Nytt norsk plateselskap for jazz og omegn

Tekst Audun Vinger

Butikkene er stengt. Konsertsalene er stengt. Folk mister jobben. Alle ser bare på Netflix. CDen er dau. Men er det likevel lys i enden av tunnelen, som presidenten av USA påstår? Akkurat i denne merkelige, nedstengte tid der musikere og musikkbransjen fortviler og ingen helt vet hva morgendagen bringer, ser vi at et helt nytt norsk plateselskap lanseres, med en bred utgivelsesliste utover våren og sommeren, orientert rundt et meget bredt jazzbegrep. Bransjeveteran Tomas Linnes er sjef for den nye labelen NXN som vil ligge under det internasjonale Naxos-systemet, som i dag også er ansvarlig for den fysiske distribusjonen av ECM.

Hva var drivkraften din til å være med å sette opp et nytt selskap for Naxos nå?
— Jeg ble kontaktet for et par år siden av lederne for Naxos i de nordiske landene og Tyskland med tanke på å ta over Naxos Norway. Etter endel samtaler med disse og Astrid Angvik som er COD i gruppen, fant jeg ut at dette kunne være en veldig spennende og morsom mulighet. Naxos Music Group har et unikt nettverk i hele verden og etter å ha jobbet mange år med eksport av norsk musikk, så jeg på dette som en veldig god mulighet til å spre norsk musikk gjennom å få tilgang til og bli en del av et stort system for distribusjon, lisensiering og ikke minst markedsføring.

Du har bred erfaring i bransjen. Hva gjorde du «første dag på jobben» med dette? Startet selskapet først og så var det på tide å se etter artister?
— Det har tatt litt tid å lære selskapet å kjenne, og å forstå dynamikken og hvordan gruppen er bygget opp. Naxos Music Group tilbyr en mengde tjenester, har en diger katalog og en betydelig portefølje med distribuerte labels. I første omgang ønsket jeg å utgi spennende norske prosjekter på de forskjellige Naxos-etikettene som allerede eksisterer. Mitt første prosjekt på Naxos ble derfor New Orchestral Hits 4 Kids med Mr. E & Me alias Martin Hagfors og Erik Johannessen, en samling med popsanger for barn og voksne orkestrert og fremført sammen med KORK. Albumet ble nominert til Spellemann i Barnemusikk. Daniel Herskedal er en annen artist jeg kjente godt til og da han presenterte sitt verk for kammertrio Behind The Wall for meg, ble vi også raskt enige om å utgi dette på Naxos. Vi feiret med release konsert i selveste Operaen i fjor. Vi har også tenkt til å gi ut en jubileumsplate med KORK neste år.

Men dette nye opplegget, da?
— Etter hvert fikk jeg henvendelser fra musikere og prosjekter i svært forskjellige sjangre, og jeg forsto at mye ville falle utenfor «Naxos-profilen». Ettersom det var så mye kvalitet her, og musikk jeg virkelig ønsket å jobbe med, fant jeg ut at Naxos Norway også trengte et eget label som var fritt for sjangerbegrensninger og som samtidig kunne tilby det solide distribusjons- og marketing nettverket. Dermed var NXN Recordings i gang.

Ved første øyekast på utgivelsesplanen hadde det et noe neddempet/sakralt preg, er det en grov misforståelse?
— Tja, er det ikke greit å starte litt rolig? Det er snarere den utrolige rikdommen i norsk musikkliv jeg har lyst til å jobbe med, vise frem og eksportere. NXN Recordings er nok tvert imot en helt åpen og sjangerfri label hvor det kan dukke opp nærmest hva som helst. Til høsten skal vi for eksempel utgi et hørespill om en bjørn som drar fra skogen for å synge i Operaen …

Apropos dyr: Vi ser et label som Hubro, som definitivt har vært med på å prege retningen på flere felt av det norske musikklivet og også gjort merke av seg i utlandet, signalisere at det vil bli litt færre utgivelser derfra i fremtiden. Finnes det nok artister og prosjekter som er «up for grabs»?
— Mitt inntrykk er at det skjer veldig mye spennende på mange forskjellige fronter i norsk musikkliv. Ut fra responsen så langt og henvendelser til NXN, som jo ikke kan sies å være spesielt kjent, vil jeg si det er et imponerende mangfold å velge i. Jeg er ikke redd for at det skal bli mangel på spennende prosjekter.

Jeg ser du har noen CDer der. Fortell litt om hva du digger med de første par utgivelsene.
—Andreas Ihlebæk er en svært allsidig musiker som jeg raskt fant tonen med. Han vil utgi musikk hos NXN i mange forskjellige fasonger. Vi har allerede utgitt en live EP, et soundtrack til et TV-show for barn, en pop-singel og en serie med moderne klassiske pianostykker. En annen viktig plate for Andreas var hans tolkninger av nordiske folketoner og vuggeviser. Vi booket to dager i Rainbow og Northern Lullabies ble en vâr og sjelfull kveldsplate.
Trommisen Magnar Karlsen hadde lisensiert musikk fra oss til et annet prosjekt han jobbet med og nevnte sitt samarbeid med Jacob Young. Jeg likte kombinasjonen av det perkussive, de ambiente temaene og så klart gitarspillet til Jacob, så Circles utkommer nå i april.
Mats Eilertsen har jeg sett i veldig mange sammenhenger og har en udiskutabel kvalitet i alt han gjør. Memorabilia er en veldig kul kombo med Trio Mediæval og en frisk miks av sakral sang og jazz. Mats skrev verket for to trioer til JazzFest i 2016 og tilpasset det med dikt av Tor Ulven og klassiske messeledd som fremføres av vokaltrioen. Innspilt i Newtone i vinter med Mats sin faste trio: Harmen Fraanje på piano og Thomas Strønen på trommer.

Ikke verst. Ulven inspirerer mange. Det er ganske mange flere plater på gang også?
— Ja, Harr & Hartberg er nettopp ferdige med innspillingen av Scar, med engelske tekster av Lars Saabye Christensen og med Jarle Bernhoft som produsent. Dette blir en fantastisk jazz-pop plate med et utrolig musikerlag bestående av Jørn Øien, Per Oddvar Johansen, Trygve Seim og Sjur Miljeteig.
Singelen «Reflections» er første smakebit fra det eksepsjonelle konseptalbumet Hidden Soul of The Fjords. Det er Heidi Torsvik fra Bergen har skapt dette musikalske verket i fire satser sammen med Lazerus Winter fra LA. Lazerus har en imponerende CV med produksjoner som blant annet inkluderer The Nightfly med Donald Fagen.

What a glorious time to be free! Er det mer jazz?
— Eple Trio gjorde en fantastisk konsert i Jakobskirken i 2018 som ble tatt opp. Ghosts er blitt en veldig fin live-plate og tilbakeblikk på trioens karriere så langt, synes jeg. «River Song III» , det eneste sporet som er nyskrevet, kommer som single neste fredag.

OK, det holder. Du er den fødte selger. Kan artister kontakte deg med forslag om innspillinger, hvordan er din kontakt med studioer og så videre, eller vil det bli mer artiststyrt?
— Jeg er selvsagt interessert i å høre om nye prosjekter, band og artister, etablerte som ferske. De fleste artister har forstått viktigheten og nødvendigheten av egeninnsats på alle fronter i dagens marked, og jeg har allerede jobbet med flere modeller. Fra å styre prosjektet mer eller mindre fra start til mål, til å være litt involvert og sparre underveis eller å få levert helt ferdig master. Jeg er i ferd med å starte opp et samarbeid med Newtone Studio som har meget gode fasiliteter på Kalbakken i Oslo.

Hører mye fra om og fra det studioet og miljøet om dagen, ja. Men så til elefanten i rommet. CD er vel et litt vanskelig format for tiden, det er ikke mange norske platebutikker igjen som konsentrerer seg om det formatet. Er ikke dermed timingen litt off? Hvordan skal du få ut varene har du tenkt?
— Markedet for salg av fysiske plater i Norge er sørgelig for oss entusiaster. Heldigvis er det noen idealister igjen som ved å drive på en svært god måte også klarer å få hjulene til å gå rundt. Jeg har stor respekt for og er takknemlig for jobben de gjør. I tillegg er CD-platen en hyggelig suvenir å kjøpe med seg hjem etter konsert. De fleste utgivelser selger vesentlig mer i konsertlokalet enn i butikken. I NXN har vi også fokus på artister med eksportpotensiale og det er fortsatt muligheter for ganske tilfredsstillende CD-salg i markeder som Tyskland, USA og Japan. Likevel må en som selskap rette mer og mer fokus mot digitalt salg og streaming. Av til sammen 16 utgivelser på planen har NXN så langt seks album som blir utgitt fysisk som CD og/eller LP.

Mange reagerte med skuffelse og avsky da de hørte om den enorme mengden norsk jazz-CD som ble destruert ved lageret og fabrikken på Rjukan forleden. Er dette bare en del av gamet, eller var et en vekker om labert salg?
— Det er selvsagt mye nostalgi og symbolikk i destruksjon av store mengder innspillinger, men det er også en grense for hvor lenge man skal pådra seg utgifter til lagerhold på fysiske album som selger et par eksemplarer i året. Musikken vil selvsagt leve videre og folk vil fortsette å fortelle hverandre om kule album, og selve lyttingen og opplevelsen av å høre musikk vil leve uavhengig av hva slags format den presenteres på. Det du snakker om gir riktignok et sterkt signal om at CD-platen som format er blitt et nisjeprodukt og at veldig mange lyttere mer eller mindre permanent har gått over til streaming.

Nå mister vi konsertlivet en periode, dessverre. Kan dette gjøre at publikum bli mer interessert i å sjekke ut nye plater og innspillinger, tror du?
— Det er fortsatt litt tidlig å si, men en litt artig tendens vi har lagt merke til i våre tall i koronatiden, er at vi har hatt et oppsving i salg av fysiske produkter på nett, mens streamingtallene har vært ganske stabile. Å miste konsertlivet er likevel det verste en musiker og musikkelsker kan tenke seg. Her foregår kommunikasjonen med publikum, de magiske øyeblikkene fra scenen hvor alt smelter sammen, og så diskusjonene etter konserten. Det er rett og slett et samhold man mister. Også han luringen som kommer rett før konsertstart, står eller sitter for seg selv hele konserten og smetter ut igjen straks siste tone ebber ut er en del av dette samholdet og «stammefolket» som konsertgjengere er. Man får bare håpe og oppfordre alle til å lytte mer aktivt, sjekke ut mer musikk og ta imot den gaven også innspilt musikk er.
Roger that!