Spiss ørene for Kids in Jazz

På Keyserløkka i Oslo, med storslått utsyn over hovedstaden, ligger et lite, gult hus der lyden av jazz daglig smeller i treveggene. Dette er hovedkvarteret til ressurs- og utdanningssenteret Improbasen og konsertarrangøren Barnas Jazzhus, og dermed også episenter for det permanente, godartede musikkskjelvet som regelmessig rister og swinger nære og fjerne omgivelser.

Nasjonal jazzscene Victoria, Kafé Hærverk, Sentralen, Miniøya og andre spillesteder i inn- og utland kan rapportere om sterke utslag på jazzseismografene når Improbasens gehør-trente jenter og gutter i alderen 7 til 15 jevnlig inntar scenen og tar tak i standardlåter og moderne jazz med fryktløs tæl. Og vær beredt: For perioden 8. til 13. august er det varslet nye, medrivende rystelser i Oslo når nærmere 100 barn fra 10 land skal spille byen blå og blid på festivalen Kids in Jazz.

BUZZ

Pianist og lærer ved Improbasen, Ayumi Tanaka, sammen med to unge musikere under forberedelser i juni til BUZZ workshop. Foto: Kids in Jazz

– Men før Kids in Jazz skal vi til Stockholm, der vi er engasjert av festivalen Jazz i Parken med en norsk-dansk kvartett 28. juli, sier Odd André Elveland, Improbasens utrettelige primus motor. – Og i dagene opp mot Kids in Jazz skal vi lose over 60 barn gjennom BUZZ (Barne-og Ungdomsjazz)-workshop på Musikkhøgskolen. Workshop’en er et samarbeid med Oslo Jazzfestival, som Kids in Jazz overlapper. Søkningen i år har vært rekordstor, 60 er nesten dobbelt så mange deltakere som BUZZ vanligvis har hatt.
– Hvor mange elever har soknet til Improbasen i vårsemesteret 2019?
– Mellom 15 og 20 har hatt fast undervisning her på Keyserløkka, men vi når ganske mange flere gjennom prosjektarbeid. Flesteparten av de faste elevene har meldt seg på BUZZ-workshopen også, og skal spille konserter under Kids in Jazz sammen med jevnaldrende gjester fra Sverige, Danmark, Island, Færøyene, Japan, Italia, Portugal, Venezuela og England.
– Hvor foregår Kids in Jazz?
– De to første konsertene går i Levinsalen på Musikkhøgskolen 8. og 9. august. Dagen etter blir det hovedkonsert på Nasjonal jazzscene Victoria, og så tjuvstarter vi Oslo Jazzfestival med foajékonsert i Den Norske Opera og Ballett på ettermiddagen 11. august. Samme kveld blir det konsert på Kafé Hærverk, og 12. august skal vi spille to konserter. Først en kjapp konsert på den italienske ambassaden/kulturinstituttet før vi rykker inn i Hvelvet på Sentralen. 13. august spiller vi konsert på Barnekunstmuseet midt på dagen, og så blir det festivalavslutning og finalekonsert i Marmorsalen på Sentralen på kvelden.  (Detaljer om utøvere, konserter og billetter her)

Internasjonalt

Fra finalekonserten på Sentralen i Oslo i fjor. Foto: Kids in Jazz

Sammen med saksofonist Elveland utgjør pianist Ayumi Tanaka og fløytist Henriette Eilertsen lærerstaben ved Improbasen, mens trommeslager Thomas Strønen og den italienske bassisten Federica Michisanti er hyppig brukte gjesteinstruktører.

– Jeg syntes det er veldig fint å ha fått faste kolleger. Det er en stor endring, og betyr at prosjektet blir mindre personavhengig og er på full fart inn i fremtiden. Jeg håper bare bevilgningene fortsetter å komme, slik at vi klarer å beholde dem, og utvikle oss videre, sier Elveland.
Gehørspilling og noe teoriundervisning innen akkordprogresjoner og harmonikk er prioritert i undervisningen, og elevene får samspilltrening i ulike bandkonstellasjoner. Improbasen har også utviklet et nettverk av samarbeidspartnere i utlandet, slik at barn fra ulike land stadig oftere får anledning til å møte sine norske kolleger og spille sammen i de respektive landene.

– Denne våren har jeg vært i Italia, Portugal, Island, Færøyene, Danmark og Sverige i løpet av en måned for å forberede de utenlandske deltakerne på Kids in Jazz, sier Elveland. – Samarbeidsprosjektene har gitt den internasjonale virksomheten vår større kontinuitet de siste par årene, og vi har oppdaget at det faktisk går an å få til en viss turnévirksomhet. For eksempel når vi inviteres til å spille  enkeltkonserter ved musikkpedagog-konferanser og lignende, har vi erfart at vi kan gjøre rene konsertturnéer i tilslutning til dette. Det er mange der ute som er nysgjerrige på hva vi driver med på Improbasen, og det viser seg også at vi kan spille regulære kveldskonserter på vanlige jazzklubber der folk betaler inngangsbillett. For arrangører er en konsert med våre elever kanskje en måte å forynge et noe gråstenkt publikum på, for oss har turneer den samme effekten som for profesjonelle musikere: Å spille sammen, kveld etter kveld, gir et enormt løft i utviklingen.

Vrien økonomi

Odd André Elveland – initiativtaker og leder for undervisningsinstitusjonen Improbasen og konsertarrangøren Barnas Jazzhus. I 2014 fikk han Oslo Jazzfestivals Ella-pris for sitt arbeid, året før ble Barnas Jazzhus kåret til Årets norske jazzklubb. Her i det gule huset på Keyserløkka der han tilbringer svært mange av sine våkne timer sju dager i uka. Foto: Terje Mosnes

– Da du ble intervjuet av jazzinorge.no for fire år siden, beskrev du den økonomiske situasjonen for Improbasen som prekær. Hvordan står det til nå?
– Strikken er fortsatt stram, men situasjonen er litt lettere. Det som har hjulpet veldig mye, er at vi har fått et tett samarbeid med Østnorsk Jazzsenter, som hjelper oss med administrasjon, regnskapsføring og fakturering. Vi får ikke ikke penger fra dem, men god hjelp til å få penger fra andre, blant annet driftsstøtte fra Oslo kommune på tredje år nå.
– Hvilke utslag har det gitt seg?
– Det har bidratt til at vi har kunne engasjere Christine Brattlie som produsent i deltidsstilling. Det har hatt enormt stor betydning, ettersom virksomheten har blitt så omfattende at det er helt umulig å holde i alle trådene alene. Vi har også et dyktig og aktivt styre, som bidrar svært positivt, og sammen med en del prosjektstøtte og to runder med betydelige støttemidler fra Sparebankstiftelsen, har det gitt oss en viss trygghet. Men når pengene fra Sparebankstiftelsen er oppbrukt, forandres grunnlaget vårt dramatisk igjen.
– Hvor mye betaler barna for undervisningen?
– Semesteravgiften er 2500 kroner. Enkelte har foreslått at vi bør øke den, og de har sikkert rett, men jeg har gått imot det. Jeg vil at Improbasen og den undervisningen vi gir her skal være tilgjengelig for så mange som mulig.
– Har du våget å regne på din egen timelønn, eller hvor mange arbeidstimer du har pr. uke?
– Nei. Jeg holder stort sett på hele tida når jeg er våken.
– En livsstil mer enn et yrke?
– Ja. Men det er veldig inspirerende, da. Det føles som om man gjør noe viktig og meningsfylt.