Storband langt fra storbandmetropolene, er det naturlig? I Finnmark har det eksistert mange storband – eller man kan si: det har mange ganger eksistert storband.
Av Anja Hætta Bergkvam
En rekke steder i Finnmark har hatt storband på prosjektbasis eller storband som har eksistert i noen år. Det finnes i dag tre aktive storband i Finnmark, de er i Hammerfest, Vadsø og Kjøllefjord; Hammerfest storband ble startet for 54 år siden, Vadsø storband er inne i sitt 28. år, det er også Kjøllefjord storband, riktignok ofte uten full storbandbesetning. Det er tre veldig forskjellige storband, hver med sine spennende historier.
Gunnar Gustavsen fikk Storbandprisen 2019, for sitt mangeårige arbeid med Hammerfest storband. Mye tid går med til tilpassing av stoff, fylle opp rekkene med medlemmer og finne spillearenaer. Utfordringene er mange. Her er Hammerfest Storband (HSB) sin historie.
Hammerfest storband ble startet 15. februar 1968, medlemmene kom hovedsakelig fra korpsmiljøet. En stor inspirasjon var «The Ambassadors», storbandet til de amerikanske flystyrkene i Europa, som besøkte byen i 1961 og 1966. Dette fikk flere klarinettister i korpset til å kjøpe seg saksofon, videre begynte flere av byens dansemusikere i musikkforeninga, som er Hammerfest sitt voksenkorps. Det vokste frem en ny generasjon medlemmer med interesse for jazz og storbandmusikk og i 1958 ble det startet jazzklubb i byen.
Stein Ivar Pedersen, mangeårig trommeslager i bandet forteller: – Amerikanerne hadde storband med vokalister, det var første gang man hørte storband live i byen. Lokale musikere fikk «fot» på den type musikk, dette ville de få til i Hammerfest. Så var det å få tak i noter og knytte til seg folk med erfaring.
Pedersen forteller videre at mange populærartister på 50- og 60-tallet reiste på turne og gjerne kom og spilte en uke i Hammerfest. Det lokale orkesteret som hadde kontrakt på spillestedet den måneden, spilte med artistene. De lokale musikerne ble på den måten veldig allsidig, de måtte lytte på plater og bli kjent med musikken på forhånd. Den etter hvert så kjente jazzmusikeren Kjell Bartholdsen begynte å spille klarinett i Guttemusikken, og han gikk etterhvert over på saksofon i storbandet.
– Når lokale musikere spilte ute på byen med artister som var på besøk, møtte de derfor et etablert jazzmiljø i byen, forteller Stein Ivar Pedersen.
Hvem var pianisten?
Hammerfest storband sin første konsert var 31. april 1968. Det kom en omtale av konserten på trykk i Finnmark Dagblad med et bilde av bandet. Stein Ivar forteller at man ikke ser hvem som sitter og spiller flygel der: – Det er den store gåten i Hammerfest storband – hvem spilte piano på denne første konserten? Det er ingen som husker det, selv ikke blant de som var med på å starte storbandet. Vi har brukt mye tid på å finne ut av det, men ingen husker det.
De første ti årene var Hammerfest storband en del av Hammerfest Musikkforening. Så ble det skilt ut fra korpset. Mange av de som var mest interessert i storbandmusikk ville bruke tiden på det. Musikalsk leder og dirigent var Per Wulff, han dirigerte storbandet frem til 1982.
Duke Ellington sin «Solitude» var den første låten Hammerfest storband spilte, det var en helt ny opplevelse for korpsmusikanter som var vant til marsjer og ouverturer. De første årene var aktive, medlemmene var entusiastiske. Bandet var populært og reiste på hele tre utenlandsturer på to år. Turene gikk til Rovaniemi i Finland. Hjemme i Hammerfest deltok de på dansetilstelninger og medvirket på konserter. Opp gjennom årene har de besøkt mange tettsteder og byer i Finnmark flere ganger.
Repertoaret i begynnelsen ble bygget rundt standardlåter og kjent storbandstoff. Improvisasjon var nytt, arrangement som krevde dette ble lagt bort. Det ble søkt etter arrangement som passet for bandet.
Høy disiplin
Et par år på 70-tallet var det liten aktivitet, før Per Wulff igjen samlet bandet og aktiviteten ble større. Mangeårig trombonist i bandet, Roy Stephansen, forteller: – Jeg kom med i Hammerfest Storband på slutten av 70-tallet, det var Per Wulff som gjorde at jeg begynte med storband den gang. Han var leder av bandet da, og i store deler av perioden jeg var med. Per Wulff og Gunnar Gustavsen er vel de personene som har gjort at Storbandet har holdt det gående i alle disse årene. Aller mest Gunnar som har skrevet ufattelig mange arrangement til bandet foruten å ha vært musikalsk leder/inspirator. Jeg kan bare så vidt forestille meg hvor mange timer Gunnar har brukt på å lage arr tilpasset bandet til enhver tid. Han fortjente virkelig å få storbandprisen i 2019, sier Stephansen.
Han forteller videre at «det var sinnsyk høy disiplin og mye angst i bandet i begynnelsen. Man lærte fort at man måtte øve på stemmene sine, gitt».
Seminar og besøk fra Tromsø
I 1978 holdt Bergensmusikerne Knut Kristiansen og Øystein Søbstad seminar for storbandet, og artist og arrangør David Cochron var også med. Dermed fikk HSB nytt repertoar og nye impulser. Året etter besøkte Tromsø storband Hammerfest. I forkant gav Ole Kristian Brose, Henning Gravrok og Tommy Sivertsen fra seg noen hemmeligheter om storbandjazzen. Bandet fikk et puff og noen tips til improvisasjon. I 1981 kom Brose/Gravrok tilbake med nytt kurs, et samarbeid med blant annet Tove Karoline Knutsen, bassist Edvard Askeland, trommeslager Thor Andreassen og gitarist Odd Arne Jacobsen. Våren 1982 ble sanglåter til en samarbeidskonsert med storbandet. Året etter besøkte John Pål Inderberg bandet med seminar og konsert, et inspirerende møte.
Kranglet til seg tenorsaksofonen
Tenorsaksofonist Bodil Niska var tilbake i Hammerfest og med på 50-års jubileumskonserten i 2018. Syv av medlemmene som startet HSB var tilstede da.
Hammerfest Storband feiret sitt 50-års jubileum med konsert i 2018 der mange tidligere musikere og vokalister medvirket. Foto: Knut Karlsen
Bodil Niska startet i HSB da hun var 16 år gammel. – Jeg spilte fra jeg var 10 år, begynte på tenorhorn i korpset, så ble det klarinett før jeg klarte å krangle til meg en sax. Det har alltid vært tenorsaxen for meg, det passer stemmen min best. Jeg gikk både på korps og svømming, etter hvert ble det så mye svømming at jeg måtte velge – jeg valgte korpset, forteller Niska.
Per Wulff var dirigent i den tiden Bodil Niska begynte i Hammerfest storband. Han var en fantastisk dirigent, forteller hun. Gunnar Gustavsen er også en viktig person for Hammerfest storband.
– Senere ble jeg kjent med Nancy Sandvoll og fikk henne til å komme til Hammerfest og dirigere. Hun arrangerte også for litt mindre besetning da vi trengte det», forteller Niska.
Bodil Niska og Tor Yttredal i Finnmark storband, under Varangerfestivalen 1986. Foto: Anja Hætta Bergkvam
Girl Talk
Bodil Niska flyttet til Oslo i 1989 og drev stedet Bare Jazz i 23 år. Hun spiller ikke i storband i Oslo, men har spilt med en rekke kjente musikere.
– Storband blir å rette seg etter så mange andre musikere, det var ikke tingen for meg. Jeg startet gruppa Girl Talk og har ennå god kontakt med Tine Asmundsen og Elizabeth Walker selv om vi ikke spiller sammen nå. Jeg har en fast bassist, Stig Hvalryg. Vi har spilt med ulike musikere, som Egil Kapstad, Magne Arnesen, Per Husby og Anders Aarum, forteller Bodil Niska. Hun er oppvokst med trekkspilljazz, faren spilte også piano og han spilte «hele tia».
– HSB betydde masse for meg, det samspillet var fantastisk. Jeg tenker på alt jeg lærte der, den sosiale delen var også veldig viktig for meg. Mange av de vennene har jeg ennå. Jeg var så stolt da jeg fikk være med i HSB, det var mest gutter med da, avslutter Bodil Niska.
Prosjektband i perioder
I 1983 fungerte storbandet som et prosjektstorband. Det ble interessekonflikt mellom de som ønsket et populært og dansbart repertoar, og de som ville spille jazz. Per Wulff trakk seg etter hvert ut som musikalsk leder og Øyvind Stålsett tok over – til 1984. De neste par årene flyttet mange av blåserne fra byen, den gamle komprekka sluttet og det ble dannet et ministorband. Det ble problematisk med repertoar, arrangement måtte spesialskrives, ofte var det Gunnar Gustavsen som tok seg av det. Tidligere dirigent Per Wulff spilte nå bass. Som nevnt fikk Bodil Niska Nancy Sandvoll til å arrangere for denne mindre besetningen, og i 1985 kom hun til Hammerfest for å innstudere stoffet og være solist med bandet.
I mars 1986 ble det mobilisert til full besetning igjen da Frode Thingnæs kom og instruerte bandet, og høsten 1986 kom landsdelsmusikerne, Ensemble NOOR, til Hammerfest. Saksofonist Tor Yttredal ble ny musikalsk leder i Hammerfest storband, og fikk hjelp av Frode Hauge på piano og Tor Haugerud på trommer. Den musikalske kvaliteten økte og repertoaret i denne perioden besto mye av Nestico/Basie-arr. Etter ett år ble gruppa flyttet, og det ble ulike dirigenter og til dels ministorband når det var dirigentmangel. Imidlertid kom Tor Yttredal tilbake som sivilarbeider høsten 1988 og ble i halvannet år. Etter hvert hadde bandet lagt om repertoaret til mer tradisjonelt dansestoff og vokalister ble i større grad tatt med. Jan Egil Aune ble en viktig frontfigur i Sinatra-stil.
Musikalsk bredde
Høsten 1989 flyttet distriktsmusiker og tenorsaksofonist Ragnhild Faanes til byen. Etter at Tor Yttredal flyttet tok hun over som musikalsk leder frem til 2002. I denne perioden var aktiviteten høy med mange konserter, prosjekt og dansespillinger. Duke Ellingtons Sacred concert No. 2 ble fremført og også Peer Gynt Suites, den siste med Knut Riisnæs som dirigent og solist. John Pål Inderberg kom tilbake i 1992 med «Jazz i Nord» og Son Mu/Knut Kristiansen vinteren 1993. Senere ledet Kjetil Rasmussen bandet i et Glenn Miller-show i 1990.
Hammerfest storband fra 25-års jubileet i 1993, dirigenten er Ragnhild Faanes. Foto: Hermansen
Ragnhild Faanes forteller fra tiden sin som dirigent: – Medlemmene var åpne musikalsk, og tok utfordringen med å lære seg nye stilarter. Jeg tenker blant annet på da vi hadde salsa-seminar i 1994 med Knut Kristiansen, Birger Sulsbrück, Olav Dale og cubaneren Luison Medina Capote,- det krevde stor innsats å få inn de nye rytmene!
Hun forteller videre: – Fra jeg startet som musikalsk leder til jeg flyttet, var vi innom mange slags musikk, hadde mange typer arrangementer, konserter, dans, skuddårsball, hatteparty, klubbkvelder på de lokale stedene Pomoren og Redrum med jazz, blues og soul), og hadde både lokale og tilreisende stjerner. Hammerfest har mange flotte musikere, og det var stort sett full besetning mens jeg var der, men av og til fikk vi hjelp utenfra.
– Etter en svært snøfull vinter og vår i 1997 hadde vi Sommershow på Rica 6.juni under mottoet «Sommeren kommer til Rica 6.juni – kommer du?» Alle brøytesjåførene var invitert og ble hedret, og vi laget sommer inne selv om det ikke var det ute, forteller Faanes
Storbandprisen til Gunnar Gustavsen
Gunnar Gustavsen fikk sist høst Storbandprisen 2019 for sitt arbeid med Hammerfest storband. Både Ragnhild, Bodil, Stein Ivar og Roy trekker frem Gunnar Gustavsen når de snakker om storbandet. – Gunnar arrangerte også mye, og det er alltid fint å ha han å støtte seg til og lære av. Han er en super ressurs. Uten han tror jeg ikke HSB hadde holdt på hele tiden, sier Ragnhild Faanes.
Per Gustavsen mottok Storbandprisen 2019. Her avbildet med Hilde Høgseth fra Norsk jazzforums styre. Foto: Halvor Gudim
I Norsk jazzforums begrunnelse for Storbandprisen 2019 heter det blant annet
Årets prisvinner er ikke en som har som vane å fremheve seg selv på noen måte, men er en ildsjel som har hatt og fortsatt har enorm betydning for sitt lokale jazz- og musikkliv. (…) I tillegg til å spille i storbandet har Gustavsen fungert som inspirator, dirigent, hjelpedirigent og instruktør i alle år. (…) Han har vært, og er fremdeles, en pådriver for jazzmiljøet lengst nord i landet.
Begynte med etterslag på althornet
Gunnar Gustavsen begynte å spille althorn i Guttemusikken på midten av 60-tallet. Etter hvert fikk han tenor- og barytonhorn, og som 17-åring ble det trombone i Musikkforeningas storband der Per Wullf var dirigent.
– Det mye etterslag på hornet, men jeg var ivrig og fikk spille solo på Pål sine høner, forteller Gustavsen. I begynnelsen skrev han om alle notene til G-nøkkel, før han etterhvert måtte lære seg F-nøkkel. Gunnar øvde ivrig og våren 1971 var han altså klar for Hammerfest storband.
– Jeg øvde hjemme tidlig og sent, mye rytme, INDIAN SUMMER var en av de første låtene jeg spilte med på. Ei svensk bok «Lättfattelig skola» av Blomkvist gikk jeg gjennom, og lærte meg dermed å spille, forteller han.
I flere år spilte Gustavsen både i Musikkforeninga og i storbandet i Hammerfest.
– Jeg bodde sørpå i 1973–1977 og spilte storband i Raufoss og i Gjøvik og i flere orkester, også i Oslo. Videre kjøpte jeg min første trombone – en Conn88H som kostet 6300 kroner, minnes Gustavsen.
Men hva er utfordringene med storbandbesetning i Hammerfest?
– Det var lenge en stabil grunnstamme men så flyttet mange. Medlemmer kom fra skolekorpset men nå er rekrutteringen mye mindre. Mange folk har kommet og gått. Gjennom storbandet kom Bodil Niska fram og ble glad i jazz. Storbandet er avhengig av av musikkforninga og vi baserer oss på at saxene og trompetistene er derfra. Vi hadde besetningsproblemer i 2017 og gjorde en storoffensiv mot musikkforeninga for å få fylt opp rekkene. I mai 2017 kom Fred Glesnes og hadde med nytt moderne stoff. Det var intens instruksjon som gjorde at vi kunne fortsette, forteller Gunnar Gustavsen.
Spilleoppdrag i byen
– Hva med spilleoppdrag i Hammerfest?
– Vi må ordne oppdrag selv, ikke så mange vet om storband og unge har ikke lenger et forhold til storband. Om vi spør utsteder, for eksempel Banjern, får vi ha konsert der. Storstua Arktisk Kultursenter er dyr å leie og vi må søke et år i forveien. På stedet Redroom har storbandet et slags fast publikum, vi hadde blant annet en julespilling i 2018 med fullt hus. Det er også muligheter for å få spillejobb i firma samt pub-spilling. Når det gjelder rekruttering av yngre publikum er det utfordringer – ungdommer får jo ikke hørt oss sent på kvelden, sier Gustavsen. Når det gjelder repertoaret må han tilpasse stoffet.
– Jeg vil anslå at halvparten av repertoaret vårt er skrevet om eller tilpasset oss. Det tar tid, men må gjøres, avslutter Gunnar Gustavsen, som var veldig overrasket og glad over å få Storbandprisen 2019.
Skribent Anja Hætta Bergkvam er basstrombonist i Vadsø storband, men har hatt permisjon det siste året. Hun har spilt i flere storband, blant annet Nordisk kvinnestorband, Stavanger storband og Orstad storband. Hætta Bergkvam er leder i Vadsø kulturskole, messinglærer og korpsdirigent.
Artikkelforfatters merknad: I denne artikkelen kan selvsagt ikke alle tidligere ledere/dirigenter og medlemmer nevnes – dette er bare artikkelforfatterens utvalg. Mange flere personer har hatt mye å si for Hammerfest storband sin lange historie.