Kryss fingrene og kryss av i kalenderen: Etter en lang koronaforsinkelse gjenoppstår samarbeidet mellom Oslo jazzensemble og Maria Schneider på fem konserter i Norge i august.
Med Data Lords, den amerikanske komponisten og dirigentens dobbelt Grammy-vinnende mesterverk på repertoaret, blir det konserter ved Varangerfestivalen i Vadsø 10. august, deretter Tromsø Jazzfestival, Sildajazz i Haugesund og Oslo Jazzfestival. I Oslo er det også planlagt en «artist talk» mellom Schneider og medlemmer av OJKOS – Østnorsk jazzsenters orkester for unge komponister og utøvere i etableringsfasen. 17. august avsluttes så turneen med konsert og kulturpolitisk aktivitet i Arendal under Arendalsuka, det årlige sommerjippoet for politiske beslutningstakere og lobbyister på alle nivåer.
Vil bli hørt
Anders Eriksson, produsent for Østnorsk jazzsenter og trompeter i Oslo jazzensemble, legger ikke skjul på at han, Maria Schneider og ensemblet har ambisjoner om å bli hørt også utenfor selve konsertsalen.
– Data Lords er jo Marias kunstnerisk sterke protest mot teknologigiganter som Google, Apple og Microsoft – the data lords – og den tvilsomme rollen de spiller i forhold til både kunstnere, rettigheter, nyskaping, mangfold og ikke minst publikum, sier Eriksson. – I Arendal kommer vi til å ha et arrangement der Maria og Bendik Hofseth skal samtale om denne bakgrunnen for Data Lords, og disse problemstillingene tangerer også en annen aktuell kulturpolitisk sak i Norge, underfinansieringen av det frie feltet. Under Arendalsuka inviterer Norsk jazzforum som del av Arrangørforum, fagforbundet Creo og NOKU, (Norsk kulturforum, interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner) til politisk debatt om finansieringen av det frie feltet, og samtalen mellom Maria og Bendik blir en slags intro til dette. Nett-gigantene er kommet for å bli, det får vi ikke gjort så mye med. Men for å kunne skape alternativer til algoritmenes flom av gjentakelser, er det frie musikkfeltets kår og muligheter svært viktige. Spesielt i et lite land som Norge.
PRODUSENT OG TROMPETIST: Anders Eriksson ser fram til en ny runde i det hittil overmåte vellykkede samarbeidet mellom Oslo jazzensemble og Maria Schneider. Foto: Terje Mosnes.
– Blir dere hørt i det politiske mylderet i Arendal?
– Etter Arendalsuka i fjor, var signalene at mange politikere nå innser at det må være det fri feltets tur til å få et økonomisk løft. Om vi ser på de offentlige bevilgningene til musikerlønninger og -honorarer, går mer enn 90 prosent av pengene til institusjonene – symfoniorkestrene, operaorkesteret o.s.v. – mens det frie feltet – frilansere innen alt fra knitrepop og folkemusikk til jazz, samisk musikk og verdensmusikk – må slåss om de 10 prosentene som er igjen. Sett i forhold til hvor det største mangfoldet og den største og mest originale nyskapingen utfolder seg i dag, fortoner dette seg som en fullstendig uholdbar skjevfordeling.
Samarbeid siden 2014
Samarbeidet mellom komponist og orkesterleder Maria Schneider og Oslo jazzensemble startet i 2014, da bandet fortsatt het Ensemble Denada. Den gang ledet Schneider bandet på konserter i Oslo og Sør-Afrika. Fire år seinere, da Maria Schneider var Artist in Residence ved Moldejazz, fortsatte samarbeidet der og ved North Sea Jazz Festival i Nederland, og sommeren 2019 ble det konserter i Wien og San Sebastian i Spania. Planlagte konserter for 2020 og 2021 måtte utsettes av åpenbare grunner, men Anders Eriksson og Maria Schneider holdt kontakt mens Schneider gjorde ferdig Data Lords og spilte den inn sammen med sitt Maria Schneider Orchestra høsten 2019, og videre gjennom de to pandemiårene 2020 og 2021.
I NEW YORK: Anders Eriksson møtte Maria Schneider i New York i 2019, da hun var i ferd med å fullføre Data Lords. Her er det låta «CQ CQ» som utformes, basert på morsesignalet som radioamatører over hele verden bruker for å tilkjennegi at de er på lufta og søker kontakt. Foto: Anders Eriksson.
– Jeg er imponert over måten Maria har tatt opp kampen mot the data lords på, sier Anders Eriksson. – Først og fremst har hun gjort det kunstnerisk, ved å lage et fantastisk dobbeltalbum som vinner to Grammy-priser og blir nominert til Pulitzer-prisen i musikk.
– Men hun var også verbalt ganske tydelig om teknologigigantene da hun holdt åpningstalen i Molde i 2018?
– Ja, hun er klar i sin tale når hun snakker om the data lords, disse selskapene som med sine algoritmer oversvømmer oss med mer av det samme hele tiden – underholdning, musikk, informasjon. Og hun legger ikke skjul på at hun mener de gjør stor skade. Men hun er ikke teknologimotstander, hun bruker jo selv nettet til å finansiere platene sine.
– Hun har ordnet musikken på Data Lords i to «verdener», Den digitale verden og Vår naturlige verden?
– Ja, men selv om det ikke er noen tvil om hvilken «verden» som har hennes sympati, er alt sammen vakker musikk. Den digitale verden-musikken er jo ikke fæl, den er fantastisk, den også, så jeg synes det er utrolig gøy at hun vil komme over og gjøre dette med oss til sommeren. Vi har fått tilsendt partiturer, noter og lydopptak, det blir en stor besetning og folk kommer til å legge ned mye arbeid hver for seg før vi møtes i Oslo like før turneen. Da får ensemblet først én dag for seg selv, deretter tre øvedager med Maria, og så er det ut på tur.
Terje Mosnes
Oslo jazzensembles utvidede besetning for Data Lords-turneen:
Maria Schneider (musikalsk leder, komponist)
Børge-Are Halvorsen (altsax, fløyter).
Joakim Bergsrønning (altsax, fløyte, klarinett).
Atle Nymo, Martin Myhre Olsen (tenorsax).
Tina Lægreid Olsen, barytonsax, bassklarinett).
Frank Brodahl, Marius Haltli, Richard Köster, Anders Eriksson (trompet, flygelhorn).
Even Kruse Skatrud, Nils Andreas G. Granseth, Magnus Murphy Joelson (trombone).
Kristine Solli Oppegaard (basstrombone).
Jørn Øien (piano).
Kalle Moberg (accordeon).
Jens Thoresen (gitar).
Trygve Waldemar Fiske (bass).
Håkon Mjåset Johansen (trommer).
Thor-Ivar Lund (lyddesign).
Sindre Hansen (lysdesign).
TO VERDENER: Coveret på ArtistShare-utgivelsen Data Lords er en versjon av Aaron Horkeys Slough Away, der den høyre halvdelen av løvbladet er erstattet av et kretskort.
