UKAS JAZZPROFIL: Kai Gustavsen

Hver uke presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Kai Gustavsen

Hei, Kai, og gratulerer med ny jobb! Hvordan har den første uka som kulturhussjef vært?– Tusen takk! Det føles ut som et langt svangerskap endelig er over. Jeg har jo visst om at jeg skulle til Bærum kulturhus veldig lenge. Den første uka har jeg brukt til å bli kjent med virksomheten og de mange flotte ansatte. Og kjent en del på korona-frustrasjonen.

Du har kanskje brukt tiden med kart og kompass? For Bærum Kulturhus er jo ikke kun et hus, men en virksomhet som består av flere bygg, scener og et musikklaboratorium. Nesten som å drifte en helårsfestival, dette?
– Det er veldig mange likheter mellom festival- og kulturhusdrift. Men det viktigste av alt er jo at du ikke gjør jobben alene. I Kongsberg Jazzfestival var jeg jo omgitt av Nord-Europas beste festivalstab – så der lærte jeg hvilken kraft det ligger i kompetente folk. Jeg kjenner mange av de ansatte i Bærum kulturhus fra før av, så jeg er trygg på at jeg vil sitte med samme erfaring her. Og det er jo viktig for jeg er overhode ikke god på alt vi driver med.

Jeg gleder meg også til å jobbe med miljøet rundt næringsnettverket Tanken, en avdeling i Bærum kulturhus, lokalisert i den gamle papirfabrikken på Hamang i Sandvika. Tanken er et kompetansemiljø og en fasilitator som distribuerer og tilrettelegger produksjonsarealer, work space og miljø innen musikk- og kulturnæringer. Tanken tilbyr inkubatortjeneste, faglig rådgivning, erfaringsdeling, samarbeid og deltagelse i et sosialt og faglig nettverk.

Du har hatt åtte suksessår i Kongsberg Jazzfestival, hvilke erfaringer tar du med deg derfra til kulturhuset i Bærum?
– Tipper at jeg får bruk for en del av mine gamle slagord. «Et informert folk trives» og «Byens eliteserielag» er eksempler på dette. «Festivalens gull» og «Jazz is more!» er andre – slagord som inspirerer meg selv, som er lette å kommunisere og som er retningsgivende. «Omkamp er forbudt» er også et slikt slagord.
Jeg må også bruke tid på å bli kjent med byens kulturliv, politikere og næringsliv. Vi har jo en samfunnsrolle og den ønsker jeg å spille så mye jeg kan – som i Kongsberg. Ellers så vet jeg at det største fokuset uansett, som i Kongsberg, må bli på det vi faktisk er her for – å by på Norges beste kulturopplevelser. Derfor skal jeg bruke mye tid sammen med de fantastiske produsentene og kommuniksjonsavdelinga vi har på huset. Det blir flere å spille på, men prinsippene er ganske like.

Vi regner med det blir mye jazz i Bærum kulturhus, men du skal produsere og formidle mange forskjellige kunstuttrykk til en stor målgruppe. Fortell litt om hva vi kan se fram til når det åpnes opp for arrangementer igjen.
– Først må jeg bare si at Europas «feteste» jazzklubb ligger på Karl Johan, og vi har ingen ambisjoner om å konkurrere med dem. Når det er sagt gleder jeg med til å jobbe sammen med musikkprodusentene på huset og håper selvfølgelig at vi kan sette oss noen hårete mål også på jazzfeltet. Vi har allerede snakket om bestillingsverk osv. Kanskje vi også kan bli samarbeidspartner med festivalene om destinasjon for deres bestillingsverk. Ellers vil det nok ta noe tid før jeg får satt et skikkelig avtrykk på programmet. Det er mye som er flyttet fram i tid, og det er mye bra!

Det som i fjor sommer skulle bli din siste festival i sjefsstolen for Kongsberg Jazzfestival ble kansellert av pandemien. Hvor stor var skuffelsen din da?
– Det er vel noe jeg aldri glemmer. Selv om jeg hadde mye god støtte i styret og administrasjon har jeg vel aldri følt meg så ensom om et ansvar som da. I kulturnorge satt alle og ventet på at andre skulle ta en beslutning. Vi prøvde å være proaktive for å få kommuneoverlegen til å gi oss et lokalt forbud. Men kommunelegene satt også å ventet på andre. Til slutt tenkte jeg at vi ikke kan vente på staten, men vi måtte ta et selvstendig valg. På den måten ble vi den første sommerfestivalen som avlyste. Jeg oppfattet det som at alle var glad for at avgjørelsen og musikerne viste stor forståelse for beslutningen.

Og hvilken stor Kai grand finale gikk vi glipp av da? 
– Jeg er ikke i tvil om at programmet for 2020 var det beste programmet i min tid som festivalsjef. Det som var enda jævligere var at vi som erstatning planla Kongsberg Jazzweekend i slutten av november. Vi klinte til og lagde et episk bra program. Men også dette gikk dessverre i koronadassen.

Hva er ditt beste minne fra årene i Kongsberg?
– Det er nok følelsen av å få mange til å dra i samme retning for noe vi alle tror på. Kraften i å jobbe sammen med folk som er bedre enn deg selv og i fellesskap innkassere kunstneriske resultater.
Som festivalsjef hadde jeg som regel for mye i hodet til å kunne trenge inn i musikken under festivalen. Men jeg setter særlig pris på arbeidet vi har hatt med prisvinnerne og særlig etter at vi gikk over til at prisen ble et større oppdrag fra 2016.

Gleder du deg til endelig å ta ordentlig sommerferie og bare være en helt vanlig festivalgjenger?
– Jeg vet i alle fall at kona mi gleder seg til det. For jeg har «dratt på plattformen» rundt 1. mai til 17. juli hvert år. Da flytta jeg inn på hybel i Kongsberg for å fokusere 130% på festivalen. Men jeg gleder meg virkelig til å dra på Kongsberg og lytte på musikk!

Vi kan ikke gå på konserter akkurat nå, men når landet gjenåpner, hvilken konsert vil du anbefale?
– Garbarek eller Angelique Kidjo i Bærum kulturhus er gode valg. Konsertserien til Blow Out! på Kafe Hærverk eller en tur på Nasjonal jazzscene gjør heller aldri vondt.

Og hvilken plate bør vi lytte til mens vi venter på nye konsertopplevelser?
– Et godt valg vil være Marius Nesets bestillingsverk med London Sinfonietta under ledelse av Geoffrey Paterson til Kongsberg Jazzfestival i  2018. «Viaduct» som nå er utgitt på Act, ble urframført i forbindelse med at han mottok festivalens musikerpris. Marius Neset har for øvrig, hvis vaksinelykken står oss bi, verdenspremiere på sitt nye band, Marius Neset NEXT, på Kongsbergjazz 9. juli.