys over bossa novaens historie – og gir klangbunn til musikken mange av oss elsker.