I anledning Moldejazz’ 60. festival vil jazzhistoriker Bjørn Stendahl daglig presentere tilbakeblikk på hvert tiår. 80-tallet huskes blant annet for Miles Davis-besøket i ’84.
Et humoristisk (?) innslag i 1980: Aksjonen for bevaring av Alta- og Kautokeino-vassdraget hadde pågått en tid. Da justisminister Andreas Cappelen (ferietidens fungerende statsminister) skulle åpne jazzfestivalen, ble han møtt av demonstranter utenfor Molde kino; de sto i rekke og proklamerte: «La elva leve – legg Cappelen i rør!»
Mange er blitt bedt om å nevne en av de største hendelsene under alle Molde-festivalene. I Dag og Tid 1990 svarte Petter Pettersson at «det måtte være da Miles Davis kom i 1984, da festivalledelsen, med hjelp fra gode krefter, fikk til ting som egentlig skulle ha vært ganske umulig. Det handla om å få et Herkules-fly til å frakte lydanlegget, få den magesjuke Miles inn i en privat jetmaskin i Paris, direkte for Molde, og holde publikum i spenning med regelmessige bulletiner utover dagen, kvelden og natta. De som opplevde den store forløsningen uti sommernatta, glemmer det ikke så lett. Og de kunne takke rutinerte, avslappa festivalarbeidere.»
Bandet til Miles hadde ankommet dagen før. Men Miles selv var i dårlig form og måtte bringes alene fra Paris til Molde. Meldinger om forsinkelser og stadige utsettelser gikk ut til folket – som nok kunne bli en smule irritert. Noen av oss tilbrakte ventetida på en veranda vest i byen. Endelig fikk vi, seint på kvelden, beskjed om at flyet snart ankom. Da ringte noen til flyplassen og ba om at flyet måtte komme inn i lav høyde fra vest, slik at vi kunne vinke til Miles. På grunn av vindretningen var ikke det så bra, men vi insisterte! Flyplassen ga seg, flyet kom inn i lav høyde forbi verandaen vi satt på – og vi fikk vinket til stjerna…
Da nattkonserten skulle begynne, kom konferansier Knut Borge med de bevingede ord: – Gud sitter i herregarderoben.
For dem som var der (og på en ny Miles Davis-konsert året etter) ble moldeuttrykket «I å’n Miles» vel kjent…
I 1987 kom ansettelsen av festivalens første betalte daglig leder. Booking-makeren Rolf Bugge hadde riktignok da hatt en betalt deltidsstilling i fem år. Kikkan hadde vært festivalens styreleder fram til 1980, deretter var det «flat struktur» inntil Magne Orten ble styreleder i 1985. Og det må her nevnes at Petter Pettersson var med i utvalg og styrer i hele femti år (1963–2013)!
Daglig ledere fra 1987: Bo Grønningsæter 1987–90, Einar Gjendem 1990–94, Thorstein Granly 1994–2001, Jan Ole Otnæs 2001–13, Anders Eriksson 2014, Hans-Olav Solli 2015–.
Ved åpningsseremonien i 1988 holdt generalsekretær i NOAS, Annette Thommessen, en tale som forårsaket trampeklapp og ektefølt entusiasme. Hun påpekte at jazz er kanskje den kunstform som har vært den viktigste brobygger mellom nasjoner og raser. En jazzfestival blir et møtested for mennesker som vil forene kulturelle impulser i et fargerikt fellesskap. Hun oppfordret oss til å bruke improvisasjon for å takle de konflikter som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn (Ny Tid, 23.7.1988).
Året etter holdt Edvard Hoem åpningstale: Hit kom ein framand fugl og slo seg ned. Ein sjusovar, ein natteranglarånd, ein «Bird» på radioen som fann eit reir hos kremmarar som Kikkan Sættem, Petter Pettersson! Der landa Billie Holiday og Bessie Smith … (fra Dag og Tid, 27.7.1989.)
Mottakere av Molderosen 1980–89: Bjørn Stendahl og Kaare Paulsen 1980, Knut Ingebrigtsen 1981, Bent Inge Bye og Knut Borge 1982, Stein Kagge 1983, Roger Engvik 1984, Per Husby og Jan Horne 1985, Einar Bergh 1986, Roald Helgheim 1987, Gerd Skår 1988, Trygve Lundemo 1989.
Bjørn Stendahl
Kilder: Terje Mosnes: Ut av det blå (2010), Jazz i Molde II (1991), div. avisutklipp m.m.
