Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Blow Out!

Festivalen Blow Out! har vært en sentral scene for eksperimentell musikk siden de startet opp for ti år siden. Vi tok en prat med Ståle Liavik Solberg i anledning festivalen som starter onsdag på Nasjonal jazzscene.

Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Blow Out!

Hei, Ståle! En ny Blow Out-festival står for døra, den tiende i rekka, gratulerer med jubileet!
– Takk! Den 18. august er det ti år siden vår første festival med navnet Blow Up!, så dette er faktisk både den tiende og ellevte festivalen, alt avhengig av hvordan man teller.

Hvordan skal dette feires?
– Vi feirer som vi alltid gjør med masse god musikk, blide folk og et håp om at vi får mange gode opplevelser sammen.

Og i annerledesåret 2020 har dere måtte ta noe grep. Blant annet har dere flytta hele festivalen fra intime Kafé Hærverk til Nasjonal jazzscene. Lekegrinda for eksperimentell musikk inn i det etablerte – hvordan vil det påvirke festivalopplevelsen?
– Det er kult for oss å få komme på besøk på Nasjonal jazzscene. Det er større der og plass til flere mennesker, men med den positivitet fra både publikum, musikere og crew så satser vi å få til den følelsen av at vi alle trekker i samme retning likevel.

Og av samme grunn har dere ikke kunnet hente inn noen internasjonale størrelser denne gangen, uten at det gjør skam på festivalen på noen som helst måte, vi har jo en hel haug fantastisk musikere bosatt innenfor landets grenser. Fortell litt om årets program.
– Allerede før koronaen var et faktum hadde vi utvidet gruppa som programmerer festivalen med Henriette Eilertsen, Jonas Cambien og Magnus Nergaard. De har vært frivillige på Blow Out i flere år, så det var naturlig å spørre de om å være med på den biten. Det har vært spesielt å programmere innenfor de rammene vi nå har, men også veldig lærerikt. Og det har vært fantastisk å ha med de nye på programmeringen i år. Vi har prøvd å få til et variert program, med både yngre musikere og etablerte helter, og vi har også prøvd å få til noen av de møtene mellom generasjoner og miljøer som på mange måter har blitt et varemerke for oss.


Ståle Liavik Solberg. Foto: Svetlana Selezneva

Er det noe spesielt som du ser fram til på årets program, om det er lov å spørre om det…?
– Vi er veldig fornøyd med programmet og jeg gleder meg egentlig til alt, men om jeg må trekke frem noe, så er det kanskje Karawane på lørdag og trioen med Henriette Eilertsen, Ferdinand Bergstrøm og John Andrew Wilhite på torsdag, for ikke å snakke om duoene til Mette Rasmussen og Espen Rud, og Vidar Johansen og Sanskriti Shreshta på henholdsvis onsdag og fredag. Også Knut Reiersrud og Ole Mofjell da! Også, også…

Blow Out er en helt sentral scene for frijazz og eksperimentell musikk, og er helt klart viktig for rekruttering av nye generasjoner frijazzere, både musikere og publikum. Hvordan opplever du dagens frijazzmiljø?
– Jeg synes miljøet er veldig fint. Jeg oppfatter at folk støtter hverandre og går på hverandres konserter, og vil at alle skal få til bra ting. Med arrangører som Motvind, All Ears og Improverk i Oslo, Utyske i Stavanger, Friform, Pøkk og den nye soloserien i Trondheim, Playdate i Bergen og mer til er vi heldige som har mange steder å gå til for å få vår dose kvalitetsmusikk. Da må vi som pulikummere fortsette å være flinke å støtte opp, slik at scenen kan utvikle seg og bli enda bedre.

Hvordan tror du verden vil bli om et år, vil korona fortsatt prege kulturlivet? Hvordan tenker dere rundt planlegging av neste års festival?
– Det er veldig vanskelig å si, og på en måte prøver jeg å ikke tenke på det, selv om jeg selvfølgelig gjør det. Jeg tror at det er mye som ikke vil være tilbake til «normalt» til neste år, men jeg håper at det er nok kontroll på situasjonen til at vi kan få utenlandske musikere til Norge og at vi som er her kan reise ut igjen for å spille konserter, møte nye folk og få nye impulser, selv om det antageligvis er med andre rammer enn tidligere.

Og som musiker selv, hvordan påvirker koronasituasjonen ditt kunstneriske virke?
– Jeg synes det er vanskelig. Følelsen som dukker opp når jeg skulle vært et annet sted og jobbet med det jeg liker best og kollegaer som inspirerer meg, men i stedet er «stuck» i Oslo kan være tung. Likevel greier jeg stort sett å holde humøret oppe ved å jobbe sjøl, gå på konserter etter at det ble mulig igjen og ved å forsøke å tenke fremover. Også prøver jeg å være litt pragmatisk og ikke gruble for mye over ting jeg ikke får gjort noe med uansett.

Til slutt et par standardspørsmål: har du en konsertanbefaling?
– Har jeg nevnt at det er Blow Out – festival fra onsdag 19. til lørdag 22. august på Nasjonal Jazzscene??? Ellers er jeg spent på hva Fri Resonans i Trondheim skal gjøre første helgen i oktober, og jeg vil anbefale alle å gå på en (eller flere) av de tre konsertene DNA? AND? skal gjøre med Hans Magnus Ryan på fantastiske Kafé Hærverk 29. august.

Og en plateanbefaling?
– Én blir litt lite, men hør gjerne på First Recordings av Schlippenbach Trio, Unfold av The Necks eller Melodies av Jan Hammer Group.

Og da er det bare å ønske god festival! Må det bli minst ti år til!

Fra forsiden

Ukas Jazzprofil

Lokale smittebølger over jazz-Norge

Den lokale smittebølgen som slo over Bergen i starten av september ble dramatisk for kulturlivet, og institusjonene som hadde satset gjennom sommeren for en høst med mindre begrensninger og større produksjoner, måtte stoppe billettsalg tvert. Vi hørte med bergenske jazzprofiler om hvordan en lokal smittebølge påvirker jazzen, og hvordan vi kan ruste oss mot frykten for framtidige bølger.

Meld deg på vårt nyhetsbrev