Anne Yven er nyeste tilskudd til bookingbyrået VIBE Agency. Hun ser fram til å ta fatt på jobben med å hjelpe musikere med å finne spillejobber og bygge turneer, og ser optimistisk på tiden fremover og en åpning av samfunnet: – Vi trenger mer enn noen gang musikk og levende kunst for å komme tilbake og leve sammen som et samfunn igjen.
Hver uke presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Anne Yven
Hei, Anne, du er siste tilskudd i bookingbyråret VIBE Agency. Gratulerer med spennende jobb!
– Takk, og takk til Norsk jazzforum for oppmerksomheten. Dette kommer til å bli en flott opplevelse. I tillegg til å bli med i et superteam, vil denne jobben gi meg et panoramisk blikk på alt en musiker og det profesjonelle apparatet rundt må jobbe med, fra det øyeblikket de skaper musikk til det øyeblikket de presenterer det for et publikum hvor som helst i verden. Det er en vakker reise. Vi jobber tett med musikerne, snakker og møtes, slik at vi alltid tar hensyn til deres mål, ønsker og prioriteringer. Jeg kjente allerede noen av dem og hadde sett mange av dem spille, så å få jobbe med de nå er veldig spennende.
Fortell om hva du skal jobbe med der.
– Som agent skal jeg representere og hjelpe musikerne med å finne spillejobber og bygge turneer, sammen med Marthe Heggenhougen og Emilie Hafskjold Thoresen som opprettet og eier selskapet. Vi deler ideer hele tiden. Jeg kommer inn med en annen erfaring og kultur, og med et utfyllende nettverk. Jeg er beæret over at de bestemte seg for å stole på meg og ansette meg. Mange musikere trenger hjelp med booking, noe som er en konstant og tidskrevende oppgave; nå bookingfolk, klubber og festivaler, holde kontakten og informere dem. Vi er også de som arrangører og andre aktører kommer i kontakt med når de vil booke en artist vi representerer. Derfor må vi bygge et tillitsfullt miljø og utvikle ideer sammen. Menneskelig sett er det ganske fascinerende og tilfredsstillende, tro meg!
Det er utfordrende tider for kulturbransjen og mange sliter, men VIBE utvider. Dere har troen på lysere tider for konsertbransjen nå?
– Vi må være optimistiske! Ja, jeg har troen. Med et slikt navn vil det være synd hvis byrået ikke utviklet seg, synes du ikke? Jeg tok jobben i VIBE Agency med ønsker og håp, og de stemmer overens med retningen Marthe og Emilie har for fremtiden. Vi deler selvfølgelig mye om musikk, musikerne og prosjektene vi liker, og verdiene vi ønsker å utvikle og sikre i denne bransjen. Følg med, vi har nyheter å dele de neste ukene!
Hva ser du selv mest fram til i tiden som kommer når samfunnet åpner opp igjen?
– Å komme tilbake til et samfunn med mindre frykt, mer kontakt med og forståelse av omgivelsene våre. La oss ikke glemme at musikk er en måte å kommunisere på, en måte å dele menneskelige opplevelser og følelser. Vi har alle stoppet opp, på et traumatisk vis, i måten vi har vært vant med å kommunisere, sosialisere og dele med venner og kolleger. Vi trenger mer enn noen gang musikk og levende kunst for å komme tilbake og leve sammen som et samfunn igjen.
Du er fransk og flyttet til Norge ganske nylig. Hva var det som brakte deg hit?
– Jeg oppdaget Norge og kulturen gjennom musikken. Å se og oppleve vitaliteten til denne jazz- og improvisert musikkscenen in real life var et sjokk. Et fantastisk sjokk 🙂 Jeg bestemte meg for å flytte hit av personlige årsaker, men jeg tenkte også at det kunne gi mening for de profesjonelle prosjektene jeg er involvert i. For eksempel, med Naï Nô Production Company startet vi opp to festivaler. I festivalen Le Son des Peuples 2021, som jeg fremdeles koordinerer, kuraterer vi et program som lar impromusikere fra forskjellige land og bakgrunner møtes og spille sammen. Vi inviterte Nakama Quintet, og uten COVID og reisebegrensninger ville kollektivet Christian Meaas Svendsen leder og hans fantastiske band, spilt i Sør-Frankrike nå. Men dette skal vi få til senere. Dette er noe jeg har tenkt å fortsette å gjøre i fremtiden, å bygge flere broer mens jeg bor i Oslo. Musikkmiljøet her er så sterkt. Det er en så flott mulighet å være blant dem!
Du har bakgrunn blant annet som journalist og konsertarrangør i Frankrike?
– Ja, det har jeg. Jeg har alltid vært musikkanmelder/spaltist og jobbet for mange kulturmagasiner som har gjort det mulig for meg å reise og oppleve hvordan folk jobber. Her og der. I forskjellige politiske sammenhenger. Jeg har også jobbet med annen formidling. Mest med Plages Magnetiques / Penn ar Jazz, en organisasjon i hjembyen min i Brest, Frankrike. Jeg vet hvor vakkert, men vanskelig, det kan være å forsvare jazz og improvisert musikk når rommet de får i media krymper dramatisk. Men det handler om å kjempe den gode kampen. Belønningen kommer alltid til slutt gjennom kvaliteten på musikken og menneskelige opplevelser.
Hvordan opplever du den norske jazzscenen? Er det store forskjeller fra Frankrike, både på og bak scenen?
– I Frankrike skaper det vanskeligheter at så mange gode musikere kommer ut av konservatoriene og annen høyere musikkutdanning samtidig som en rekke jazzscener og festivaler legger ned. Det fører til en situasjon der konkurransen blir endemisk, selv om det er mer solidaritet og fagforeninger i jazzen enn i noen annen sjanger. Musikere må skape sine egne spillejobber og måter å overleve på. Den norske scenen har mindre “tags”, “labels”, og derfor færre grenser, og jeg tror mulighetene for å spille og utvikle seg på scenen er større for en ung musiker i Norge.
For de med livemusikkabstinenser etter et år med restriksjoner, har du en konsertanbefaling?
– Åh, det er sååå mange. Jeg reiser til Frankrike til Son des Peuples-festivalen, i Avignon og Apt, og gleder meg til å høre alle band og spesielt Shan, en trio med Pascal Charrier (g) Julien Pontvianne (sax) og Ariel Tessier (dm). De ga nettopp ut sitt første album.
Jeg kommer tilbake til Oslo Jazzfestival i august. Jeg gleder meg til å høre Sympathetic Magic, det nye Kim Myhr-prosjektet. Det er oppfølgingkapittelet til You/Me. Det har premiere i Oslo 19. august. Jeg har hørt på Kim Myhrs musikk siden hans første album, og jeg så You/Me under Jazzfest i Trondheim 9. mai. Det var litt av en opplevelse, musikken er sterkere enn noensinne.
Og helt til slutt, en plateanbefaling?
– Ja, jeg må gi deg tre svar, fordi jeg er overtroisk. 🙂 «Hybrids – Hi birds» av to superkvinner: den belgiske musikeren Lynn Cassiers og den franske saksofonisten Alexandra Grimal. «Bayou» av den norske trioen med Thomas Strønen, Marthe Lea og Ayumi Tanaka (på ECM), så delikat og sterk. Og «Promises» av Floating Points og Pharoah Sanders, et album fullt av spiritualitet og håp.
