2019 har vært et begivenhetsrikt år for bassist og komponist Ellen Brekken, både kunstnerisk og privat. Nå går hun inn i et nytt år fullt av planer, nye prosjekter og ny musikk.
Spalten Jazzprofil har gjenoppstått etter noen år i dvale. Hver uke vil vi presentere en aktuell musiker, arrangør eller storband som Ukas Jazzprofil på Jazzinorge.no. Først ut var Miroslaw «Carlos» Kaczmarczyk, og nå har vi tatt en prat med bassist Ellen Brekken. Har du tips om noen som fortjener litt ekstra oppmerksomhet, send oss gjerne en epost.
Ellen Brekken
– Godt nytt år, Ellen! Hvordan var 2019 for deg?
– Fjoråret var fint! Jeg fikk spilt mye forskjellig musikk med mange forskjellige band og artister! Det ble mye turnering etter slipp av plata «Smells funny» med Hedvig Mollestad Trio, barneprosjektet Du og jeg og vi 2 – 3 – 4 har vært mye rundt omkring i Norge, vi dro på vår andre bobilturné i Tyskland med Falkevik, det ble festivaler med ringrevene i Dance with a Stranger og turnering med Tord Gustavsen Trio på høsten. I tillegg mye teaterjobbing, studiojobbing og ymse frilansing.
Saken fortsetter under videoklippet med Falkevik fra Frankfurt, oktober 2019.
– Høydepunkter fra året som gikk?
– Vinjefolk på Vinjerock var utrolig gøy, å se 1000 turkledde ungdommer som danser som om morgendagen ikke kom til partyfolkemusikk i Jotunheimen! Utrolig kick!
Å turnere med Hedvig og Ivar i HMT er alltid gøy, vi møter altså så mange bra og morsomme og rare folk! Dessuten skjer det så utrolig mye rare ting. I høst har vi blant annet møtt en spion samt mista og funnet igjen vår andre backdrop i Hamburg (den første ligger i Arendal et eller annet sted – STOR finnerlønn til den som kan oppdrive den). Hedvig og Ivar og jeg er som et ekteskap for tre, eller et trehodet troll om du vil, vi går aldri tom for samtaleemner i turnébilen! Dritbra folk!
Jeg spilte på Jazz at Bran Castle (Draculas slott i Romania) med Tord Gustavsen i august, det var rått! Nydelig festival som hyllet Paolo Vinaccia på en veldig fin måte. Ellers har det skjedd hyggelige ting på privaten også – både frieri på konsert og jeg har fått to nye nevøer!
Saken fortsetter under videoen.
– Og hva bringer 2020?
– Jeg starter med en tur til kaldere strøk, dvs. Tynset, for å gå litt på ski og skrive musikk. Blir komponering av nytt materiale for diverse band. Masse å gjøre fra mars og utover, så blir det er fint med litt egentid før det. Til sommeren blir det litt mer ny musikk med HMT på bl.a. Kongsberg Jazzfestival, og mye av høsten er satt av til turnering.
– I gang med noen nye prosjekt du har lyst til å dele med oss?
– JA! Jeg skal spille inn plate med egne låter i februar! Prosjektet heter A Tonic for the Troops. Musikken ligger i landskapet mellom energisk og melodisk jazz. Har hatt lyst ei stund til å spille mer jazz, pluss at jeg føler jeg har noen låter som fortjener å ikke bare ligge i skuffen. Det blir også noe spilling med Hedvig, Ivar og meg i en ny konstellasjon, uten å røpe for mye. Skal gjøre Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret før sommeren, og skal være med på et par bestillingsverk, først på Vossajazz med Irene Tillungs Ti på taket, og så et par i sommer. I høst startet vi opp en Tom Waits-tribute med Hilde Louise Asbjørnsen, Guro von Germeten, Olga Konkova, Oddrun Lilja, Michaela Antalova og meg som var veldig gøy. Det blir turnering med det prosjektet også.
– Du er også involvert i Tynset Jazzklubb og Tynset Jazzfestival, som forøvrig hadde femårsjubileum i 2019. Fortell litt om ditt engasjement der.
– Jeg føler jazzklubben er et naturlig sted å putte engasjementet. Jeg bor jo i Oslo og har ingen planer om å flytte derfra, men har mye familie og bekjentskaper på Tynset (og snart hytte!), så det er gøy å være med å bidra til at musikkmiljøet der vokser. Det er ikke så ofte jeg får sett konsertene for jeg spiller som oftest sjøl, men vi har en fin gjeng med frivillige som deler på å arrangere konsertene.
Jeg jobber i hovedsak med booking av programmet, sjøl om egentlig alle i en jazzklubb må fungere som potet. Det er mange små oppgaver som skal løses, alt fra å hente øl hos leverandører, sette ut stoler og lys, lage kontrakter og få tak i pr-materiell, til å skaffe backline (utenom det vi har sjøl), lage arr til julejazzen, osv. Men det er en arbeidsform som passer meg bra, jeg liker bedre å rigge backline enn å skrive søknader. Og nå har vi fått litt erfaring på baken og publikum har skjønt at de får en god musikalsk opplevelse ved å dukke opp på konsertene, sjøl om de ikke alltid kjenner til bandet fra før.
Noen flere tanker om det nye året? Jeg synes vi i jazzmiljøet må ta en felles innsats på å begrense flybruken vår. Et eksempel er at jazzklubber som ligger på samme åpenbare turnérute bør gå sammen om å få band på turné hos dem, så det blir færre pilkastturnéer. Et annet eksempel er at tilskuddordninger bør gi forrang til turnéer som utelukker flybruk hvis man kan ta tog. Her er Jazzahead et veldig godt eksempel, jeg snakka ikke med noen som tok toget dit, meg sjøl inkludert. Vi MÅ ta innover oss hvor mye CO2-e vi slipper ut når vi flyr tur/retur til feks Japan for én gig, eller t.o.m. Bergen tur/retur.
– En konsert du vil anbefale?
– Hørte Ellen Andrea Wangs «Closeness» i høst, det var utrolig fint! Stefano Bollani er en tryllekunstner ved pianoet, så konserter med han er helt fantastisk!
– Plateanbefaling?
– Kjøpte akkurat «Streams» med Jakob Bro med Thomas Morgan og Joey Morgan, det er dritfint! The Source of Summer er ei plate jeg har hørt mye på, mest om sommeren vel og merke. Trygve Seim speler jo så ulvane grin.
