Jan Erik Kongshaug, lyd-legenden bak «the Rainbow sound», døde i dag etter lengre tids sykdom. Han vil bli husket for noen av norsk og internasjonal jazz’ fineste album gjennom de siste 50 årene.
I dag, fire måneder etter at Jan Erik Kongshaug rundet 75 år, kom meldingen om hans død. Et brutalt sykdomsforløp hadde forberedt oss, men like fullt traff nyheten med lammende kraft, bare lindret av vissheten om at Jan Erik rakk å oppleve hvor høyt verdsatt han var av så mange – som venn, kollega og en faglig støttespiller og rollemodell av ypperste kvalitet.
I januar i år ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje, som han mottok til ovasjoner fra et fullt Caféteatret i Oslo. To måneder seinere ble han behørig feiret og hyllet på Cosmopolite med festival og jubileumsboks-utgivelse, og ved den samme Christer Falck-initierte anledningen ble han tildelt TONOs Formidlerpris for 2019. Alt dette, sammen med tallrike hilsener fra inn- og utland, blir nå stående igjen som en behørig og verdig anerkjennelse av Jan Erik Kongshaugs livsverk i musikkens tjeneste, som utøvende musiker og som lydteknikeren bak «the Rainbow sound», et referansebegrep blant lyd- og musikkinteresserte over hele verden.
Jan Erik Kongshaug ble født i Trondheim 4. juli 1944, som sønn av gitaristen John Kongshaug og sangeren Bjørg Teigen. Etter noen barneår som trekkspiller, plukket han som tenåring opp el-gitaren, som skulle bli hans hovedinstrument både som skipsmusiker på «Bergensfjord» og i orkestrene til Asmund Bjørken, Kjell Karlsen, Frode Thingnæs, Sven Nyhus og ikke minst hans egen kvartett. Med den spilte han inn to album, «The Other World» og «All These Years», og han figurerer som bandmusiker på en lang rekke andre album. Karrieremessig skulle imidlertid musikeren bli overgått av lydteknikeren. Gjennom om lag 4000 plateinnspillinger, hvorav nærmere 700 for ECM, opparbeidet Jan Erik seg ry som en av verdens ledende kapasiteter innen lydfesting av musikk. Internasjonalt bejublede plater med Karin Krog, Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Ketil Bjørnstad utgjør bare en brøkdel av hans samarbeid med norske musikere; album med Keith Jarrett, Chick Corea, Pat Metheny og Yellowjackets tilsvarende med utenlandske.
Fra 1967 til 2017 var i tur og orden Arne Bendiksen Studio, Talent Studio og de to Rainbow-studioene i Oslo hans hovedarenaer, og han gjorde også studioinnspillinger i bl.a. Trondheim, New York og Los Angeles samt i ulike konsertlokaler i flere land. Med sin vennlige og avvæpnende, men like fullt autoritetsutstrålende væremåte, og ikke minst med sin dype forståelse av de ulike musikernes opplevelse av selve innspillingssituasjonen, ble Jan Erik lydteknikeren som «alle» ville jobbe med, og med usedvanlig finstilte ører, egenerfart musikkforståelse og full kontroll over opptaksteknologiens muligheter og begrensninger, ble han i mange tilfeller de facto produsent der han ble kreditert som «sound engineer».
Han var imidlertid lite opptatt av å framheve sin egen fortreffelighet. Jan Erik forklarte gjerne Rainbow-lyden som et resultat av musikernes fabelaktige kvaliteter og omhyggelig vedlikehold av flygelet, lyden av en Jan Erik som klapper seg selv på skulderen for utsøkt lydproduksjon har neppe noe menneske noensinne hørt.
Det får så være. Vi vet hva vi vet, og vi vet hva Jan Erik Kongshaug fikk til i studioer og kontrollrom. Nå er det over, og vi vil savne ham både i og utenfor studioet. Men han har gitt oss en raus mengde musikk til etterpålaget, og det skal vi alltid takke ham for.
Og vi aner omsider at der regnbuen slutter, finnes ikke lenger en krukke med gull. Der hviler fra nå av Jan Erik Kongshaug, i fred.
