UKAS JAZZPROFIL: Liv Andrea Hauge

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Liv Andrea Hauge

Hei, Liv, hvordan står det til om dagen?
– Det går bra! Det er jo veldig deilig at det har åpna igjen. Jeg tror jeg har vært på konsert tre-fire ganger i uka de siste ukene, så jeg nyter skikkelig det å gå på konsert og bli inspirert. Det er en viktig del av det å skape musikk – å få input for å kunne lage noe. Den inspirasjonen er helt avgjørende. Og så er det en spennende tid for meg, med flere nye prosjekter på gang med musikere jeg ikke har spilt med før.

Du er for tiden på turné med Kongle Trio. Hvordan er det å møte publikum igjen etter nedstengingen?
– Jo, det har vært veldig bra, spesielt kanskje med den musikken vi spiller som er såpass improvisert. Det skjer jo egentlig i det møtet, mellom oss og publikum, i den situasjonen og i øyeblikket. Man kan selvfølgelig øve på ting som er fritt i øverommet, men det blir aldri det samme. Så, ja, veldig fint å spille for folk igjen og oppleve det magiske som skjer i øyeblikket.

Kongle Trio vant forrige Jazzintro-runde, og dette er første del av den såkalte vinner-turnéen som fortsetter til høsten. Har dere andre planer for trioen nå framover?
– Ja, vi driver faktisk og jobber med å få ut opptaket fra konserten vår på Moldejazz sommeren 2020 som fysisk liveplate. Det var den første konserten vi gjorde i forbindelse med Jazzintro, så hadde vært gøy å få klart til resten av Jazzintro-turneen som skal skje i oktober. Vi har avtalt med Fjordgata Records at vi skal samarbeide med dem om å gi det ut på vinyl. Det er noen som har spurt om det kommer fysisk, det er jo mange som synes det er litt ekstra stas – oss inkludert. Så nå er det ganske mye jobbing med det; å få på plass alt det visuelle med cover, få på plass master, og de detaljene som trengs for å få gitt ut noe. Det er nok det som står mest på nå i tillegg til den turneen.

Når vi snakker om Jazzintro, Norsk jazzforum ble nettopp kritisert for dårlig kjønnsbalanse i bandene som nettopp ble lansert for den kommende runden. Du og Veslemøy Narvesen var faktisk de aller første kvinnene som ble kåret til Årets unge jazzmusikere. Hvilke grep tenker du er viktig for å sikre kjønnsbalanse, ikke bare i Jazzintro men generelt i norsk jazzliv?
– Jeg er veldig glad for å se at problemet blir tatt opp, og at flere i jazzmiljøet viser engasjement og vilje til å gjøre noe med dette. For 7% kvinner i årets Jazzintro er for dårlig. Jeg tror første steg må være å lokalisere problemet: er det for få jenter som begynner med jazz, blir man forskjellsbehandla under studiene, jeg hadde en lærer som sa rett ut at vi ikke kunne spille standardlåter fordi det var jenter i rommet, eller er det når man skal ut i frilanslivet at diskrimineringen skjer? Det virker som det er et sammensatt problem, for eksempel var kun 15% av årets søkere til Jazzintro kvinner, samtidig klarte man å halvere prosentandelen kvinner i uttaket. Det viser at det er utfordringer i flere ledd, og et sammensatt problem trenger nok en sammensatt løsning. Vi må jobbe aktivt på flere plan, vi må snakke om det og vi må tørre å innrømme for oss selv at dette er et reelt problem innen norsk jazz. I tillegg til bevisstgjøring har jeg tro på tidlig rekruttering, en forholdsmessig kvotering, f.eks. ha minimum 15% kvinner blant jazzintrodeltakerne da 15% av søkerne var kvinner, og aktiv jobbing med kjønnsbalanse i bookingen hos arrangører. Da jeg så at det kun var to kvinner blant årets jazzintrodeltakere ble jeg sittende å søke opp flere andre priser, Spellemann, ulike NOPA-priser/stipend, pulitzerprisen m.m., og mitt umiddelbare inntrykk var at det er få steder man finner så ujevn fordeling. Kan det hende at jazz er blant verstingene? Det gjelder ikke kun kjønnsbalanse, men mangfold generelt. Vi må også huske at dette ikke er en kamp mellom menn og kvinner, jeg har så utrolig troa på at alle vinner på et mer mangfoldig og kjønnsbalansert jazzmiljø. Audun Vinger forteller i podkasten «Lyden av Luhr» at han ser på det at Maja Ratkje kritiserte Paal Nilssen-Loves Large Unit for kun å bestå av menn, som det viktigste som har skjedd i norsk jazz det siste tiåret. Audun beskriver så fint hvordan bevisstgjøring og bedre kjønnsbalanse har beriket og styrket norsk jazz – inspirerende å høre fra en som har sett utviklingen over tid og har hørt så mye musikk. Det kommer også tydelig frem gjennom historien han forteller at det ikke skjer av seg selv, men at folk har sagt fra og jobba bevisst for en bedre balanse. Det gir håp og motivasjon å høre Audun fortelle om fremskrittene som har skjedd det siste tiåret, samtidig så må vi alle jobbe sammen fremover for at utviklingen fortsetter i riktig retning. Noe av det fantastiske med improvisert musikk er at den alltid er i endring og utvikler seg, og da må mangfold og likestilling følge med.

Men tilbake til din egen kunstneriske virksomhet. Du leverer et bestillingsverk til Kongsberg Jazzfestival?
– Verket er faktisk bestilt av Festspillene Helgeland, så det er der urframføringen kommer til å skje tidligere samme uka som Kongsberg Jazzfestival. Så skal det spilles i Kongsberg og på to festivaler til i løpet av sommeren. Vi skal på en liten turné rett og slett.
Ideen var at jeg hadde lyst til å teste ut den metoden vi har hatt i Kongle Trio. Vi har et komponert materiale, men at det er en slags ramme for improvisasjon – at det hverken er helt fri improvisasjon eller at det er helt komponert. Å forholde seg fritt til et komponert materiale er noe vi har jobba mye med å få til å funke i trioformat. Og så tenkte jeg at det ville være spennende å se hvordan det fungerer hvis man er et større ensemble, det er vanskeligere, kanskje, å ha den frie tilnærmingen når man er mange. Derfor har jeg kun spurt musikere som har holdt mye på med den frie tilnærmingen. Det er luksus å ha konserter booket når man skal høre med folk, da kan man kanskje spørre folk man ellers ikke har spilt med. Jeg har spurt folk jeg ser skikkelig opp til. Det er utrolig stas å få spille med dem og jeg gleder meg veldig til å skrive musikk for akkurat de folka.

Og ellers, har du andre planer for året?
– Jeg skriver også et bestillingsverk for treblåstrioen Taffelpikene som skal leveres nå før sommeren og urframføres i løpet av sommermånedene. Det å skrive for instrumenter som er uvante for meg, klarinett, fagott og fløyte, har vært veldig lærerikt. Jeg husker da jeg ble spurt, så var det rett inn på YouTube og søke på «bassoon sound», hehe… Mitt første bestillingsverk, så det er veldig spennende og en kul mulighet. Det blir også en tur i studio med duoen Bye Lila. Det er sammen med vokalist Lisbeth-Anita Grimsø Olsen, og vi spilte inn halve albumet i høst, og håper å få det ferdig nå i mars og forhåpentligvis gi det ut til høsten allerede.
Så skal jeg på en turné med Den kulturelle skolesekken, jeg og forfatter Helene Guåker. Hun forteller, og jeg spiller egenskrevet musikk. Det er artig å jobbe med noen innen en annen kunstretning. En forfatter har sine tanker om formidling og musikkens rolle i historien. Det er et nytt og spennende perspektiv man ikke får i møte med andre musikere.
Senere i år skal vi i Kongle på turné med det europeiske jazzprogrammet Footprints, hvor vi skal på turné i Slovenia og landene rundt.

Og helt til, slutt har du en konsertanbefaling?
– Ja, konsertanbefaling må jo være Maria Kannegaard Trio på Nasjonal jazzscene 19. mars. Jeg gleder meg så utrolig! Jeg tror jeg har hatt billett til konsert med dem … jeg skal prøve å telle … det har blitt utsatt to ganger, og så hadde jeg til den i Trondheim, og så hadde jeg til den på Mandaljazz, og så hadde jeg til Sildajazz… Jeg tror det er sjette eller sjuende forsøket på å få sett trioen. Så entusiasmen min har bygget seg opp over flere år. Det har alltid kommet noe i veien, sykdom eller pandemi eller et eller annet. Det blir helt fantastisk å endelig få se de live.

Og en plateanbefaling?
– Hmm… jeg kunne jo ha nevnt alle platene med Maria Kannegaard… Men, to ting da: jeg hørte på en episode i radioen med Stian Carstensen, i går faktisk, og det var bare helt utrolig artig å høre. For en fyr, altså! For noen historier og syn på musikk. Det var bare helt utrolig inspirerende. Og der var det et klipp av bulgarsk korsang som bare var helt fantastisk. Så det har jeg hørt på repeat her oppe på hytta siden i går. Har hørt flere timer med bulgarsk korsang på YouTube. Og så har jeg hørt på, og det har jeg hørt på før også, men det var artig å høre på nytt når man fikk mer bakgrunnsinfo, og det er siste plata til Stian Carstensen, Musical Sanatorium. Den vil jeg virkelig anbefale alle. Utrolig unikt og ulikt noe jeg har hørt før i iallfall. Og til slutt må jeg anbefale Sara Fjeldvær sitt debutalbum som er gitt ut på Fjordgata Records. Hun synger helt fantastisk og skriver veldig bra låter – den perfekte blandingen mellom Valkyrien Allstars og Beyoncé i et jazzformat. Anbefales på det sterkeste!