Hvordan finner teksten sin plass i et lydlandskap hvor det er ganske mye å snuble i? Sist uke fikk Skiensjazzdraget høre et ekstraordinært musikalsk format da Torun Eriksen og Oslo jazzensemble urfremførte sangsyklusen Lydogram. Senere i oktober står Oslo, Moss og Arendal for tur.
Tekst: Karoline Ruderaas Jerve
Ja, jeg kalte det faktisk ekstraordinært, for det er ikke ofte låtskrivertradisjonen smelter sammen med moderne scandijazz på denne måten. Matchmakinga her er dog ikke noen nyhet.
Til åpningen av en pandemitilpasset Oslo jazzfestival i 2020 skrev nemlig Torun Eriksen fire låter med norske tekster for Oslo jazzensemble. (Se opptak i NRK tv her.) Det var en forsmak på det som seinere skulle bli til sangsyklusen Lydogram.
– Samarbeidet kommer jo ikke helt ut av det blå, forteller komponist og musikkskaper Torun Eriksen.
– Anders Eriksson, som er produsent for Oslo jazzensemble, tok initiativ til vårt samarbeid tilbake i 2017. Erlend Skomsvoll arrangerte mine gamle låter, og vi spilte vår første konsert på Kongsberg jazzfestival det året. Siden har vi gjort 25 konserter over hele landet, laget liveplate i Tyskland, og nå er vi i gang med en ny turné med mine originalskrevne sanger.
Fantastisk og krevende
Hun betegner det som et fantastisk og krevende format å jobbe i – å prøve å få sanger med tekst til å møte et stort ensemble. Låtene kunne selvfølgelig blitt arret i en utgave som ikke utfordret noe. Lydogram blei etter hvert til sju låter, med musikk og norske tekster av Eriksen, arrangert av bandets saksofonist Martin Myhre Olsen – en heftig og spenningsfylt prosess.
– Hvis man prøver å strekke ut sangformatet og prøver å møte moderne instrumentaljazz … det blir noen morsomme og rare og kjempefine utfordringer av det. Endelig har vi klart å gjøre det til en helaftens konsert, som vi ønska oss veldig.
Sist uke besto av lange og krevende prøver for å sette ting sammen, og få ting til å sitte. Eriksen forklarer hvorfor hun kaller det fantastisk og krevende.
– Jeg har skrevet sanger i over tjue år. Det er et veldig fint format, men som har sterke tradisjoner til en form hvor folk forventer noe. Og forventningene er også i meg – kanskje det egentlig handler om hvorvidt sangen oppleves å være tilgjengelig?
Låtskriving som fag
I tillegg til å skrive og spille egen musikk, er Eriksen til daglig førsteamanuensis i sang og låtskriving ved Universitetet i Agder.
Hva slags analytisk tilnærming har du til låtskriving?
– I musikkvitenskap og artistic research er låtskriving fortsatt et ganske ungt tema. Jeg brenner for at sangskriving som kunstform skal løftes både innen høyere utdanning, vitenskapelig- og kunstnerisk forskning, og utøving, og at vi kan se og snakke om disse feltene i sammenheng. Jeg og Kari Iveland startet i 2020 forskningsgruppa «Låtskriving og Produksjon». Jeg er leder for den, og hun ferdigstiller for tiden sin PhD, og blir en av de første som behandler låtskriving fra et innsideperspektiv. 9. og 10. november skal vi ha vårt første symposium om låtskriving på Universitetet i Agder: Dialogues on Songwriting: Creativity, Methods and Contexts. Vi har fått inn masse abstracts inn og fantastiske keynotes. Det blir spennende!
Dette prosjektet blir derimot et arbeid med en storform og et materiale som vanligvis opptrer på en annen måte.
– Og teksten er nok det vanskeligste. Den skal liksom finne sin plass i et lydlandskap hvor det er ganske mye å snuble i. Mange muligheter for at det ikke er plass til den. Både for sangeren som skriver den og er opptatt av det tekstlige i musikken, og for de som lytter.
For Eriksen er det en dragkamp mellom vers- og refreng-tradisjonen og den mer frie storformen som hun vil prøve å være i, uten å forlate sangkonseptet.
– Å skrive for Oslo jazzensemble er en utrolig flott måte å få lov til å utforske det her. Tørre å gjøre noe hvor man ikke kan være helt sikker på hva utfallet blir. Det er viktig å våge å være i et risikorom.
Er arbeid med tekst underkjent i norsk jazz?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er vel mer hva slags og hvilke konstellasjoner … hva tekst inviterer av lyd til seg. Hvor mye informasjon tåler vi før fokuset blir dratt … Men jeg opplever at tekst legger noen føringer som er veldig lett å bøye seg for. Jeg er opptatt av å lage plass rundt det. Det er liksom slik at tekst vil ha særbehandling.
Du skiller mellom tekst og stemme?
– Det er jo veldig interessant, og det kan hende at jeg lager et skille nå som handler om disse tekstene. Kan hende jeg er mer var på det nå. Kanskje det er det at når man prøver å krysse noe, så får man en potensiell uforløsthet som egentlig kan bli fantastisk, men som jeg ikke ville forholdt meg til hvis jeg sang en standardlåt.
Er det mindre merkelig med lyden av stemmen nå fordi den har fått en mer naturlig plass i moderne storbandmusikk, eksempelvis med Trondheim Jazzorkester hvor Sissel Vera Pettersen og Kirsti Huke glir sømløst inn med resten?
– For meg er ikke lyden av stemmen i store ensembler fremmed eller rart generelt. Utfordringen gjelder min stemme og meg som formidler og musiker i et stort jazzensemble. Jeg tror idéen om hva en sang er og skal være, raskt setter oss litt på prøve hvis sangen skal veldig mange steder og for eksempel går langt fra det lyriske.
Hun sier det er en kollisjon mellom tradisjoner.
– Dette utvidede sanger-prosjektet mitt er noe jeg bare må drive med. Hvor stor eller liten kan en sang være? Hvor mye eller lite bevegelse tåler den før vi ikke lenger tenker på den som en sang.
Eriksen har akkurat lagd ei ny plate som kommer ut til våren. Hun er ikke mindre opptatt av tekst og lyd der, men det er rett og slett færre lydkilder.
– Kan du si noe mer om materialet til Lydogram?
– Det er jo en syklus som driver og prøver å få tak i noe dypt menneskelig i det å være i hverandres nærhet og IKKE i hverandres nærhet. Og den strevsomme dynamikken der.
Lydogram til folket
Ad urpremieren sier Eriksen at det var deilig å få gjort materialet i sin helhet, selv om det er en konsentrasjonsøvelse. Ekstra spesielt var det også å ha premiere i nettopp Skien – byen hun har vokst opp i og rundt.
Utover i den neste måneden spilles Lydogram på ulike spillesteder på Sørøstlandet. 20. oktober er de å finne på Victoria Nasjonal jazzscene, 21. oktober hos Moss jazzklubb og 26. oktober på Arendal Jazzklubb.
Oslo jazzensemble & Torun Eriksen – Lydogram
Torun Eriksen – vokal, komposisjoner/tekster
Frank Brodahl, Marius Haltli, Anders Eriksson – trompet
Even Skatrud, Nilas Granseth – trombone, Ingrid Utne – basstrombone
Martin Myhre Olsen (musikalske arrangementer), Atle Nymo, Kasper Skullerud Værnes, Tina Lægreid Olsen – saksofon, fløyte, klarinetter
Jens Thoresen – gitar
Kalle Moberg – akkordeon
Anders Aarum – tangenter
Geir Kristian Breivik – bass
Børre Flyen – trommer
Thor Ivar Lund – lyddesign
Skiensjazzdraget, Ibsenhuset, 5 okt
Nasjonal jazzscene, 20. okt
Moss jazzklubb, Samfunnshuset, 21. okt
Arendal jazzklubb, 26. okt
Oslo jazzensemble drives av Østnorsk jazzsenter med tilskudd fra Norsk kulturfond. Det norske komponistfond har gitt komposisjonstilskudd til Lydogram.
