Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Maria Norseth Garli

Maria Norseth Garli både album- og bokdebuterte fredag 22. mai: – Tanken er at boka og plata kan leve hver for seg, men for meg henger de sammen, og viser det gjensidige forholdet mellom den «ferdige» musikken som publikum får høre, og hele prosessen frem dit.

Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Maria Norseth Garli

Hei, Maria. Gratulerer med slipp av både debutalbum og bok nå rett før helga.
– Tusen, tusen takk! Det er veldig stas. Skummelt, veldig godt og litt vondt på samme tid.

Du har jobbet med albumet, Golden, siden 2017. Fortell om prosessen.
– Da jeg begynte på master på jazzlinja i Trondheim høsten 2017 visste jeg at jeg ville lage en plate og en bok, at det var det som var prosjektet mitt. Musikalsk har jeg jobbet med parametre som enkelhet, langsomhet og tid generelt. Jeg har reflektert mye og prøvd å sette ord på hva slags musikk jeg faktisk vil lage, hvorfor og hvilken plass den kan ha, i mitt eget liv, i andres liv, og samfunnet forøvrig. Det har vært viktig for meg å trekke frem det naturlige og det skjøre i musikken, og særlig i det å være sanger, i og med at man bærer instrumentet inni seg hele tida. Prosessen har vært preget av et helhetstenk, hvor hele meg skal få plass.
Jeg har spilt musikken med mange ulike musikere, som også jobber innenfor ulike sjangere, for å teste ytterpunktene og komme under huden på låtene. Tanken har vært at låtene er så «enkle» at jeg skal kunne spille de med hvem som helst, omtrent hvor som helst. Dette har vært en utrolig spennende prosess for meg som har et utpreget kontrollbehov.

Jeg hadde et års pause fra masteren, da jeg ble mamma for andre gang, tre uker etter eksamenskonserten det første året. Når jeg tenker tilbake nå ser jeg at det var bra for både musikken og meg som kunstner å «få» det ekstra året. Alt har fått modne enda litt mer, og jeg har vokst inn i en helt annen selvtillit det siste halvåret, kunstnerisk sett. Innspillingen skjedde i januar og februar i år, så teknisk sett har selve albumet blitt til i en fei.

To som har vært en helt uvurderlig del av hele prosessen er Tor Haugerud og Kyrre Laastad. Tor har vært veilederen min på masteren. Det er han jeg har spilt musikken for og med først, både ferdige låter og små, uferdige fragmenter. Vi har prata masse om musikken, om fremgangsmåter og uttrykk og ulike perspektiv og ståsted man kan se det hele fra. Han er også med og spiller på plata. Kyrre har spilt inn, mikset og produsert plata, og er også med og spiller på den. Kyrre forsto helt fra starten hva jeg ville med musikken. Intuitivt har han løftet det hele og funnet frem til det jeg har ment og tenkt med alt, men som jeg kanskje ikke har kunnet forklare med ord. Det er med andre ord litt av et team som står bak dette albumet!


Fra slippkonserten på Dokkhuset. Foto: Juliane Schütz

Spennende med et dobbeltslipp av musikk og bok. «Betraktninger. Om fornemmelser» inneholder små tekster, tanker og betraktninger. Er tekstene direkte relatert til musikken?
– Både ja og nei. Tanken er at boka og plata kan leve hver for seg, men for meg henger de sammen, og viser det gjensidige forholdet mellom den «ferdige» musikken som publikum får høre, og hele prosessen frem dit. Det vil si alt fra all den tiden man bruker på øverommet, til all den tida man bruker på å tenke på musikken, og ikke minst alt som skjer mellom der, som jo er livet. Man kommer ikke unna det, uansett hvor klisjé det er. Alt henger sammen. Jeg er ikke først og fremst musiker, eller først og fremst mamma, eller hva det nå skulle være. Jeg er alt på en gang, hele tiden, også når jeg står på scenen. Jeg er av den oppfatningen at alt kan være musikk, det har jeg forsøkt å inkorporere i både plata og boka.

Har du skrevet på boka parallelt med albumet?
– For over 10 år siden, da jeg var student i Gøteborg, fikk vi i oppgave å lese en bok av den danske dikteren Pia Tafdrup, «Över vatnet går jag». Her skriver hun om hvordan et dikt blir til, og jeg ble utrolig inspirert av tekstene hennes. Mye av det hun skrev kunne jeg overføre til det å holde på med musikk, men det var også noe jeg savnet. Det var kanskje da at frøet ble sådd. Boken min består av tekster samlet opp gjennom de siste 10 årene. Jeg har gått igjennom bunkevis med notatbøker, lapper og ubrukte sangtekster, tatt tekstene fra hverandre og satt de sammen igjen. Mye har kommet til parallelt med musikken på albumet, og mye skrev jeg også nå i januar og februar, like før jeg skulle ferdigstille alt.

Fredag hadde du slippkonsert på Dokkhuset. Hvordan var det å stå på en scene foran et ekte publikum i disse koronatider?
– Det er veldig gøy å kunne si at jeg har spilt for et utsolgt Dokkhuset! Det var helt magisk, det oppstår en nerve og en varme som man får bare ved å være i samme rom, når alle er «her og nå» samtidig. En ting er så klart å spille for andre mennesker, men det var like deilig å snakke med de etterpå!

På hvilken måte har smittevernrestriksjonene påvirket ditt musikalske virke?
– I innspurten med disse to utgivelsene har det i grunn vært mest kontorarbeid, sitte foran macen og bestemme seg for font, farge, papir, rekkefølge på kapitlene, sende ut presseskriv og drive markedsføring så godt det går. Jeg skulle ha spilt noen konserter, men de fleste av disse er blitt flyttet til høsten eller neste år. Jeg vet det er en del som har utsatt plateslipp på grunn av situasjonen, men jeg valgte å kjøre på som planlagt. Jeg har inntrykk av at folk har bedre tid, eller har tatt seg tid, til å høre mer på musikk og lese bøker, så forhåpentligvis slår det positivt ut for min del.

Hva er planene dine framover nå?
– Planen er å holde trykket oppe, allerede førstkommende fredag er det premiere på musikkvideo til låta «Lose & Repeat» på ballade.no. Den er laget av Juliane Schütz, og vi skal også lage en video til før sommeren. Jeg har begynt å skrive ny musikk, og skriver tekster hver dag. Kyrre (som også har produsert og mikset Golden) er i gang med å mikse en innspilling jeg gjorde for noen år siden, som forhåpentligvis slippes til høsten. Ellers blir jeg mer og mer glad i å spille gitar, og får fordype meg enda mer i det i et prosjekt jeg har sammen med kunstneren Marit Bolsø Brodersen. Vi planlegger en slags utstilling, et levende laboratorium der kunsten får leve og utvikles over en lengre periode. Også har jeg en drøm om å få lage et verk for et større ensemble. Jeg har i alle fall ikke tenkt å legge meg under dyna helt ennå.

Nå begynner det så smått å arrangeres konserter igjen. Har du en konsertanbefaling?
– Siden 2012 har Kim Aksnes og jeg arrangert Konsertserien UPOP, ute på Fosenhalvøya hvor vi bor. Vi starter opp med et par konserter nå i slutten av mai og juni, og anbefaler så klart folk i Ørland og Bjugn til å komme! 30. mai kommer PAM (Peder Overvik Stuberg, Martin Heggli Mellem og Alf Høines), og i juni får vi besøk av Are Lothe Kolbeinsen.

Og helt til slutt, en plateanbefaling?
– Det lages så utrolig mye bra musikk, jeg tror ikke jeg kan klare å velge bare én! De siste ukene har jeg blant annet hørt mye på Deep Thoukus (Deep Thoukus), earth moon transit (Boring Songs for Boring Days), Fire! Orchestra (Arrival), Mattis Kleppen (Bassgitar) og Marie Hanssen Sjåvik under artistnavnet Rie (Follow Through).
Og selvfølgelig syns jeg alle skal høre på den nye plata til Kirsti Huke, som nettopp ble sluppet på Jazzland. Den er nydelig!

Fra forsiden

Ukas Jazzprofil

NTT: Når bassklarinettene blir lange

Kristine Tjøgersen vinner Arne Nordheims komponistpris, Christian Winther tenker nytt og høyt om plateutgivelser, Oddrun Lilja om inspirasjonene bak høstens mest bejublede skive, Pål Strangefruit Nyhus snakker om Nils Petter Molvær mens vi hører på ny musikk og minnes en av jazzens største kranglefanter.

Ukas Jazzprofil

Nils Petter Molvær runder 60 på scenen

18. september fyller Nils Petter Molvær 60 år. Går alt som planlagt, kommer han til å tilbringe mye av både bursdagen og dagen derpå på Nasjonal jazzscene Victoria.

Meld deg på vårt nyhetsbrev