Petter Wettre tok med seg saksofonen og flyttet til Paris kun et par uker for koronarestriksjonene satte inn. Nye samarbeid og musikalske møter må vente, nå er det blogging, øving, trening og generelt venting som fyller dagene.
Her mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips om noen som fortjener litt ekstra oppmerksomhet, send oss gjerne en epost.
Petter Wettre
Hei, Petter, du har nylig flyttet til Paris. Hva er bakgrunnen for det?
– I første omgang for å lære litt om meg selv. Hvordan jeg fungerer utenfor komfortsonen. Men også for å møte nye folk og spille med andre musikere. Spille andre steder, lære en ny kultur å kjenne. Få andre impulser og rett og slett starte på nytt. Kjenne på kroppen i voksen alder hvordan det føles å være «ny» i byen. Litt som det var da man var student og fikk nye impulser og inntrykk slengt i trynet hele tiden, men med alder og erfaring som kan nyansere og korrigere inntrykkene.
Men det var litt uheldig tidspunkt. Det var vel ikke mange dager etter flytting at det kom koronarestriksjoner i Frankrike? Hvordan påvirker det hverdagen?
– Jeg hadde for lenge siden bestilt turen hit. Jeg ankom Paris 1. mars. I noen dager så var det morsomt å se på at Norge stengte ned, mens man i Frankrike generelt og Paris spesielt opprettholdt business as usual. Etterhvert merket jeg at t-banen ble mindre og mindre folksom. Samtidig så var utelivet med cafeer og klubber fortsatt i full vigør. Så plutselig – 15. mars stengte også Paris. Dagen før traff jeg deler av eliten av Paris’ sitt musikerliv. Jeg satt inn på jam og hang med de beste folka. Så var det slutt. Alt stengte. Nå er hverdagen én time ute pr dag, med medfølgende dokument som verifiserer identitet, ærend og bosted. Kun livsnødvendig innkjøp, og/eller trim og/eller lufting av hund etc. Så ja, det er en ganske annen agenda her enn når jeg kom hit for en måned siden. Nå går det i trening, øving, innkjøp av varer etc. og generelt venting på at dette skal gå over. Frankrike er også i en helt annen situasjon enn Norge , så det er ikke godt å si når de letter på restriksjonene her.
Petter og saksofonen på balkongen i Paris. Foto: Kristin Remøe
Nå kan vi også lese om dine Paris-opplevelser i en ny blogg. Er det en ny karrierevei?
– Tja, det er ikke noe jeg tjener penger på akkurat, men det er er mer en output for de følelser/opplevelser jeg erfarer ved denne omskiftningen. Jeg tenker at det i utgangspunktet er nyttig for meg å skrive en slags dagbok for å minne meg selv på de hva det er jeg opplever dette året. Hvis andre kan kan nyte godt av mine råd/tips/betraktninger så er det bare en bonus. Jeg har i den senere tid funnet det nyttig og lærerrikt og dele erfaringer/tanker med de som måtte finne mine betraktninger interessante. Det begynte jo med at jeg ble spurt av Jazznytt om jeg kunne mene noe om ditt og datt. Dette har jeg fortsatt med, og håper således at jeg treffer de som måtte finne mine skråblikk underholdende.
Du har tidligere meldt at du ikke skulle gi ut flere plater. I dagens situasjon med forbud mot konserter og arrangementer, tror du innspilt musikk vil bli viktigere?
– Jeg står fortsatt fast ved at jeg ikke skal gi ut flere «plater». Selv om dagens situasjon er radikalt annerledes enn det den var da jeg kom med de uttalelsene, så ser jeg ingen grunn til å fravike fra mine prinsipper. Jeg mener fortsatt at innsatsen er for høy og inntjeningen for lav ved å kommersielt gi ut en innspilling. Alle jeg snakker med som ikke er i bransjen er også av samme oppfatning. Samtidig så er jeg fullstendig klar over at vår situasjon ikke er for «kommersiell business» å regne.
Jeg har full forståelse for de som fortsatt gir ut musikk på kommersielle plattformer som vinyl, cd og streaming. Det er bare ikke for meg. Jeg føler at de penga og den innsatsen kan omsettes på en bedre måte. Og det er her jeg føler at jeg kan bidra. Jeg har riktignok ikke svaret enda, men det kommer. Når det er sagt så har jeg jo fortsatt min siste utgivelse uutgitt, så vi får se om jeg forandrer mening når den endelig ser dagens lys.
Jeg har forøvrig for noen timer siden gjort en online-konsert via «Brakkesyke». Et glimrende musikalsk alternativ i disse dager, samtidig som det gir en kompensasjon for vår blødende økonomi som live utøvere. Når det er sagt så er jeg usikker på om dette er et fullverdig alternativ til en live opplevelse. Men det er det vel heller ikke ment å være tror jeg. Det jeg frykter aller mest er at «alle» etterhvert hiver seg på karusellen og kringkaster seg selv og sine mer eller mindre ambisiøse prosjekter på nettet. Faren ved dette er at det er ingen filter som filtrerer bort amatørvirksomhetene fra de profesjonelle, og at det således blir en overproduksjon av «ræl». Med fare for å låte pedantisk så stoler jeg ikke alltid på at «folk» finner frem til kvalitet og at den gemene hop således heller velger å se på sin arbeidsplass sitt eget blanda kor synge sin versjon av en eller annen MGP-låt. Men det er meg. Jeg kan ta feil, selv om jeg ikke har gjort det før. 🙂
Har du noen nye, spennende prosjekter på gang som vi kan glede oss til når hverdagen er tilbake til normalen?
– Hele poenget med å flytte hit var jo å finne nye samarbeidspartnere og således komme opp med nye prosjekter. Det er litt for tidlig å ane resultatene av flyttinga mi enda, men jeg regner med å komme sterkt tilbake samtidig som jeg håper å kunne returnere til Norge med ny musikk og nye musikere. Jeg har som nevnt allerede truffet flere aktuelle kandidater til dette.
I denne spalten spør vi alltid om konsertanbefalinger. Har du en?
– Nei, dessverre. Personlig så gleder jeg meg til Iron Maiden på Tons of Rock, men jeg er redd at det ryker pga dagens situasjon. Hvis ikke, så er det min anbefaling.
Og helt til slutt, en plateanbefaling?
– En plateanbefaling er sååå 2010. Jeg har heller satt sammen en spilleliste av hva jeg hører på nå om dagen. Overraskende få saksofonister, og veldig lite «jazz», men likefullt fantastisk bra musikk. Enjoy!
