I forbindelse med det europeiske samarbeidsprosjektet Constellations, reiste den belgiske saksofonisten Mattias De Craene til Norge for å bli kjent med jazzmiljøet her. Den norske og belgiske jazzscenen har mye til felles, mener De Craene, etter besøk i både Oslo og Bergen.
Som én av ni organisasjoner er Norsk jazzforum partner i Europe Jazz Network-prosjektet Constellations, et samarbeid som skal bidra til å løfte musikere med internasjonale ambisjoner. Ni europeiske musikere er plukket ut og får reise på utveksling til hvert sitt land. Norske Kjetil Mulelid valgte seg Nederland, og belgiske Mattias De Craene reiste til Norge et par uker i mai for å bli kjent med jazzmiljøet her.
Constellations konsentrerer seg om oppbygging av kontaktnettverk. Både musikerne og representanter fra organisasjonene drar på utveksling til hverandre hvor de blir introdusert for jazzmiljøet, drar på arrangement, møter andre musikere og aktører. De diskuterer behov, vilkår og samarbeid på tvers av landegrenser. Deltakerne har allerede vært samlet under Jazzahead i Bremen og i Paris, og til høsten treffes de igjen på European Jazz Conference i Marseilles.
– Vanligvis er jeg ikke noe særlig tilhenger av disse greiene, fordi det alltid føles ut som det er press på oss musikere, men her er hovedfokuset nettverk. Og det tror jeg er veldig viktig for musikere. Særlig når man drar til utlandet, forteller Mattias De Craene.
Han besøkte Norge i mai, og guidet av Roy Jahrn Holtan fra Norsk jazzforum, tok han blant annet turen til Nutshell og Nattjazz hvor han fikk møte plateselskap, musikere og andre aktører. Jazzinorge.no tok en prat med Mattias om oppholdet.
Fra venstre: Kjetil Mulelid, Mattias De Craene og Roy Jahrn Holtan. Foto: Privat.
Hvordan har turen din til Norge vært?
– Veldig bra, jeg liker Norge godt. Jeg har vært der to ganger tidligere, i Senja. Jeg tror det var fem eller seks år siden.
På Kråkeslottet?
– Ja. Det var veldig fint. Jeg elsker naturen der. Vi lagde en kortfilm. Det var magisk å bli kjent med Norge. Virkelig et magisk sted. I tillegg kjenner jeg til noen store musikere fra Norge, de hører til en retning i det norske jazzmiljøet, som var de første musikerne jeg ble kjent med: Scorch Trio, Stian Westerhus, Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Arve Henriksen. Sånn badass, scorched jazz, type musikere. Digger den energien. Ganske mørkt synes jeg, noe jeg også liker. Og nå når jeg var i Norge igjen, i Oslo og Bergen, hadde jeg et utrolig fint opphold. Det mener jeg virkelig. Men regnet suger, selv om det også lager en slags stemning. Hver gang jeg hadde fritid, dro jeg opp til de små fjellene som ligger rundt, med kamera for å ta bilder. Jeg forsøker alltid å ta bilder når jeg reiser.
Mattias De Craene tar bilder på Bergensbanen. Foto: Roy Jahrn Holtan.
Ja, jeg så du hadde tatt noen fine bilder av naturen
– Det er en måte for meg å fange tilværelsen min på. Det hjelper meg å finne inspirasjon. Også i musikk. Jeg elsker å være kreativ, også når jeg er lat, og jeg er ofte lat. Jeg liker å roe ned tempoet, og ta bilder gjør det for meg. Å gå rundt med et kamera endrer persepsjonen min.
Så hva skjedde på Nutshell?
– Det som skjer på Nutshell, blir på Nutshell selvfølgelig. Hehehe. Neida, men det var en glimrende mulighet for min del. Nutshell, som du vet, er en «showcase»-festival bare for profesjonelle. Altså, vi er alle profesjonelle, men det er musikere, og så er det de profesjonelle: arrangører, promotører, bookingagenter, managers og andre. Det var en veldig fin gjeng, jeg tror vi var 20 stykker fra hele verden.
Først og fremst så dro vi på konserter sammen. Snakket om konserter, spiste mat og gikk turer. Jeg fikk noen verdifulle kontakter, på et menneskelig nivå, men også på et musikalsk nivå. Noen plateselskaper for eksempel, som jeg ikke ville hatt mulighet til å møte ellers på en sånn måte, veldig uformelt. Det hjelper. Alt handlet om musikk.
John Ho og Mattias De Craene nyter utsikten. Foto: Roy Jahrn Holtan.
Etter å ha vært i Norge, kan du sammenligne den belgiske og norske jazzscenen?
– Jeg så en retning av jazz på Nutshell, som jeg ikke kjente til fra Norge. Og jeg synes at Belgia og Norge har mye til felles, vi ser også opp til norske musikere her. Jeg må nok oppholde meg lenger i Norge for å bli bedre kjent med flere musikere for å gi et godt svar. Det tar litt tid å utforske et musikkmiljø.
