UKAS JAZZPROFIL: Aksel Øvreås Røed

Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Aksel Øvreås Røed

Hei, Aksel, hvordan går det om dagen?
– Nå for tiden går det faktisk veldig bra, til tross for elefanten i rommet. Jeg trivdes egentlig ganske godt med å sitte hjemme i leiligheten i Sandviken å skrive musikk og kanskje viktigst av alt, høre så mye musikk som mulig fra mars til uti august da ting begynte å roe seg. Bergen er en veldig fin plass å bo, og det virker som folk og konsertarrangører er sulten på litt action innenfor rimelighetens grenser. Det er ikke vanskelig å fylle dagene. Bank i bordet.

Du er aktiv med en rekke band både live og med plateinnspillinger. Fortell litt om hvilke prosjekter du har på gang nå.
– Jeg er veldig takknemlig for å få spille i så mange fine band og kule konstellasjoner som jeg gjør. Det som står høyest på listen nå, og som har gjort det siden 2017/18 er General Post Office hvor jeg spiller sammen med tre gode tjommier som jeg møtte på Griegakademiet. Isach Skeidsvoll, Torkil Hjelle og Sigurd Steinkopf. Vi har spilt inn debutplaten i Duper studio i Bergen, som slippes nå i november. Vi jobber også med en liveplate fra Nasjonal jazzscene da vi spilte på fremtiden i norsk jazz. Det kommer til å bli steike gøy å få vist frem, de guttene spiller meg som regel under bordet. Gøy!
Jeg jobber for tiden også med å skrive musikk til en oktett under eget navn som jeg har startet med folk fra konsen og freelance miljøet i Bergen. Det er vanskelig å skulle skrive for fem blåsere med komp, men jeg er mer fokusert på energi og fremtoning av bandet enn god stemmeføring. Det gjelder for stort sett all musikk jeg hører på. Jeg prøver å finne studiodatoer for opptak og håper vi fikser noe tidlig på nyåret. Har også en drøm om å få med min bror Lyder på trompet. Det har jeg ikke rukket å fortelle ham enda, men han skal vel lese dette så det er kanskje like greit.

Meg, Isach og (et skikkelig powerhouse av en trommis) Nils Are Drønen, har en trio, The Bucks. Det er ganske eksplosiv frijazz og vi skal spille inn plate i høst. Det gleder jeg meg masse til. Vi har hatt ukentlige mandagsklubber med te-drikking og frijazz siden 2018.

Meg, Terje Isungset, Isach og Arne Toivo Sandberg har startet et nytt og fint samarbeid, med en innspilt plate vi holder på å mixe for øyeblikket. Det er veldig stas for meg. Terje har vært en stor inspirasjon i mange år, og en viktig kraft i læringsmiljøet på Grieg de årene jeg har hatt ham.

En annen fin fyr i Bergens musikkmiljø er en veldig god venn av meg, Michael Barnes. En superb storbandmusiker/arrangør fra Australia som har en oktett jeg spiller i. Vi skal spille inn en skive på nyåret som jeg tror kan bli veldig fin. Hold øyne og ører åpne for det. Det er veldig annerledes enn det meste annet jeg gjør, da vi snakker ganske heftig notelesing. Det er jeg egentlig superfornøyd med. Lese noter er liksom ikke som å sykle. Bergen Bigband hjelper meg også mye på lesefronten.

Jeg fikk være med å legge blås på Odin Staveland sin solo skive «Sillajass» som nylig ble sluppet for bare en uke siden. Der blir det litt action og konserter i høst forhåpentligvis. Han er en av de mest musikalske personene jeg vet om.

Det er så mye jeg skulle sagt, men for å korte litt ned så kan jeg avslutte med Knut Kristiansen kvartett. KK har hjulpet meg med å få inn standardjazzen i spillet mitt og ikke minst introdusert meg til Monks tullete verden av kreativitet og muligheter i en ellers rigid harmonisk verden.

General Post Office fra Bergen Jazzforum i vår:

Du er også aktiv som konsertarrangør, blant annet med Bergen Improklubb og Tedans. Hva skjer der framover?
– Bergen Improklubb er jo hjertebarnet mitt. Klubben startet jeg og Isach rundt 2. klasse på Griegakademiet. Vi har konserter sånn noenlunde månedlig på byens feteste pub, Victoria eller Viccen West som de sier i tigerstaden. Det var et idealistisk prosjekt som startet med en høvelig dose lommepenger for å booke kule artister som havnet litt imellom Jazzforum eller PlayDate. Vi har blant annet hatt Arthur Kay, Doomsday Preppers, Ordis og Slow is The New Fast for å nevne noen. I november har vi samarbeidet med Stephan Meidells «Playdate» (hvor jeg også sitter i styret) og har Signe Emmeluths Amoeba og Chrome Hill på bookingen. Sistnevnte band kjører splitgig med Cortex. Noe som bare må bli en festkveld uten like. Jeg hadde gledet meg spesielt til april, da vi skulle ha Paal Nilssen-Love og Ken Vandermark på besøk. Korona gjorde det selvsagt umulig. Da lockdown sto på for fullt var det selvsagt ikke aktuelt med konserter, men så snart det åpnet opp var jeg tilbake på tegnebrettet og planla konserter. Det som er bra, og forsåvidt ganske trist samtidig, er at det aldri kommer mer enn 20-30 folk på konsertene våre. Dermed kunne vi faktisk ha litt aktivitet på klubben med godt smittevern. Rett og slett forsøke å holde liv i et døende kulturliv.
Økonomisk er det bare nissetøys å holde på med da det meste har gått ut av egen lomme. Jeg er helt loppet for penger, men fy søren så deilig det er å tilby en fet plass å spille i Bergen. Det gjør meg stolt og da får jeg lyst til å gønne videre. Håper koronaen er snill med oss og at vi får gjennomført de siste konsertene før jul. Stephan vil jeg trekke frem som en konstant inspirasjon. Playdate var nok mitt første møte med improvisert musikk, og forståelsen for hva små klubber egentlig kan tilby.

Tedans er en konsertserie som drives av meg, Isach Skeidsvoll, Nils Are Drønen og John Hegre. De to sistnevnte driver den lille indiesjappen «Tedragen» på bryggen. Det kule med tedans var å ha konserter inne i selve sjappen som er bitteliten. Er det ti folk i publikum så er det stappet. Noe som ser utrolig bra ut på papiret. Utsolgt hver kveld hehe! Dette var før korona så klart, nå har vi hatt konserter på Tracteuren like ved. Vi har hatt konserter hver uke siden august, for to uker siden hadde vi Andreas Røysum og Axel Dørner på besøk. Enormt! Vi har satt av hver lørdagskveld i månedsvis for å levere frijazz og smal musikk til folket. Nå har vi et lite opphold til utpå nyåret og da pumper vi opp en ny runde.

General Post Office, fra venstre: Isach Skeidsvoll, Torkil Hjelle, Aksel Øvreås Røed og Sigurd Steinkopf. Foto: Thomas Rees/Jazzwise

Og ved siden av alt dette er du student ved jazzlinja på Griegakademiet?
– Det stemmer! Har hatt mange fine år her. All spilling og konsertarrangering har utvilsomt gjort utdanningen litt vanskeligere enn den trengte å være, men blir jo ganske feil å gå et utøvende studium uten å få ting til å skje og byen til å koke. Jeg kunne lett sklidd igjennom Grieg uten noe problem og uten å ha gjort noe, men da studerer jeg glatt i ti år til om det er det som skal til. Jeg vil se tilbake på tiden på Grieg og tenke at jeg har fått utrettet noe.

Hvordan opplever du jazz-/impromiljøet i Bergen for tiden?
– Jeg opplever det som dritbra faktisk. Det er så mange spennende musikere som bor i byen nå for tiden. For å nevne noen: Johan Lindvall, de tre Øyvindene Storesund, Skarbø og Hegg-Lunde, Kjetil Møster, Eva Pfitzenmaier, Agnes Hvizdalek, Else Olsen Storesund osv. Mine medstudenter er også veldig giret og det gynger godt i byen nå. Merker jo fort at jeg kunne stilt til start i OL i namedropping i løpet av dette intervjuet her, men synes det er viktig å få frem de personene som inspirerer meg nok til at jeg gidder å stå på med det jeg syns er kjekt.

I disse tider kommer vi ikke utenom koronaspørsmål. Som sisteårs-student, hvordan tror du musikklivet vil være neste år når du kanskje skal bli musiker på fulltid? Tror du pandemien og smittevernrestriksjoner vil begrense dine muligheter som profesjonell musiker? Hvilke forventninger har du?
– Jeg gleder meg og er spent. Jeg har veldig lyst å komme meg til Berlin eller København etter endt studier. Bli der til sparebøssen er tom også stikke hjem igjen til Norge. Jeg tror de som ble ferdig i år har det litt verre enn de som blir ferdig neste år. Jeg har forventninger til meg selv mer enn yrket og gleder meg til å stå på helt egne ben. Det blir naturligvis noe helt annet, kanskje jeg må slutte med å bruke egne penger på å kuratere konserter hehe.
Å være musiker var vel ingen dans på roser før korona heller. Jeg har kompiser på amerikanske musikkstudier som er veldig misunnelig på tilstanden her hjemme. Jeg håper også at vi ikke er så naive og tror at musikklivet og kulturlivet generelt skal reise seg som om ingenting har skjedd når covid-19 gjør sin utmarsj. Prioriteringer må bli annerledes og jeg håper regjeringen forstår verdien av å gå på et godt arrangement og ikke minst utgiftene det påberoper. Det er vel grunn for å tro at selv de som kutter støtten, savner en god konsert.

Til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Mye fint både i Bergen og Oslo, men to konserter jeg gjerne skulle hørt er Pocket Corner på Nasjonal jazzscene 28. oktober og Slow Is The New Fast og Meander på Uhørt 4. oktober. Pocket Corner har jeg hørt mye på. Dritkult band rett og slett. Slow er også en favoritt i biblioteket mitt. Helt objektivt der altså…
Konserten med Chrome Hill og Cortex på Bergen Improklubb 12. november er jo også bare å glede seg til!

Og en plateanbefaling?
– Hmm..! Det må bli Bheki Mseleku sitt album: Celebration.  Vanskelig å skulle bare velge en. Jeg føler jo selv at jeg har en litt spastisk musikksmak, som sikkert alle i hele verden sier «Jeg kan høre på alt.»
En ting jeg dog alltid kommer tilbake til er jazzen fra Sør-Afrika og de beinharde kattene som for eksempel Winston Mankuku Ngozi og såklart Bheki Mseleku og Louis Moholo. Det er forøvrig favorittfløytisten, Eddie Parker, kjent fra Loose Tubes som spiller på favorittsporet, Angola.
Enjoy!