UKAS JAZZPROFIL: Johannes Fosse Solvang

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Johannes Fosse Solvang

Hei, Johannes, hvordan står det til?
– Hei! Så hyggelig det er å få være gjest her i Ukas Jazzprofil. Alt er bra med meg. Jeg fikk jo som så mange andre en tidlig juleferie i fanget forrige uke da de nye restriksjonene kom, så for meg er det egentlig fullt fokus på plata «Miniatyrland» med OJKOS som kommer ut på Taragot Sounds denne uken.

Ja, det var deprimerende med nye smittevernrestriksjoner som rammer kulturlivet hardt nok en gang. Hvordan påvirker dette din hverdag og kunstneriske virksomhet?
– Ja, uff. Det kom litt overraskende på meg egentlig. Det ble jo noen få avlysninger, men for det meste hadde jeg gjort de konsertene jeg skulle gjøre i år. Så nå spørs det om det ikke blir som sist lockdown, øve trombone og skrive litt musikk. Også bør jeg nok starte på julegavene. Forhåpentligvis begynner ting å rulle igjen som normalt i januar, men hvem vet…

Doomsday Preppers: Håkon Bjørgo, Knut Kvifte Nesheim, Johannes Fosse Solvang, Richard Köster. Foto: Andreas Rotevatn.

Tidligere i år slapp du utgivelsen «2020» med kvartetten Doomsday Preppers. Det høres rett og slett ut som en kommentar til covidpandemien?
– Hehe, ja den plata måtte nesten bare hete det. Da jeg, Richard Köster, Håkon Bjørgo og Knut Kvifte Nesheim startet bandet i 2017 var tanken bak navnet Doomsday Preppers at det var et morsomt tematisk univers å spille på, som en innpakning på alle de vindskeive jazzlåtene våre. Det at vi skulle komme såpass nærme jordas undergang bare to og et halvt år senere hadde vi mildt sagt ikke sett for oss. Vi var like uforberedte som alle andre. Men heldigvis kunne vi jobbe med denne plata da, så det ble et stort pandemilyspunkt som vi er veldig happy med! Trombone, trompet, bass og trommer i skjønn forening.

Det var også masterkonserten din ved NMH?
– Ja, i mai 2021. Det var også på sett og vis slippkonserten for plata. Det var vel første dag det var lov med publikum på Victoria tror jeg, 10 stykker fikk lov å sitte i salen. Dagen før var det bare sensorene som klappet, så ti publikummere føltes som å spille for fullt hus! En fin avslutning av masteren som ellers ble ganske preget av pandemien, det begrenset en del prosjekter jeg ville gjøre og muligheter for å reise. Heldigvis rakk vi en japanturné høsten 2019, det er jeg veldig glad for nå.

Men grunnen til at vi ville snakke litt med deg nå er at du har komponert musikk til OJKOS som slippes på plate denne uka. Miniatyrland er skrevet sammen med Camilla Hole. Hvordan har dere to jobbet sammen på dette?
– Jeg og Camilla har spilt og komponert sammen i flere år, blant annet i septetten BenReddik som vi har gitt ut tre plater med, så da muligheten kom for å skrive et verk for OJKOS var vi gira på å gjøre det til et fellesprosjekt som resulterte i en veldig gøy konsert på Victoria Nasjonal jazzscene i desember 2019. Etter flere koronautsettelser fikk vi i januar til slutt hele bandet på plass i Newtone Studio, og nå i desember blir det endelig plate av det. Selve låtene skrev vi på hver vår kant, også oppdaterte vi hverandre litt underveis. Men vi hadde hele tiden en felles forståelse for den overordnede estetikken og musikalske univers. Vi så på OJKOS som et «stort» kammerensemble og ønsket å komme tett på instrumentene og ta i bruk det store spennet som fantes innad i besetningen på en måte som var morsom og leken. Det var viktig. Musikken er også temmelig akustisk, det var naturlig for begge. Men noen forskjeller som komponister har vi også, det er klart. Camilla har skrevet veldig mange fine, åpne lydbilder til plata. Mine komposisjoner er nok generelt er litt tettere, litt svartere noteark, vil jeg tro, hehe. En kan egentlig høre forskjellene i de to låtene fra plata som er ute som singler.

Det er en litt utvidet besetning av OJKOS denne gangen?
– Det stemmer. I tillegg til 13 musikere fra grunnbesetningen til OJKOS var vi så heldige å ha med oss Ellen-Martine Gismervik på cello, Marie Rotevatn på klarinetter og Siril Malmedal Hauge på vokal. I jakten på et eget ensemblesound så det var naturlig for oss å inkludere en del ikke-typiske storbandinstrumenter og alle tre har noen utrolig fine bidrag på plata! Den klassiske bakgrunnen til Ellen-Martine og Marie passer så fint inn i helheten og Sirils vokal har en fleksibilitet som er perfekt for slike store besetninger. I tillegg må det nevnes at miks av plata ble gjort av Christian Obermayer som er en mester i å få fram detaljene og dybden i slike lydbilder, og ikke minst den fine og finurlige cover-arten av Kristine Knapstad.

OJKOS. Foto: Signe Luksengard Fuglesteg

Og helt til, slutt har du en konsertanbefaling?
– I disse tider tror jeg nesten bare jeg vil gi en generell oppfordring til folk om å fortsatt gå på konserter, innenfor gitte restriksjoner altså. Det er så lett å bli sittende hjemme nå, og til en hvis grad skal man jo det, men det skjer også en masse kule ting som er innenfor restriksjonene og som fortjener et publikum.

Og en plateanbefaling?
– Det tror jeg må bli den plata jeg har hørt mest på den siste måneden, nemlig det nye albumet til Stian Carstensen, «Musical Sanatorium». Enestående.