Pianist og komponist Jan Gunnar Hoff gjorde to solokonserter i Operaen i går kveld, og legger nå turnéplaner for flere ulike prosjekter neste år. Nylig gikk Hoff av som festivalsjef og kunstnerisk leder for Bodø Jazz Open som han startet opp for ti år siden.
Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Jan Gunnar Hoff
Hei, Jan Gunnar, velkommen til Jazzprofil-spalten. I går var du i Oslo og gjorde du to solokonserter på Operaen som en del av en klaverserie de presenterer. Fortell!
– Det er alltid spennende å gjøre solokonserter og solo er et krevende format. Men det gir også stor frihet. Og med et førsteklasses Steinway- flygel som i Operaen, perfekt stemt og intonert, ligger alt til rette for å skape noe i rommet og formidle stemninger og følelser til publikum. Jeg valgte bevisst å kjøre en ren akustisk konsert og presenterte både egne låter og tolkninger av klassikere som «God only knows» og «Barndomsminne fra Nordland». Som et ekstranummer framførte jeg en versjon av Keith Jarretts «My song», min lille kred til giganten Jarrett, som nå dessverre ser ut til å måtte gi seg på grunn av helsa. Det fine med soloformat er at jeg kan dra låter og overganger i nye retninger hver gang og skape variasjon på flere plan. Jeg opplevde publikum i går som veldig klar for live-konsert siden det har vært lite av dette i år. Fantastisk respons og en ære å få gjøre disse to solokonsertene i Operaen!
Jan Gunnar Hoff i Operaen i går. Foto: Roy Ervin Solstad
Har du andre prosjekter på gang i disse dager?
– Det har vært bestillingsverk-jobbing tidligere i år samt at jeg ga ut min nye «Realbook»: 52 Jazz compositions. Jeg har også nettopp gitt ut noterte versjoner av piano-prosjektet STILLE LYS, der jeg har skrevet ned note for note i «klassisk» stil men også med besifring for friere tolkning. Dette tror jeg kan være et nyttig tilskudd til det som finnes fra før av slike noteutgivelser. Videre skal Per Mathisen og undertegnede mixe ferdig et trioalbum vi spilte inn i fjor høst med den amerikanske trommeslageren Gary Novak. Utgivelse på Losen neste år. Av andre prosjekt jobber jeg med min trio med Anders Jormin og Audun Kleive, som skal spille på Nordlysfestivalen og Bodø Jazz Open i februar. I Bodø har vi med den svenske trombonisten Nils Landgren som gjest. Videre er jeg med i en trio med den danske trommeslageren Carsten Lindholm. Vi måtte utsette en rekke fine jobber i Tyskland og Frankrike men er tilbake på Montmartre i København i mars, samt ellers i Europa i 2021, hvis korona-situasjonen ikke forhindrer det. En soloturné i Tyskland er også noe jeg arbeider med på sikt.
Din planlagte turné med Mike Stern i vår ble naturlig nok utsatt, og nå at den er flyttet til mai neste år. Tror du det vil la seg gjennomføre på en tilnærmet normal måte?
– Ja, det gjenstår å se. Vi har booket to perioder i 2021, i mai og i september. Våren 2021 ser fortsatt usikker ut men vi håper jo fortsatt at alle Stern-konsertene vil være mulig å gjennomføre som planlagt.
Jan Gunnar Hoff og Mike Stern. Foto: Henrik Dvergsdal
Hvordan tror du ellers at pandemien vil prege kulturlivet det neste året?
– Jeg tror dessverre vi må anta at 2021 blir litt som nå, med begrensninger på publikumskapasitet og utfordringer med å få gjennomført visse prosjekter, spesielt der utlandet er involvert. Antakelig vil vi ikke se enden på dette før tidligst om et års tid, kanskje ikke før i 2022. Dermed må vi tenke nytt og i tillegg til konserteringen, som jo er mest sårbar for alle tiltakene, også fokusere på skriving, arrangering og egne studioprosjekter. Skape noe nytt som kan presenteres enda mere aktivt live, når forholdene tillater det.
Du gikk nylig av som festivalsjef og kunstnerisk leder for Bodø Jazz Open, en festival du selv var med å starte opp for ti år siden. Hvorfor ga du deg nå, og hva skjer med festivalen framover?
– Det har vært spennende å være på arrangørsiden i 10 år og utvikle en flott festival med dyktige medarbeidere og frivillige, men det er en tid for alt. Å være festivalsjef er en oppgave som krever dedikert innsats og oppfølging året rundt. Det ligger mye idealistisk arbeid i dette og man må være på hogget hele tiden. Jeg er nå nødt til å prioritere min primærvirksomhet som utøvende musiker, komponist, bandleder og professor på UiA og UiT. Det er også viktig å slippe til nye krefter i festivalen. Bodø Jazz Open har mange flotte folk i staben og samarbeider også tett med Ad Lib Jazzklubb og Nordnorsk Jazzsenter. Jeg er derfor sikker på at BJO- «toget» vil rulle videre og skape flotte opplevelser for publikum også i årene som kommer!
Du er ansatt som professor både ved universitetet i Tromsø og i Agder. Fortell litt om dagens utøvende musikkstudenter. Ser du noen nye tendenser og retninger?
– Det er spennende å se utviklingen i studentmassen. Fokuset nå er nok mere på bandsound, egne låter og helhet, enn tidligere, da solister og enkeltprestasjoner stod sentralt. Stadig flere band og musikere krysser inn i beslektet terreng der improvisasjonen er begrenset og/eller integrert i deres eget kunstneriske uttrykk, i større grad enn i det vi populært kaller «jazz-jazz», der solistprestasjoner er essensielt. Fortsatt er det imidlertid viktig, mener jeg, at studentene utvikler et verktøy der parametre som rytmikk, harmonikk, teknikk og interplay ivaretas. Det låter ofte bedre av musikere når de har denne «pakken» inne, enn om de for det meste jobber med egne låter i et eget band. Det er lurt å ha et overskudd av ulike elementer som kan hentes fram, og ha bredde på høyt nivå. Samtidig møter jeg også studenter med en klar kunstnerisk signatur som i stor grad velger bort jazz-øving og finsliper et eget uttrykk. Blir ikke nødvendigvis feil det heller. Det er uhyre viktig som lærer å være åpen for individet og de ulike personlighetene som dukker opp.
Og til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Tja da vil jeg ta meg friheten å reklamere litt for vårt prosjekt med Mike Stern (Stern, Hoff, Kleive, Mathisen) som spiller på Nasjonal jazzscene i Oslo 1. mai 2021, hvis alt står oss bi! Supertøft band. «Varmt og hipt» skrev Hammerø sin omtale av konserten i 2018.
Og en plateanbefaling?
– Som en stor fan av pianisten Lyle Mays, som døde i år, vil jeg varmt anbefale hans første soloalbum.
Det er også plater med Keith Jarrett som aldri går av moten. Det var veldig trist å høre nylig at Jarrett antakelig må gi seg som utøver, men heldigvis er det jo mye musikk med han der ute. Selv er jeg veldig glad i skivene med den legendariske kvartetten med Garbarek. I likhet med «Belonging» og «My song» er «Personal Mountains» også et fascinerende album, med Jon Christensen i storform!
Keith Jarrett har uansett satt uslettelige spor og er en av mine aller største inspirasjonskilder, i tillegg til favoritter som Keith Emerson, Oscar Peterson, Joe Zawinul, Chick, Herbie, Jan Hammer, George Duke og mange, mange flere..
