Henrik Smelhus Sjøeng er en driftig, ung musiker som blant annet står bak Det Nye Norske Storband, et ungt ensemble med imponerende aktivitet og ambisiøse planer.
Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Henrik Smelhus Sjøeng
Hei, Henrik, velkommen til Jazzprofil-spalten. Hvordan står det til?
– Tusen takk. Veldig gøy å få være med. Det går ganske bra til tross for situasjonen vi befinner oss i. Veldig trist å se at så mange musikere, arrangører, utesteder, konsertsteder osv ikke får mulighet til å drive sitt virke som de ellers vanligvis ville gjort. Tross dette har jeg troen på at denne perioden vil vise hvor kreative og nytenkende kultursektoren er, og at vi i et langsiktig perspektiv vil komme styrket ut av det.
I 2017 etablerte du Det Nye Norske Storband, et ensemble med kun unge musikere, studenter og nyutdannede. Fortell om ideen og bakgrunnen for at du startet opp.
– Ideen om å starte storbandet kom i 3. klasse da jeg gikk på Foss vgs. I løpet av det tredje året hadde vi et fag hvor vi fikk i oppgave å sette opp en konsert. I hovedsak skulle man bruke musikerne som var tilgjengelig på skolen, men jeg ønsket å gjøre faget enda mer relevant inn mot det man senere møter i musikkbransjen. Jeg har så lenge jeg kan huske elsket storbandmusikk, så det ble naturlig for meg å sette sammen et storband. Jeg endte da med å ringe rundt til flere av de musikerne/vennene jeg virkelig elsker å spille med for å se om noen av de kunne vært interessert i å delta på dette prosjektet. Dette endte ut i at Øvre Foss Storband ble startet. Skoleprosjektet i seg selv var utrolig morsomt, men jeg var ikke fornød med skalaen vi satset på. Jeg ønsket å lage en arena hvor unge musikere kunne møtes på tvers av musikalske miljøer, for å skape et stort jazzensemble som holdt høyt nivå, tross ung alder.
Det neste store steget for meg som bandleder og Storbandet som ensemble, inntraff da jeg skulle bestemme meg for hvilket studie jeg skulle begynne på etter videregående. Hvis jeg skulle være jazzmusiker/storbandtrompetist i Norge var jeg nødt til å leve som frilansmusiker med en inntekt som var uforutsigbar. Det føltes veldig rart at vi ikke hadde rytmiske ensembler med faste utøvende stillinger. I motsetning har vi åtte klassiske orkestre med faste stillinger.
For dere har en politisk agenda også?
– Ja, det var ikke lenger sånn at vi bare skulle være et ungt ensemble som spiller bra musikk sammen, men nå dreide det seg om noe mer. Det er 30 år siden Radiostorbandet ble lagt ned. Det innebærer at det også er 30 år siden vi har hatt et storband i Norge som kan tilby musikere faste og trygge arbeidsplasser. Hva skjer med de dyktige musikerne og komponistene vi har her i landet da? De velger da heller å lete etter arbeidsplasser i utlandet. Flere unge musikere blir også usikre på om det faktisk er en mulighet å leve av å spille instrumentet sitt innenfor den rytmiske verden. Unge lovende komponister får heller ikke mulighet til å skrive komposisjoner for større rytmiske ensembler, fordi det er et fåtall som kan spille disse. Det er ikke sånn det burde være.
En kveld bestemte alle medlemmene i bandet seg for at vi ønsket å prøve å gjøre noe med disse utfordringene. Vi fant ut at vi trengte å bli tatt mer på alvor, og vi ønsket å fortsette å jobbe hardt for det vi brenner så mye for. Vi ønsket ikke lenger å være en gjeng med ungdommer som bare spiller bra musikk. Vi ønsket å bli det bandet som påvirker politikere og musikk-Norge til å få et nytt storband/jazzensemble hvor norske komponister skal få mulighet til å komponere for nettopp denne besetningen. Det Nye Norske Storband har som mål å være et flaggskip for flere faste arbeidsplasser for rytmiske utøvere. Ensemblet ble også enige om at musikken aldri måtte sette seg i ett spor. Musikalsk kreativitet er viktig, akkurat som nye kreative løsninger i samfunnet. Prøver man ikke på noe nytt vil man heller ikke videreutvikle seg. Alle disse tankene førte til at vi under Oslo Jazzfestival i 2019 valgte å bytte navn fra Øvre Foss Storband til Det Nye Norske Storband.
Det Nye Norske Storband. Foto: Rasmus Vik Langerberg
– Sentralt for ensemblet er at kunsten skal formidles på en best mulig måte, men dette kan være vanskelig om forholdene ikke er lagt til rette for det. Faste arbeidsplasser for rytmiske musikere med en forutsigbar inntekt tenker vi her er essensielt. I Norge i dag har vi vel åtte profesjonelle orkestre som kan tilby klassiske musikere en stilling. Innenfor den rytmiske verden har vi INGEN som kun spesialiserer seg på rytmisk musikk. Misforstå meg rett. Det at vi har åtte orkestre i Norge som kan tilby arbeidsplasser er fantastisk, men her ligger den rytmiske verden langt bak. Som tidligere nevnt ønsker da Det Nye Norske Storband å være et flaggskip for å skape arbeidsplasser for rytmisk utøvende musikere. Det musikalske nivået blant rytmiske musikere i Norge er veldig høyt, og det skulle bare mangle at man i et land som Norge skal kunne tilby faste arbeidsplasser til mennesker med en slik kompetanse på sitt felt.
Et annet aspekt som ofte kan bli glemt når man snakker om slike temaer er komponistene. Slik jeg ser det, er det en utfordring at Norge ikke har ett, eller helst flere, profesjonelle rytmiske ensembler hvor komponister skal få mulighet til å få fremført musikken sin. Jeg kan se for meg at det er mange komposisjoner som ikke ser dagens lys, men som blir liggende på en harddisk i en kjeller fordi et fåtall kan spille musikken. Jeg tenker at dette i lengden kan bli et problem i Norge ved at kunsten å komponere for storband blir mindre og mindre praktisert. Det skal sies at det er satt i gang flere flotte tiltak for å stimulere til dette. Det prosjektbaserte ensemble OJKOS er et fint eksempel på dette. Det er imidlertid ingen fulltids profesjonelle store rytmiske ensembler (som jeg kjenner til) som bruker mye av tiden sin på å spille nykomponert rytmisk musikk. Dette kan også føre til at de ressursene vi har i landet vil bli flyttet til utlandet.
Det Nye Norske Storband har som målsetting å hele tiden være nyskapende gjennom sitt samarbeid med ulike komponister. Et annen viktig aspekt er at musikere i bandet skal få fremføre egne komposisjoner. Det som er bra med disse målsetningene er at det utvikles komponister som kjenner til det å komponere for storband. I tillegg stimulerer dette til at det hele tiden blir presentert nykomponert musikk.
Dere har rukket mye på disse få årene, både plateslipp, spennende samarbeid og utsolgte konserter?
– Det har vært noen morsomme og innholdsrike år, ja! Helt siden starten i 2017 har vi vært heldige å selge ut så og si alle konsertene vi har spilt. Det toppet seg det første året vi var med og spilte under Oslo Jazzfestival. Det endte med at en haug med mennesker ikke fikk sett konserten fordi det var for fullt i konsertlokalet. Det var virkelig en stor opplevelse. Vi har selv også satt opp egne konserter med egenkomponert musikk, i tillegg til å samarbeide med ulike komponister.
AOJO og Øvre Foss Storband med Shannon Mowday. Foto: Audun Ellingsen/Østnorsk jazzsenter
– Et annet høydepunkt for storbandet var da vi samarbeidet med Østnorsk jazzsenter sitt ungdomsensemble, Akershus og Oslo ungdomsjazzorkester, under ledelse av Shannon Mowday. Dette samarbeidet endte blant annet ut i en konsert under Oslo Jazzfestival i 2018, og albumet Oasis of Bad Vibes. I fjor satt vi også opp vår første julekonsert som ble en stor suksess. Til den konserten hadde vi blant annet med oss Siril Malmedal Hauge, Erlend Skomsvoll og Shannon Mowday. Vi bestemte oss kort tid etter denne konserten at julekonsert med Det Nye Norske Storband skulle det bli mer av, så i år har vi planlagt en hel turné. Vi kommer til å spille konsert i Hamar (9. des), Oslo (10. des), Stavanger (11. des), Bergen (12. des) og Trondheim (13. des.). I forbindelse med denne turneen kommer vi også til å slippe vår første singel. Den kommer til å være tilgjengelig på alle mulige strømmetjenester fra 27. november. Det er verdt å merke seg datoen. Gitt de koronarestriksjonene som er i samfunnet per nå er vi selvfølgelig spente på om vi får gjennomført denne Norgesturnéen.
Og nå har dere et nytt stort prosjekt på gang. Fortell!
– Nå er det et nytt stort prosjekt ja, og for et morsomt prosjekt det kommer til å bli! Prosjektet har fått navnet «Det Nye Norske Storband med orkester». Dette prosjektet er jeg veldig stolt over at vi har fått på beina. Jeg husker første gang jeg la fram ideen for de andre musikerne i ensemblet. Alle var enige om at det var kult. Det var derimot ikke så mange som hadde troa på at det kom til å skje. Nå begynner derimot virkelig alle brikkene å falle på plass. Vi startet allerede prosessen med dette for et godt halvår siden. Vi startet med å legge ut et søknadsskjema hvor unge lovende komponister kunne søke om å komponere musikk for storband og orkester. Gjennom en seleksjonsprosess av en ekstern jury endte vi opp med fire unge komponister som skal komponere 20 minutter musikk hver til prosjektet. Komponistene blir fulgt opp av Helge Sunde slik at de kan få noen tips og triks fra en av våre fremste komponister/arrangører. Etter valg av komponister, undersøkte vi interessen blant klassiske musikere for å delta på et slikt prosjekt. Dette er fremdeles en pågående prosess for å fylle opp et helt orkester, men vi begynner å nærme oss. Orkestermusikerne kommer fra hele landet, og det er også litt det vi ønsker. Som jeg fortalte innledningsvis ønsker vi å være et ensemble hvor musikere fra ulike musikalske miljøer kan møtes. For å sikre et så godt resultat som mulig kommer vi til å ha med oss noen profesjonelle instruktører under prosjektukene. Jeg kan blant annet nevne at Geir Lysne kommer til å være musikalsk leder for prosjektet. Vi har også med oss Frank Brodahl, Eyolf Dahle, Shannon Mowday med flere som instruktører. Vi håper at et slikt prosjekt som dette kan være et fysisk produkt som politikerne og kulturtopper ser nytten og verdien av, slik at de kan bidra med å bevilge midler til faste arbeidsplasser for rytmiske musikere. Slik det er i dag, er det utfordrende for unge musikere å sette opp store prosjekter med så høy kvalitet som i dette prosjektet. Vi ønsker allikevel å vise at det er mulig, også for fremtidens unge musikere. Videre ønsker vi å fremme hvilke fantastiske muligheter som finnes ved å kombinere musikere som har sitt fokus på rytmisk musikk, og musikere som har fokus på det klassiske. Konserten vil finne sted på Sentralen i Oslo 4. mars 2021, og vi gleder oss enormt til et nyskapende prosjekt som vi håper kan bli et høydepunkt i norsk musikkliv.
Det Nye Norske Storband i Kampen kirke under Kampenfestivalen i 2019.
– Jeg kan også raskt nevne at vi kommer til å gjøre flere spennende prosjekter i 2021. Vi kommer til å ha et eget prosjekt på våren som går under arbeidstittelen BYER. Her vil musikerne i ensemblet komponere musikk som omhandler byer/steder som de selv har et sterkt forhold til. Vi skal også gjøre et utrolig spennende prosjekt med Shannon Mowday hvor musikken tar opp viktige temaer som vi engasjerer oss i. Vi kommer også til å gjøre et utrolig kult prosjekt med Magnus Murphy Joelson på høstparten hvor vi skal fremføre Magnus sine tolkninger av Griegs op. 25´seks dikt av Henrik Ibsen´for storband og kor.
Har du andre band og prosjekter ved siden av Det Nye Norske Storband?
– Jeg har et annet prosjekt som jeg er så heldig å få ta del i. Det er et up and coming soul/funk-band ved navn Three Souls. Dette er et band som er noe helt annet enn Det Nye Norske Storband. Three Souls har etablert seg til å bli et av de bedre live-bandene i Oslo. For ikke lenge siden slapp vi to singler ved navnet «State of Mind» og «Less Work Theory». De er det virkelig verdt å sjekke ut om man ikke allerede har gjort det. Musikken ligger ute på alle mulige strømmetjenester.
Og spørsmålet vi stiller alle i disse dager: Hvordan tror du verden vil bli om et år, vil koronapandemien og smittevernrestriksjoner fortsatt prege kulturlivet? Og hvilke begrensninger tror du eventuelt det vil legge på ditt kunstneriske virke?
– Ja, det er jo et spørsmål de fleste går rundt og grubler på i disse dager. Jeg merker at jeg savner energien og gleden man får av reaksjonene til publikum, så jeg håper at vi etter hvert vil kunne gå mer tilbake til å holde flere konserter hvor et publikum er til stede.
Jeg tror også bransjen vil komme ut med en større verktøykasse på andre siden av denne pandemien, fordi jeg selv merker hvor enormt mye jeg har lært av å ikke kunne spille for et publikum, og til tider ikke kunne spille fysisk sammen med medmusikanter. Det har blant annet ført til at mange har måttet lære seg å mestre hjemmestudio, skape digitale prosjekter, og generelt tenke på en helt annen måte enn man har gjort tidligere. Jeg er ingen ekspert i bransjen, men slik jeg ser den er dagens situasjon svært krevende for mange musikere da de fleste er frilans. Det er i stor grad dette Det Nye Norske Storband ønsker en endring på i fremtiden, særlig for rytmiske musikere. Jeg og ensemblet velger å ha en positiv tilnærming til de utfordringene vi står i, noe jeg håper kan inspirere oss til å skape mange spennende prosjekter i framtiden. Kultursektoren har virkelig fått gjennomgå under denne pandemien. Jeg tror likevel at med all kunnskapen, engasjementet og kreativiteten til alle de dyktige menneskene i kulturlivet, vil bransjen bli enda mer tilpasningsdyktige, men også vise hvor sterkt samhold vi har.
Til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Det Nye Norske Storband sin juleturné kommer til å bli knallbra (9.-13. des).
Philip Granly Trio på Jazzfest i Trondheim (26. nov)
Jazzraptor på Victoria, Nasjonal jazzscene (2. des)
Starlight Big Band på Dokkhuset (28. nov)
Og en plateanbefaling?
– Har fått et skikkelig kick av å høre på Det Norske Blåseensemble sin plate «The Brass from Utopia».
