Gitarist Andreas Haddeland er plateaktuell med Østerlide, og planlegger blant annet turné neste år med trioen under eget navn. I tillegg er han bookingansvarlig i Nesodden jazzklubb, en av få arrangører i stor-Oslo som har holdt åpent den siste tiden.
Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Andreas Haddeland
Hei, Andreas, hvordan står det til nå i adventstida?
– Hei, hei! Det er travelt og givende på en gang, med mange baller i lufta.
Du er bookingansvarlig for Nesodden Jazzklubb, en av svært få klubber i stor-Oslo som fortsatt arrangerer konserter i disse dager? Hvordan fungerer det?
– Interessen har vært formidabel! Da Oslo stengte, og vi stod igjen som en av de få operative konsertarrangørene i området, gikk også billettsalget drastisk opp. Det viktigste har nok allikevel vært at bandene vi har hatt i denne perioden har vært overmåte glade for å få lov til å spille. Publikum har vært overmåte glade for å kunne oppleve levende konserter, og alt i alt har det vært en enormt god stemning.
Og disse smittevernrestriksjonene har fått dere til å tenke nytt, og nå selger dere også billetter til strømmekonserter? Hvilke erfaringer har dere gjort dere med det digitale formatet?
– Da statsministeren for noen uker siden gikk ut og ba folk holde seg hjemme, samtidig som kulturministeren ba arrangørene gjennomføre som planlagt innenfor gjeldende smittvernsregler, så vi oss nødt til å tilpasse oss denne virkeligheten. Nesodden kommune tillot oss å kunne ha konserter med femti personer i salen, men for å med rak rygg kunne drive markedsføring av konsertene, så vi oss nødt til å tilby et digitalt alternativ. Her har læringskurven vært bratt, men utviklingen også formidabel. Vi kan nok aldri konkurrere med påkostede produksjoner tilsvarende det som har kommet fra Sentralen i Oslo, men vi kan tilby livestrømming som innebærer at noe står på spill. Noe som gir konsertene en egen nerve! Vi planlegger å fortsette med dette gjennom våren, og kan dermed også ha en backupløsning om smittevernsreglene skulle stramme seg til ytterligere.
For å se litt fremover, hvordan blir vårprogrammet på Nesodden Jazzklubb? Dere planlegger også en festival mot sommeren?
– Jeg jobber med vårprogrammet nå, og har flere forespørsler ute. Har vært nødt til å justere ut i fra opprinnelig plan, og booke kun rene norske band. Dermed er det ikke helt landet ennå, men kan love et innholdsrikt og variert konsertprogram. Holder kortene litt tett til brystet ennå, men kan si så mye som at bl.a. Per Oddvar Johansen, Magnus Stefansen Eide, Jarle Vespestad og Tollef Østvang skal spille trommer med ulike band. Vårprogrammet avsluttes i april, og Nesodden jazzfestival vil gå av stabelen i pinsehelga. Dette blir en utendørsfestival på Nesoddtangen gård, som befinner seg noen hundre meter fra fergekaia. Sist vi hadde fullskala festival var i 2018, og da var det veldig mye som stemte. Med det som erfaringsgrunnlag, ligger alt til rette for at vi skal greie en super festival i pinsa!
Østerlide. Foto: Line Evensen
Men det er jo musiker du er, og du er i disse dager plateaktuell med bandet Østerlide? Fortell om det prosjektet.
– Østerlide er en trio med folkesanger Liv Ulvik og trommeslager/perkusjonist Ulrik Ibsen Thorsrud. Dette er egentlig et godt eksempel på jazz som metode. Vi har over lang tid jobbet med norske folkeviser, som middelalderballader og salmer, men har forsøkt å forholde oss fritt til tradisjonen, og jobbe med ganske bred palett. Dette er ei plate jeg har gått svanger med i bortimot tjue år. Da jeg spilte med Ulla Pirttijärvi på 2000-tallet jobbet vi ganske fritt med materialet som dels var hennes eget, dels samisk folkemusikk. Ut av det kom ønske om å gjøre noe tilsvarende med norsk folkemusikktradisjon. Etter noen år begynte jeg å ta i dette, og i den perioden fikk jeg oppleve Eplemøya Songlag. Jeg ble dypt imponert over vokalen til Liv Ulvik, og da jeg ved en tilfeldighet traff henne i Bodø i 2015, tok jeg mot til meg og spurte om hun ville være med på prosjektet mitt. Til alt overmål sa hun ja, og året etter kunne vi forske i materiale Liv hadde plukket ut. Ulrik Ibsen Thorsrud, som vi begge hadde jobbet med, kom inn og tilførte prosjektet energi og bevegelse. Men prosessen tok sin tid. Vi så begynnelsen av mars 2020 før vi befant oss på Musikkloftet, studioet til Vidar Lunden. Der kunne vi spille inn live med god visuell kontakt, men full separasjon i opptakene. Etterarbeidet ble gjort hovedsakelig via miksforslag som vi diskuterte ut i fra, og denne prosessen gikk under lockdown-perioden i mars-april. Dermed fikk den jobben et ganske annet fokus enn hva som ellers ville vært mulig. Rundt plateslipp i oktober fikk vi spilt seks konserter, og vi har fått en lang rekke gode anmeldelser. Gjennom denne prosessen har vi utfordret hverandre, og inspirert hverandre til å finne nye klanger og metoder. Det har gjort det til veldig fint prosjekt å jobbe med. Vi var så heldige å få både turnestøtte og publiseringsstøtte, så nå planlegger vi for neste år med utarbeidelse av nytt materiale og turnéaktivitet.
Hva med Andreas Haddeland Trio, noe nytt i vente der?
– Dette bandet handler i stor grad om å ta utgangspunkt i noe relativt lett tilgjengelig, og se hvor langt ut på viddene det er mulig å dra det uten å miste folk av lasset. Og her er castingen optimal, med trommis Ulrik Ibsen Thorsrud som nærmest konstant trekker mot noe fritt, og bassist Lars Tormod Jenset som en sikker kompassnål på når vi må tilbake i noe konkret og melodisk. Gjennom to plater, Tilhørighet og Nyskudd og en lang rekke konserter har dette utviklet seg til en slags lek, hvor vi med utgangspunkt i tilgjengelig og melodisk materiale, konstant snur og vender på løsninger, åpner opp for improviserte strekk utenfor låtstruktur, og spiller hverandre gode. Det gjør det til et veldig morsomt band å spille i. Tyske Jazz-Zeit trakk nylig fram dette som noe av det fineste inne skandinavisk jazz, så det betyr vel at vi også makter å kommunisere dette til publikum. Jeg jobber for tiden med skisser til nytt låtmateriale, og planlegger turné til høsten. Om ting går opp blir det forhåpentligvis ny plateinnspilling mot slutten av 2021.
Andre spennende planer framover?
– Det blir konsertaktivitet med kvintetten «Line & the Lions» til våren, bandet til saxofonist Line Falkenberg, hvor jeg spiller sammen med Finn Guttormsen, Jarle Vespestad og Hayden Powell. Dette er noe helt annet enn det jeg gjør ellers: Stramt i tøylene og veldig konkret. Spretne låter, av og til på grensen til progrock, med en harmonisk logikk som jeg hver gang må bruke litt tid på å sette meg inn i. Har hørt kvalifiserte folk dra en sammenlikning med Masqualero i perioden med Frode Alnæs, men det har vel kanskje mest med besetningen å gjøre.
Og spørsmålet vi stiller alle i disse dager: Hvordan tror du verden vil bli om et år, vil koronapandemien og smittevernrestriksjoner fortsatt prege kulturlivet? Og hvilke begrensninger tror du eventuelt det vil legge på ditt kunstneriske virke?
– Jeg er optimist på dette, og ser fram til den dagen vi igjen kan få lov til å klemme hverandre og samle folk på tettpakkede klubber og festivaler. De siste signalene tilsier at vaksinering vil være i gang på vårparten, og da vil vi vel kunne se lys i tunellen om et drøyt halvår. Når det er sagt, vil kanskje mange klubber måttet stenge innen den tid, og mange av frilanserne denne næringskjeden er så avhengig av funnet seg annen jobb. En viktig premissleverandør for de fleste arrangørledd i vår bransje er frivillighet. Dette kan jeg for lite om, men er frivillig innsats avhengig av økonomisk stabilitet? Jobber folk frivillig for festivalen selv om de er permitterte? Jobber folk frivillig for den lokale jazzklubben om bedriften deres nylig har gått konkurs? Om dette henger sammen, håper jeg noen tar ballen!
Under så spissede omstendigheter skal det godt gjøres å beholde et politisk flertall. Og om vi neste år har ny regjering, vil det kanskje være en bra tidspunkt å be noen se på den fraværende sammenhengen mellom statlige investeringer i kulturfeltet, og kulturdekningen i statskanalen. Staten har allerede investert betydelige summer i fagfellevurderte prosjekter, gjennom tilskudd fra Norsk Kulturråd. Samtidig har NRK fokus et helt annet sted, og jakter klikk i konkurranse med internasjonale mediehus og strømmeselskaper. Dermed får ikke staten full uttelling for sin investering i kulturlivet. I vår bransje forutsetter statlige tilskudd at vi fra arrangørsiden bl.a honorerer profesjonelle utøvere etter gjeldende satser og aksepterer ledsagerbevis for publikum, m.m. Hva om det på lik linje ble lagt premisser for overføringer til NRK knyttet til dekning av kulturuttrykk utenfor det bittelille vinduet av kommersiell popkultur?
Gode poenger, Andreas. Og til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Jeg vil anbefale å oppsøke den nærmeste lokale konserten. Fysisk eller digitalt. Om det så betyr å stå på utsiden og høre gjennom veggen, er det fortsatt bra medisin mot vinterdepresjon.
Og en plateanbefaling?
– Anbefaler å kjøpe den fysiske plata selv om du ikke fikk vært på konserten. Særs viktig nå, hvor konserter mange steder er forbudt. Nettbutikken til musiker eller plateselskap er stadig lovlig uansett hvor du er. Kanskje dette er året da CD-plata og vinylen igjen finner plass under juletreet?
