Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Jørn Harald Størkson

Etter 13 år som daglig leder av Sørnorsk jazzsenter, trer Jørn Harald Størkson av om et par uker. Her forteller han blant annet om jazzsentrets arbeid for musikklivet i regionen, samt bygging av lydisolert øvingsrom og andre spennende planer for den nye pensjonisttilværelsen.

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Jørn Størkson

– Hei Jørn, hvordan går det med deg?
Det går fint. Sommeren er kommet for fullt og solen skinner. Det er riktignok en litt spesiell tid for meg i disse dager. Jeg er inne i mine siste to uker som daglig leder i Sørnorsk jazzsenter og er på vei inn i pensjonist-tilværelsen – eller er i ferd med å bli statsstipendiat, som avtroppende styreleder i jazzsenteret, Ragnar Nilssen, kalte det da han ble pensjonist. Blir en smule vemodig også når jeg tenker på alle de fine folkene jeg har blitt kjent med gjennom denne jobben, og som jeg ikke kommer til å ha samme kontakt med i hverdagen fremover. Det blir helt sikkert et savn, men jazzmiljøet vil jeg naturligvis veldig gjerne være en del av fremover også.

– Kan du fortelle oss hva det innebærer å være leder for Sørnorsk jazzsenter?
Først og fremst innebærer det å hjelpe frem utviklingen av jazzmiljøene i regionen og gjøre jazzens plass i kulturlivet godt synlig. Det betyr å støtte opp om det som fungerer godt og ha et blikk for hva regionen har behov for å utvikle. For å lykkes med det, er det avgjørende å ha god kontakt og dialog med musiker- og arrangørmiljøene. De ulike delene av jazzmiljøet må oppleve at arbeidet vårt har betydning for dem, og at jazzsenteret er en tilgjengelig, god og nyttig samarbeidspartner. Jazzsenterets styre er daglig leders oppdragsgiver. Strategiplanen vår som nettopp ble fornyet, er grunnlaget for arbeidet, prioriteringer og valg av prosjekter. Vi har en liten administrasjon og et styre med dedikerte og særdeles jazzinteresserte medlemmer. En betydelig del av det administrative arbeidet består i å skaffe midler nasjonalt og regionalt til drift og prosjekter. Arbeid med søknader og rapporter er altså en vesentlig del av det å være daglig leder. Samarbeidet med Norsk jazzforum og de fire andre jazzsentrene er også av stor betydning faglig og interessepolitisk.

– Du har blant annet jobbet for støtteordningene til Sørnorsk jazzsenter og plasseringen av jazzsenteret i Arendal. Hvordan håndterte du disse utfordringene? Og vil du fortelle litt om hvordan det er å jobbe med jazz kulturpolitisk?
Sørnorsk jazzsenter var lokalisert i Arendal da jeg ble ansatt som daglig leder i 2010. Telemark var nettopp blitt en del av Sørnorsk-regionen og i 2020 ble regionen utvidet med Vestfold. Geografisk ligger Arendal sentralt plassert. Det er praktisk. Samtidig er det viktig å være synlig også andre steder i regionen gjennom musiker- og klubbmøter, klubb- og festival-besøk, deltakelse på konferanser og seminarer, med mer. Jeg håper det har ført til at musikere, klubber og festivaler opplever at det har vært lett å ta kontakt med Sørnorsk jazzsenter.
Kontakten med fylkene er viktig, spesielt kulturadministrasjonene. Det samme gjelder på kommuneplan i en del sammenhenger. Jazzsenteret er involvert i arbeidet med kulturpolitiske regionplaner gjennom høringsinnspill og gjennom den løpende dialogen med administrativ og kulturpolitisk ledelse. Det gjøres mye arbeid for utviklingen av kulturlivet regionalt. Men det hadde selvfølgelig vært ønskelig med romsligere kulturbudsjetter på alle nivåer. For egen del har det nok vært mer dialog med det administrative miljøet enn med det politiske.
Kulturpolitisk er arbeidet med å bedre de økonomiske betingelsene for det frie feltet, frilansmusikere og de store regionale jazz- og vokalensemblene høyt prioritert av Norsk jazzforum og alle de regionale jazzsentrene. Det arbeidet må gjøres parallelt nasjonalt og regionalt. Det gjelder å få formidlet hvor viktig og riktig dette er til det politiske miljøet, og på en sånn måte at det blir like opplagt for politikerne som for oss å få gjort noe med det. Vi gir oss aldri.

– Hvordan er det å kombinere dette med booking og arrangering? Går de hånd i hånd, eller byr det på utfordringer?
Det går fint å kombinere interessepolitisk arbeid og produksjonsarbeid, selv om det kan være en utfordring i forhold til ressurser av og til. Nå har Sørnorsk jazzsenter endelig fått på plass en liten fast produsentstilling på 20 prosent i tillegg til daglig leder-stillingen. Det er en beskjeden, men viktig økning. Jazzsentrene er produserende enheter, turnéproduksjonen er en sentral del av Sørnorsk jazzsenters virksomhet. Den er av stor betydning både for musikere i og utenfor regionen, og for regionens jazzklubber. I 25-års jubileumsheftet vårt som ble lansert på Njfs landsmøte i Skien i april, har vi med en komplett liste over turnéene vi har produsert siden etableringen i 1998 og frem til i dag. Den listen har vi grunn til å være stolt over, synes jeg. Det er veldig mye jazz av høy kvalitet som har blitt presentert på klubbene gjennom disse turnéene.

– Midt oppi alt dette spiller du også trommer for bandet Decoy. Får du du tid til å spille trommer? Har du noen prosjekter på gang som utøvende musiker?
Først må jeg ile til og kommentere at jeg er en enkel, men glad amatørtrommis som befinner seg i en helt annen divisjon enn de mange fantastiske musikerne jeg får oppleve på konserter rundt omkring. Når det er sagt, er det stas å spille i Decoy sammen med gode venner. Vi har konserter såpass sjeldent at det alltid er med skrekkblandet fryd for meg. Det blir en konsert i Arendal jazzklubb til høsten, så nervøsiteten er allerede begynt å bygge seg opp….. Nå når jeg blir pensjonist, skal jeg endelig realisere en minst 10 år gammel plan om å lage lydisolert øvingsrom i kjelleren. Nå har jeg sagt det til såpass mange at jeg er nødt til å få det gjort. Da blir det både tid og rom til å spille så mye jeg vil. Skulle jo gjort det for 50 år siden, men det er forhåpentligvis mulig å lære seg noe fremdeles. Jeg har forresten fått fire trommetimer med Bruce Rasmussen i avskjedsgave fra instruktørene i Sørnorsk Ungdomsstorband. Her forleden fikk jeg også en time med Audun Kleive i gave av Scheen Jazzorkester når bandet skal ha konsert i Arendal i november. Veldig hyggelig og veldig stas begge deler. Det er bare å takke og bukke.

– Nå som du slutter som daglig leder for Sørnorsk jazzsenter, hva er planene dine fremover? Fortsetter du å være involvert i jazzen?
Jeg er styremedlem i Nasjonal Jazzscene og har vært det i noen år. Det har vært lærerikt og inspirerende å være involvert i en kunstnerisk og organisasjonsmessig så veldrevet virksomhet. Jeg ble valgt inn som varamedlem i Njfs styre på landsmøtet i april. Det blir både interessant og spennende. Så er jeg fortsatt aktiv i Arendal jazzklubb som styremedlem med bookingarbeid som en del av mine oppgaver. Heldigvis gjør dette at jeg kommer til å være involvert i jazzmiljøet videre.

– Er det en konsert du skal/vil dra på i nær fremtid?
Konsertbesøk på Parkjazz i Skien står på sommerprogrammet. Det samme gjør Mandaljazz der vårt eget Sørnorsk Ungdomsstorband også skal spille.
I slutten av juli får jeg med meg Trondheim Jazzorkester & Gurls på Canal Street i Arendal. Det blir stas. Jeg må forresten føye til at jeg var på den lille festivalen Terrassejazz på Evje tidligere i juni og fikk blant annet med meg en super konsert med Andreas Røysum Ensemble og gjestevokalist Fieh.

– Har du en plate du kunne anbefalt?
Her er det jo skummelt mye å velge mellom, og jeg klarer ikke å begrense meg til bare en.
Mens jeg venter på ny plate med Gard Nilssens Supersonic Orchestra og live-plate med Scheen Jazzorkester & Cortex, vil jeg trekke frem en relativt ny utgivelse med musikere fra sørnorskregionen: Hvitt, utgitt på Nye Nor i 2022. Bandet består av Eirik Dørdal – trompet og komposisjoner, André Kassen – saksofon, Øyvind Nypan – gitar, Lars Andreas Haug – tuba og Trygve Tambs-Lyche – trommer.
Marius Nesets solo saksofon-album, A New Dawn, kan også anbefales på det varmeste.
Til sist en litt eldre favoritt som jeg med ujevne mellomrom stadig kommer tilbake til: Rhythm Method med Andy Sheppards Big Co-Motion Band utgitt på Blue Note i 1993 med et elitelag av engelske musikere. Sjekk ut den.
God jazz-sommer til alle, og heia Brann.

Fra forsiden

Now's the time

NTT: Jazzjam House Rules

Tullkattesnutene tar med barn ut i verden, Audun Ellingsen knipser klingende jazzmynt, ferske videoer, bookingnyheter og konsertinntrykk pluss et Jazznytt-intervju med Amalie Dahl!

Nyhet

Tysk prestisjepris til Bendik Giske

Bendik Giske ble nylig kåret til årets artist under German Jazz Prize. En saksofonist og komponist som kontinuerlig flytter grensene, uttaler juryen i sin begrunnelse.

Meld deg på vårt nyhetsbrev