I anledning Moldejazz’ 60. festival vil jazzhistoriker Bjørn Stendahl daglig presentere tilbakeblikk på hvert tiår. På åpningsdagen av årets festival starter vi med 60-tallet.
Molde – en by med noen av verdens vakreste omgivelser – Romsdalsfjorden med de praktfulle Romsdalstindene var alene en reise verdt. Men hvordan kom man seg dit fra steder med et større jazzpublikum, som f.eks. Oslo? Derfra var det en lang, dog vakker, togtur, med innlagt rømmegrøt på Dombås, og buss og to ferger etter Åndalsnes. Travle mennesker kunne ta fly til Ålesund og Hurtigruta derfra. I 1965 var en luftputebåt i drift Ålesund–Vigra–Molde–Åndalsnes, men etter noen uhell var den i bruk i bare tre måneder. Først i 1972 fikk Molde egen flyplass.
Dagen før åpningen i 1962 traff en lokal journalist to femtenåringer i Storgata:
– Hvorfra kommer så dere?
– Vi kommer fra Oslo – kom hit til byen i dag tidlig. Vi skal innkvarteres privat.
– Har dere fått billetter, da?
– Ja, til alle konsertene.
– Er det noen av dere som spiller selv?
Her ble det opplyst at Jan Garbarek og Morten Lassem spilte henholdsvis tenorsax og piano. (Romsdals Budstikke, 2.8.1962.)
Allerede i 1962 var NRK Fjernsynet på plass – ganske sensasjonelt i en by som den gang ikke kunne få inn fjernsynssignalene over fjellet.
1963 var året for de legendariske duellene i Alexandrakjelleren mellom Dexter Gordon og Sonny Stitt – Molde var for alvor satt på det internasjonale jazzkartet. Året etter var Dexter på gjenvisitt, og den gode festivalatmosfæren hadde satt seg. Men Benny Golson ankom sur og sint fordi han av en eller annen grunn hadde landet på Værnes i stedet for Vigra. – Take it easy, sa Dexter til festivalarrangørene, – the atmosphere will get him.
I 1966 fikk festivalen pengestøtte fra Kulturfondet. Men i 1967 fikk den ingen ting, fordi Kulturfondet ikke ga støtte til faste arrangementer, bare til «eksperimenter». Derfor ble festivalen i 1968 omdøpt til «Molde International Festival of Jazz & Contemporary Arts». Det ble kunstutstillinger, poesi, klassisk musikk, viser og blågrassmusikk, pluss jazz naturligvis, og dermed ble festivalen mottaker av offentlig støtte. I 1970 het det kort og godt «festival of contemporary arts».
– Hvem kunne ane at Himmelen var i Molde? – et allkulturens Himmerike … (Gunnar Bull Gundersen i Dagbladet 17.9.1968.)
I 1968 hadde en lykkelig festivalgjeng spasert ned fra jam på Vardestua klokka fire en praktfull morgen, da sola hadde begynt å sende sine oransje stråler over Romsdalstindene, og alt var usigelig vakkert. Carla Bleys melodi «Ida Lupino» begynte å kverne rundt i Karin Krog og Johs Bergh sine hoder, og en tekst om «break of day in Molde» la seg inn i melodien. På hjemtur til Oslo ble teksten bearbeidet, og året etter (29.7.1969) ble den framført i Molde kino av Karin, Bernt Egerbladh, trompeteren Ted Curson og harpisten Elisabeth Sønstevold. Et historisk øyeblikk!
Festivalkomp på 1960-tallet:
1961: Kjell Karlsen, p, Erik Amundsen, b, Ole Jacob Hansen, dr.
1962: Kjell Karlsen / Einar Iversen, p, Erik Amundsen, b, Ole Jacob Hansen, dr.
1963: Festivalkomp I: Einar Iversen, p, Erik Amundsen, b, Jon Christensen, dr. Festivalkomp II: Lars Werner, p, Kurt Lindgren, b, Jon Christensen, dr.
1964: Festivalkomp I: Tete Montoliu, p, Niels-Henning Ørsted Pedersen, b, Alex Riel, dr. Festivalkomp II: Einar Iversen, p, Erik Amundsen, b, Jon Christensen, dr.
1965: Festivalkomp I: Kenny Drew p, Niels-Henning Ørsted Pedersen, b, Alex Riel, dr. Festivalkomp II: Niels Brønsted, p, Cameron Brown, b, Al Heath, dr.
1966: Festivalkomp I: Kenny Drew, p, Niels-Henning Ørsted Pedersen, b, Alex Riel, dr. Festivalkomp II: Lasse Sjösten, p, Roman Dylag, b, Rune Carlsson, dr.
1967: Kenny Drew, p, Niels-Henning Ørsted Pedersen, b, Alex Riel, dr.
1968: Kenny Drew, p, Niels-Henning Ørsted Pedersen, b, Al Heath, dr.
1969: Bernt Egerbladh, p, Arild Andersen, b, Jon Christensen, dr.
Deretter ingen definerte festivalkomp.
Konferansiérer på 60-tallet: Turistsjef Leif Evensen 1961, Johs Bergh 1962–65, Rolv Wesenlund 1966–67, Bjørge Lillelien 1968, Gunnar Bull Gundersen 1968–69.
I årene 1962–72 ble Norsk Jazzforbunds høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, utdelt under jazzfestivalen i Molde, på 60-tallet til Bjørn Johansen 1962, Øistein Ringstad 1964, Karin Krog 1965, Jon Christensen 1967, Jan Garbarek 1968 og Arild Andersen 1969 (ingen utdeling i 1963 og 1966).
I 1967 ble en ny pris innført, Molderosen. Den skulle gå til folk utenfra Molde, folk som hadde gjort en spesiell innsats eller vist spesiell oppmerksomhet. Den gikk gjerne til avisjournalister og NRK-folk, etter hvert også til frivillige festivalarbeidere. De første mottakerne av Molderosen var Thorleif Østereng 1967, Odd Bang-Hansen 1968, Gunnar Bull Gundersen og Johs Bergh 1969.
Bjørn Stendahl
Kilder: Terje Mosnes: Ut av det blå (2010), Jazz i Molde (1980), Bjørn Stendahl: Freebag…? (2010), div. avisutklipp m.m.