Nyheter

Koronakrisens dramatiske konsekvenser for musikklivet

Musikkindustriens Næringsråds rapport om koronakrisens konsekvenser viser at store deler av musikknæringen ble lammet over natta 12. mars. Nær nitti prosent av planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst, og hele næringskjeden opplever dramatisk inntektsfall.

Tallene fra Musikkindustriens Næringsråds kartlegging av korona-konsekvenser for musikklivet er klare. De viser at nedstengingen har ført til massivt inntektsfall for store deler av musikknæringen, og at strømmekonserter på ingen måte kan erstatte tapene som følge av nedstengte livescener.

– Koronarestriksjonene rammer live-delen av musikkbransjen ekstra hardt. Først mistet konsert- og festivalarrangørene sine inntekter fra billettsalget, fordi de ikke hadde lov til å gjennomføre live-arrangementet, noe som påvirket hele næringskjeden. Deretter opplevde en tredjedel av selskapene at sponsorene trakk seg eller reduserte bidraget, og noen har sågar opplevd at enkelte sponsorer har bedt om tilbakebetaling av bidraget, sier prosjektansvarlig Anne-Britt Gran fra BI:CCI.

Dystre fremtidsutsikter
– Denne rapporten viser at hele musikklivet går en svært usikker tid i møte, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr. Rapporten viser at frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å få halvert sine inntekter i 2020. Hver fjerde frilanser i musikknæringen frykter å ikke kunne jobbe med musikk i fremtiden, og ett av fem selskaper i undersøkelsen frykter konkurs som følge av nedstengingen. For festivaler og konsertarrangører har også nedstengingen gitt kutt i andre inntekter enn billetter. Tjue prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars. Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene i liten grad har truffet hverken frilansere og selvstendig næringsdrivende eller selskapene i musikkbransjen.

– Dette er alvorlig. Skal musikklivet overleve koronakrisen, så må ordningene tilpasses. Organisasjonene og Musikkindustriens Næringsråd har vært svært tydelige på dette overfor Kulturdepartementet og Stortinget, og vi forventer at Regjeringen nå legger fram gode løsninger og ordninger også for vårt felt, sier Bråtømyr.

88% av all planlagt konsertaktivitet avlyst
Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 88% av selskapene i undersøkelsen og 84% av frilansere og selvstendig næringsdrivende oppgir at de har mistet oppdrag etter 12. mars. I stor grad dreier dette seg om artister, som ikke lenger kan spille konserter. I tillegg har store faggrupper som tekniske leverandører, booking og management hatt et ekstremt inntektsfall, og mange ledd i næringskjeden står fortsatt utenfor de etablerte krisepakkene fra regjeringen.

Strømmekonserter forsterker problemet
Fra det øyeblikket nedstengingen var et faktum, etablerte strømmekonserter seg som et alternativt tilbud. Disse konsertene startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene. Rapporten viser at det alt i alt er det for lite penger i live-strømming til at det i realiteten kompenserer for konsertene som ikke kunne bli spilt live. De som har hatt størst økonomisk suksess med egne konserter var enten tidlig ute med å livestrømme da betalingsviljen var størst, fikk drahjelp av oppmerksomhet i media, eller var så etablerte musikere og artister at en kunne regne med at lojale fans ville bidratt uansett.

Av de enkeltpersonene som har vært involvert i strømmekonserter, har flesteparten hatt inntekter på under 10 000 kroner. Flertallet av selskapene har ikke tjent noe på de live-strømmede konsertene etter 12. mars, men noen har tjent mye. Hvert tredje selskap som har vært involvert i strømmekonserter oppgir å ikke ha hatt inntekter i det hele tatt.  De konsertinntektene som er rapportert inn, har i stor grad vært donasjoner som enten har vært knyttet til veldedige formål eller direkte til artist. Det varierer også hvor stor del av næringskjeden som har fått en del av inntektene, som blant annet har rammet managere og bookingbyråer.

– Vi ser nå at den samme gratisholdningen til musikk som traff innspilt musikk på nett for 15 år siden, nå er i ferd med å spre seg til konsertmarkedet, sier Torbjørn Heitmann Valum, rådsleder for MIR. – Det er viktig for musikknæringen å kutte denne veldedighetsstrømmen, og vise at vi ønsker å leve av musikken. Publikum må betale som før, og arrangører må ta betalt for konsertene.

Rapporten viser at musikkbransjens vilje til å formidle musikk gjennom digitale plattformer er stor. Mange har fått erfaringer de kan bygge videre, men mye tyder på at vinnerne fortsatt er publikum og Facebook.

Krever mer treffsikre tiltak
Det er et hovedfunn i denne undersøkelsen at de offentlige tiltakene i liten grad har truffet hverken frilansere og selvstendig næringsdrivende eller selskapene i musikkbransjen.  40% av selskapene i undersøkelsen opplever å ikke falle innenfor kompensasjonsordningen for skattepliktige organisasjoner.

Musikkbransjen er i en særstilling sett opp mot andre bransjer som fikk tvungen nedstenging i mars. Der oppmykningen av restriksjoner har ført til at andre som lever av kontakt med kunder og å samle folk kan åpne igjen med smitteverntiltak, er det ingen utsikter for å samle mer enn 200 mennesker resten av 2020. Store deler av selskapene mener derfor at tiltakene fra staten ikke treffer dem, da de ikke får dekning for både faste og variable kostnader, samtidig som de ikke vet når normal drift kan starte opp.

Torbjørn Valum i MIR mener det er et stykke igjen før krisen kan avblåses: – De gjenværende bransjeleddene som faller utenfor støtteordningene vil gi musikknæringen en langtidseffekt det kan bli tøft å reise seg fra.

MIR har gjennom hele koronakrisen presentert felles innspill fra musikknæringen om tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det har ført til gjennomslag på en del felter, som dagpenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, samt kompensasjon for tapte billettinntekter. Men det gjenstår fortsatt avklaringer for store sektorer.

– Vi var de første som måtte stenge ned, og de siste som får åpne igjen. Da er det rimelig at dette gjenspeiles i krisepakkene som legges frem. Derfor vil det være behov for mer skreddersøm i tiltakene, slik at de både treffer våre medlemmer og faktisk kompenserer de inntektsbortfallene som har vært og som fortsatt kommer, sier Valum.

BI Center for Creative Industries (BI:CCI) har analysert omfanget av nedstengingen hos 3723 aktører i musikknæringen, 3057 enkeltpersoner og 666 selskaper. Undersøkelsen er et samarbeid med Musikkindustriens Næringsråd, de regionale Musikkontorene, Kulturrådet og Norsk Musikkråd. Rapporten kan lastes ned her.

Fra forsiden

Nyheter

NTT: Bysommer-nummeret

Vi skriver om en gammel låt av Lillebjørn Nilsen, vi får sommerlåttips av Bodil Niska og aktivitetstips fra Motvind-arrangør Andreas Hoem Røysum.

Meld deg på vårt nyhetsbrev