– Spill ordentlig!

Av Anja Hætta Bergkvam

Da musiker, arrangør og komponist Harald Devold kom til Vadsø med Oslo Groove Company i 1993 ble han værende, som gitaristen Asbjørn Ruud. De fant begge kjærligheten i Vadsø og fikk jobb i det som da het Scene Finnmark (nå Scene Nord). I begynnelsen ønsket ikke Harald Devold å lede Vadsø storband (VSB), fordi han angivelig var ferdig med dårlige amatørstorband. Likevel tok han motvillig på seg dirigentjobben. Vadsø Storband har siden blitt et godt etablert storband i Finnmark, med stabil full storbandbesetning, og «Soul og sjømat» har blitt et fast innslag på Varangerfestivalen.

Etablert av ildsjeler
Etableringen av Vadsø Storband kom som et initiativ fra Gunnar Grov og Tyra Mannsverk etter at de flyttet tilbake fra Oslo i 1989. De ville gjerne spille i storband, og spilte et par år i Vardø der det eksisterte et storband den gangen. I Vadsø hadde det tidligere vært storband, på 70-tallet, og ideen om å etablere et nytt ble født. Tyra Mannsverk som alltid har vært en drivende kraft i bandets administrasjon, snakket med korpsmedlemmene i voksenkorpset i Vadsø, men flere følte det da ble konkurranse og var ikke interessert.
– Vi mente det ville være utviklende med et storband i Vadsø. Folk som vil spille mye, vil gjerne spille både i korps og i storband. Øyvind Stålsett, Tor Stafsnes og Kjetil Gjesdal var blant de som var med i starten. Øyvind spilte trompet og hadde spilt i Hammerfest storband. Han var lærer med musikk og utpekte seg som leder. Starten var i november 1994. Utfordringer var kompet, å få til et storbandkomp. Vi jobbet mye med det og hadde mange utskiftninger på veien. Etter hvert begynte vi å spille «Six Pack», lette arrangement med kjente standardlåter. Bandet spilte på Warehouse på hotellet dette første året, på en julejam, forteller Tyra.

Tyra Mannsverk. Foto: Anja Hætta Bergkvam

Motvillig dirigent
I 1993 kom altså Oslo Groove Company (OGC) til Varangerfestivalen i Vadsø. Tyra forteller at hun hadde jobbet på Østlandets musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole. Hun kjente dermed flere i bandet fra oslotiden, blant annet Frank Brodahl, Freddy Bagge og Erlend Gjerde. Etter spillingen med OGC på Varangerfestivalen ble Harald Devold og gitaristen Asbjørn Ruud værende i Vadsø. Asbjørn flyttet til Vadsø i 1994, Harald i 1995.
Harald Devold mente han var ferdig med å jobbe med dårlige amatørband. Han lot seg ikke plukke på nesen og ga klar beskjed om at det var uaktuelt å dirigere Vadsø storband.
– Etter hvert fikk vi lurt han inn på et seminar, vi visste hvilken kapasitet han var. Han var tøff, noen synes han var i tøffeste laget. Harald la lista høyt. Folk måtte møte presis, kulturen ble lagt gradvis da. Medlemmene viste at de ville noe mer med musikken, Harald kom da inn mer som dirigent. Som han sa i et intervju i lokalavisa Finnmarken i april 2004: «Det var den kollektive energien, ønsket om å utvikle seg og ta musikken på alvor. Det er nøkkelen til at de lykkes. Når de er opptatt av det de driver med, gir det mening for meg også». Og beskjeden fra Harald var «Spill ordentlig!».

Det handler om å føle at man lærer noe, hver tirsdag når vi sitter på øvelse og får høre «spill ordentlig», og går lykkelig hjem etterpå.– Tyra Mannsverk om motivasjonen for å holde på, etter øvelsene med Harald Devold.

Devold hadde jobb i «Musikk i Finnmark» og var mye på turne. Bandet hadde i perioden flere gjestedirigenter, blant annet Frank Brodahl som gjorde mange prosjekt med VSB. Han hadde med seg Per Müller og Sinatra-låter – Brodahl ledet og Müller ville visstnok ikke synge med dårlige band – men han sang med Vadsø storband og var svært fornøyd med bandets innsats. I Vadsø gjorde Brodahl flere prosjekter. Han hadde gode kontakter med blant annet Vidar Busk, Jørn Hoel, Jesper Riis og Karin Krog som alle kom til Vadsø.

Foto: Vadsø Storband

Rekruttering i jobbintervju
– Storbandet har jobbet mye med rekruttering, sier Tyra Mannsverk. Hun forteller at bandet er avhengig at noen står på, at man skaffer penger, sikrer spillejobber og jobber med repertoaret. Når det gjelder rekruttering kan man ikke gi seg. Tyra forteller at Gunnar og hun har gjort det av egoistiske grunner, de ville ha et storband og spille i. I perioder har det vært utfordringer med besetningen, bandet har av og til måttet leie inn folk. Flere musikere fra Kirkenes har blitt lånt inn, noen oftere enn andre. Det har alltid løst seg og man har kunnet spille med full besetning.

Mannsverk forteller at Harald Devold skrev et forenklet konsept der elever kunne være med. Vadsø storband har alltid latt unge musikanter som ville prøve seg i storbandet slippe til, og har hatt mange skolekonserter. Dette for å gjøre musikkformen kjent og for å sikre rekruttering.

Nåværende dirigent Asbjørn Ruud mener det har vært en stor kontinuitet i besetningen VSB: – Det har hjulpet og ha korps her, det er et sted man rekrutterer fra. Men det skulle gjerne vært mer rytmisk musikk i kulturskolen, så man kunne hente musikanter derfra. Kulturskolen burde være som en utklekkingsarena for musikere i storbandet.

Likevel mener Asbjørn at VSB med tanke på folketallet i Vadsø har greid seg veldig bra. Man har raskt fått inn nye musikanter når noen har sluttet.

Rekruttering og besetning er et kontinuerlig arbeid, mener Tyra: – Vil du nok, gjør du jobben. Man må prøve å bygge stein på stein. De unge flinke skal få være inne og lære seg å spille i storband, vi er veldig åpne for det. Det sies at kommende arbeidstakere i Vadsø kommune får spørsmål allerede på jobbintervjuet, om de spiller et instrument.

Kirkemusikk, soul og sjømat
Vadsø Storband har spilt mye forskjellig musikk opp igjennom årene. I april 2002 ble «Høy himmel» fremført, en midnattskonsert med tema fred og forsoning, en blanding av jazz og bønn for fred. Biskop Gunnar Stålsett med røtter i Vadsø, ble invitert til å delta, og han resiterte og snakket om sårbarhet og krig. Knut Kristiansen hadde arrangert samiske religiøse folketoner som ble fremført av Ann Jorid Henriksen. Ingrid Elisabeth Rebbestad fra Hammerfest var solist på Ellington-stoffet. I mars samme år fremførte Vadsø storband konserten i Trefoldighetskirken i Oslo, da med Beate Slettevoll Lech og Ann Jorid Henriksen på vokal.

Soul og sjømat-konseptet kom i gang da Varangerfestivalen valgte å la Vadsø storband spille med en profilert sangsolist som fast konsertinnslag. Blant solister kan nevnes Trine Rein, Maria Haukaas Mittet, Bill Iversen og Odd René Andersen. Da Maria Utsi ble festivalsjef for Varangerfestivalen i 2012 ble «Soul og sjømat» et fast innslag med hvite duker på langbord, god sjømat, publikum i pene klær som drakk vin til god musikk.

Soul & Sjømat med Maria Haukaas Mittet under Varangerfestivalen 2018. Foto: Anna Rostrup

I 2017 var Vadsø Storband klar for nye utfordringer og foreslo overfor Varangerfestivalen et prosjekt med Fliflet & Hamre.
– Det lå utenfor det vanlige «soul og sjømat»-konseptet vi hadde hatt de siste årene. Ole Hamre ble syk og måtte kaste inn håndkleet. Vi måtte få en trommis inn på kort varsel og var utrolig heldig som fikk Jarle Vespestad som vikar. Han er jo Norgesmester i 7/8, forteller Asbjørn.
– Han var tilfeldigvis ledig pga en annen avlyst jobb og var den eneste som kunne tatt det på så kort varsel. Er det mulig å være så heldig? VSB måtte dra seg etter håret i Fliflet og Hamre-musikk og skjeve rytmer. Det var langt ut på siden fra det bandet hadde gjort før, musikantene gikk på med krom hals. Det prosjektet likte kanskje ikke alle publikummerne, de som var vant med at Soul og sjømatkonseptet, sier Asbjørn.

Russlandsturneer
Vadsø storband har vært på 4-5 turneer i Russland. De spilte på premierefesten til Den norske Opera i Filharmonien i Murmansk i 2000, sammen med Nordflåtens musikkorps.
– Kulturutvekslingen og russiske solister har vært utviklende for oss, forteller Tyra Mannsverk.  – Russerne er godt vant med klassisk musikk, de er ikke sjanger-spisset, et kulturfolk som tar åpent imot musikken som fremføres. Kultursaler har det alltid vært i Russland. Publikum møter opp, de har kanskje slitne saler , men de har alltid flygel. VSB spilte et funk-program i et stort konserthus i Arkhangelsk. Publikum smilte bare bredere og bredere, de klappet mer og mer. Publikum hjalp til med å bære utstyr etterpå og vi skrev autografer. Det sier noe om den russiske kulturen, det var veldig artig å spille i Arkhangelsk. Vi disponerte en egen bandbuss og egen tolk og spilte tre konserter om dagen, det var et hardkjør! Oppdraget var at Finnmark fylkeskommunen skulle skrive under en kulturavtale og det var en fylkeskommunal tropp på tur – og Vadsø storband. Reisen var lang: Først var det Hurtigruten til Kirkenes, så fly til Murmansk og buss videre. Vi sprang rundt i svart-hvitt og sløyfe og spilte for et lydhørt publikum. Dette er gode minner, forteller Tyra og Gunnar.
– VSB skulle også spille på en hjulbåt på elva Dvina, men det ble avlyst på grunn av regnvær. Kompet spilte med sangere for publikum og blåserne tok ansvar for kanapéene og vodkaen. Vi rakk mye på de fire dagene, blant annet besøk på en kulturskole. Der delte vi ut utstyr og noter som ble veldig godt tatt imot.

Asbjørn Ruud husker godt da Vadsø storband spilte i Filharmonien i Murmansk, i et klassisk lokale. Han var med som solist.
– Publikum var da, rundt år 2000, litt sulteforet på rytmisk musikk i Russland og ble veldig begeistret. Det fungerte fint, vi ble overaskende godt mottatt der. Publikum var veldig oppstaset da de kom og skulle høre på storbandjazz, overstrømmende og positiv. VSB fikk seg en kulturell læring – man skal ikke skue hunden på hårene. Man ble kanskje mindre skvetten for å dra til Russland – dette ville man gjøre igjen. Bandet har vært i Russland flere ganger siden, forteller Asbjørn Ruud.

Asbjørn Ruud. Foto: Anja Hætta Bergkvam

Pendling til øving
Roy Hojem som bor i Kirkenes, har vært med eller mindre fast i omtrent 10 år. Han har kjørt 175 kilometer hver vei til øvingene i Vadsø storband og har trivdes med det. Men vinterføre i Finnmark gjør av og til turene utfordrende. Roy forteller at øvelsene har vært lagt opp sånn at han ikke har vært der hver uke, som oftest har det vært fellesøving annenhver uke.
– Et par ganger med ekstra dårlig vær har jeg måtte snu, enda et par ganger burde jeg kanskje ha snudd. Å pendle rundt fjorden i vintervær kan være utfordrende med to og en halv timers kjøring hver vei. Musikalsk sett har det vært en fin utfordring, det har vært noe å strekke seg etter. Jeg synes jeg har blitt en bedre bassist disse årene, sier Roy Hojem.
Han var med og starte Sør-Varanger storband i sin tid og har alltid hatt sansen for storband. Storband er avhengig av ildsjeler for å holdes i gang, Sør-Varanger storband eksisterer ikke lengre.
– Hvordan rekrutterer man ildsjeler, lurer Roy Hojem på, som nå gir seg med pendlingen til øvelsene i Vadsø. – Det er ei tid for alt, men jeg ville gjort det samme om igjen, avslutter Roy Hojem.

Tok over dirigentpinnen
Asbjørn Ruud er Vadsø storband sin dirigent. Han arbeider som musiker i Scene Nord og tok over dirigentpinnen etter at Harald Devold gikk bort.
– Jeg var «visedirigent»/vikar i storbandet og hadde enkelte prosjekt med mine låter, forteller Asbjørn. Det kunne være i perioder Harald hadde mye å gjøre. Jeg tok over prosjektet med Jørn Hoel i 2002. Ellers har jeg vært gjestedirigent og med som solist ved noen anledninger.

Asbjørn Ruud kjente Harald Devold fra 80-tallet: – Vi hadde en lang storbandperiode sammen. På 80-tallet gikk vi på samme linje på musikkhøgskolen, vi var også begge med i oppstarten av Karterud big band i 1986, ledet av Jens Wendelboe. Vi spilte sammen i andre mindre band også, Harald begynte på NMH ett år etter meg. Etter hvert ble Oslo Groove Company startet, da Jens Wendelboe ga lederansvaret over til Lars Erik Gudim. OGC var vel Norges fremste storband på 90-tallet. Jeg var med i ca 10 år og Harald ledet bandet administrativt hele tiden, forteller Asbjørn.

Oslo Groove Company spilte på Varangerfestivalen i 1993. Harald og Asbjørn spilte i OGC og også i et mindre band som spilte soul og funk, mange av de samme musikerne var med i begge bandene. – Vi fant hver vår kjærest i Vadsø og dermed ble det flytting på oss begge, forteller Asbjørn.

Nettverket til dirigentene har gjort at gjestene bandet har tatt med har vært mange; Erik Smith, Jens Wendelboe, Kåre Nymark og Bernhard Seland har kommet inn via mine bekjentskaper, forteller Asbjørn. Ellers har musikere og arrangører som Fred Nøddelund, Helge Sunde, Christian Jaksjø og Birger Carlsen vært innom, for å nevne noen.

Utfordrende og motiverende musikanter
Dirigenten synes også bandet har vokst med oppgavene og beholdt motivasjonen. – Medlemmene synes fortsatt det er morsomt, de har vært flink å finne motivasjon, de som er med ansporer de nye til å yte. Harald ga bandet mye og etablerte en prestasjonskultur, de har lyst å få til ting og er ikke skvetten for utfordringer, mener Asbjørn Ruud.
– Jeg ser at bandet er motivert og klar for oppgavene og gyver løs på Pat Metheny og Bob Mintzer. Folk er motivert og ser at vi kommer videre med terping på synkoper og med forte-pianoer. Veien er målet, ved å spille låter som er vanskelig. Der en stadig utvikling i bandet – det har vært gode tilbakemeldinger fra publikum hele tiden, bedre for hvert år, forteller den musikalske lederen. VSB har utfordret seg selv og publikum hele veien med «litt sløyt» instrumentalstoff.

Asbjørn Ruud er opptatt av at ting VSB bruker har overføringsverdi.
– Vi møter synkopene igjen, det blir «etydetenkning» av å spille Bob Mintzer, som igjen har musikalsk verdi i seg selv, mener dirigenten.
– Trine Rein sang med bandet på «Soul og sjømat» i 2019 og var veldig fornøyd med bandet. Hun har jobbet mye med amatørstorband og kom med spørsmål til meg om vi hvordan vi løste musikalske utfordringer – da skulle hun jobbe med andre band. Videre inngikk vi musikalske avtaler med Mariann Aas Hansen (2016), Odd René Andersen (2015), Maria Haukaas Mittet (2018) – disse er i norgestoppen av artister.

Denne gjengen tar flyet til Oslo for å fremføre en egen produksjon med ordkunstner, forfatter og journalist Jakob Arvola på Akershus festing 23. oktober. Foto: Anja Hætta Bergkvam

Fikk kulturprisen i Vadsø
Vadsø storband fikk Vadsø kommune sin kulturpris i 2019. Den ble delt ut av ordføreren på den årlige julekonserten 21. desember. I utnevnelsen sto det blant annet at «Vadsø storband har blitt en institusjon i kulturlivet i Vadsø.  Storbandet ble etablert som et ektefødt barn av den nærmest naturstridige jazzinteressen som Varangerfestivalen har maktet å forankre i Vadsø –så langt fra jazzens tradisjonelle geografiske utgangspunkt som mulig».

Under pandemien har mange prosjekter blitt satt på vent. Gunhild Carlings skulle spille med bandet under Varangerfestivalen, det samme med Knut Anders Sørum og han spilte i år i stedet. Improvisasjonsseminar med Fred Glesnes er gjennomført, og «Vadsø til Vegas» hører hjemme under Vadsø storband sine egne produksjoner og er en av to cd ´er som VSB har spilt inn. Ordkunstner, forfatter og journalist Jakob Arvola har skrevet Finnmarkstekster til musikk av blant annet Sinatra. Dette skulle fremføres i Oslo, og det ble med to konserter i Finnmark. Men nå endelig, denne uka hopper de på flyet til Oslo for å fremføre produksjonen med Arvola på Akershus festing.

 

Skribent Anja Hætta Bergkvam er basstrombonist i Vadsø storband, men har hatt permisjon det siste året. Hun har spilt i flere storband, blant annet Nordisk kvinnestorband, Stavanger storband og Orstad storband. Hætta Bergkvam er leder i Vadsø kulturskole, messinglærer og korpsdirigent.