For fem år siden åpnet landets første vgs-tilbud for jazz og improvisert musikk ved Molde videregående skole. Nå nærmere det seg søknadsfrist for neste skoleår, og Molde vgs. ønsker seg flere søkere fra hele landet.
Landslinje for jazz ved Molde videregående skole er landets eneste spesialiserte vgs-tilbud for jazz og improvisert musikk, og skolen har det nasjonale ansvaret for å tilby utdanningsprogram for musikk, dans og drama med fordypning i jazz. Siden de startet opp i 2018 har de hatt elever fra Kirkenes, Harstad, Tromsø, Sarpsborg, Østerdalen, Trondheim og Oslo, men foreløpig er det fortsatt overvekt av elever fra egen region. Nå håper de på flere søker fra andre kanter, innen søknadsfristen for videregående utdanning 1. mars.
Jazzkoordinator ved skolen, Anita Gjørven, forteller at søkere ikke trenger spesielle forkunnskaper innen jazz, det viktigste er interessen og ønsket om å utvikle seg innen improvisasjon og samspill. På Landslinja for jazz kan elevene få utfolde seg musikalsk og får undervisning i blant annet gehørbasert metodikk, improvisasjon, samspill og jazzteori.
– Kombinasjonen av flere undervisningsarenaer gir et variert tilbud med høy kvalitet som elevene vokser veldig på. Det er unikt at så mange jazzinteresserte ungdommer er samlet på én videregående skole. De spiller mye sammen, også utenfor skolens regi, forteller Gjørven.
Elevkonsert under Moldejazz. Foto: Ole Bjørn Steinsvik/Moldejazz
Godt samarbeid med regionale jazzaktører
Skolen jobber tett med lokale og regionale aktører som blant annet Moldejazz og Storyville Jazz Club, som gir elevene mange spennende muligheter utenfor undervisning.
– Under Moldejazz arrangeres en egen workshop med elevene på landslinja, som avsluttes med konsert som en del av Moldejazz sitt offisielle program. Workshopen ledes av en eller flere profesjonelle musikere fra det norske jazzmiljøet, nye hvert år, sier Gjørven. Elevene får også mulighet til å spille konserter i Alexandraparken på dagtid under festivalen, og de får mulighet til å bli med i Jazzlogen, Moldejazz sin gateparade.
Byens helårsarrangør, Storyville Jazz Club, er også dyktig på å involvere elevene. Jazzklubben bidrar blant annet med workshops og mesterklasser til jazzlinja, med artister fra eget program. Elevene kan også få bidra inn i klubbens styre og være med på å utforme konsertprogrammet, og de får tilbud om å spille selv på klubbens jazzcafeer.
– Også de andre jazzklubbene i fylket er ivrige på å gi ungdommen en arena å spille på. Det motiverer til at elevene danner egne band/ensemble, og gir dem praktisk erfaring med å skaffe og organisere spillejobber, og å opptre for publikum, forteller Gjørven.
Foto: Molde videregående skole
Bred undervisningskompetanse
Molde kulturskole er landslinjas nærmeste samarbeidspartner, og den ukentlige undervisningen ivaretas av kulturskolelærere med høy kompetanse innen jazz.
– Utenfor Molde er NTNU vår aller største samarbeidspartner, og deres læringsmetodikk er grunnlaget for vårt undervisningstilbud. Fire ganger i året kommer lærere derfra hit og underviser, og to ganger i året drar elevene til Trondheim og besøker jazzlinja der. I tillegg til jazzundervisning får de da også blitt kjent med hvordan jazzlinja på NTNU fungerer og kommet i kontakt med studenter som går der, sier Gjørven. Erfaringene fra landslinjas første kull, viser at flere søker seg videre til jazzlinja på Sund folkehøyskole, og til høyere utdanning for jazz ved NTNU og NMH.
Undervisning under NTNU-besøk. Foto: Molde videregående skole
Tett oppfølging av tilreisende elever
Skolen er klar over at det kan virke både skummelt og utfordrende å flytte langt hjemmefra i så ung alder: – Vi har høy bevissthet omkring elevenes psykososiale situasjon når de flytter hit til Molde fra andre steder i Norge. Skolen har blant annet et miljøteam som passer på at hybelboere har det bra i hverdagen. De arrangerer sosiale fellesaktiviteter, og har god kontakt med hver elev. Vi har også faste avtaler med huseiere tilknyttet byens øvrige kulturliv, og som tilbyr hybler spesielt for landlinjeelevene. Elever som bor langt hjemmefra blir i tillegg normalt koblet til en voksen fadder/fadderfamilie, forteller Anita Gjørven.
– I tillegg er det sosiale miljøet på musikklinja veldig godt, og mange bruker store deler av fritiden sin sammen med medelever i blant annet korps, jazzensembler, egne band eller bare generelt samvær i kulturskolen sine lokaler, avslutter hun.
