Intervju

Kick etter kick for Bjørn Marius Hegge

Bassist Bjørn Marius Hegge har på ingen måte hvilt på Spellemannpris-laurbærene. Nye plater og prosjekter er i full gang.

Og vinneren er…….HEGGE!
10 måneder er gått siden en fargesprakende dressantrukket Bjørn Marius Hegge kunne motta jazz-Spellemannprisen 2017 i Oslo Konserthus for «Vi är ledsna men du får inte längre vara barn». I spann med saksofonistene Jonas Kullhammar og Martin Myhre Olsen, pianist Vigleik Storaas og trommeslager Håkon Mjåset Johansen snappet komponist, bassist og bandleder Hegge den gjeve utmerkelsen foran de med-nominerte størrelsene Ellen Andrea Wang, Helge Lien Trio og Marius Neset, og som for å understreke sin tilstedeværelse i platemarkedet har han i løpet av året forsynt det med Bjørn Marius Hegge Trios «Assosiasjoner» og en live-CD/DVD med tittel «The Creator Has A Bachelor Plan». På trioalbumet har han pianist Oscar Grönberg og trommeslager Hans Hulbækmo som medmusikere, mens «The Creator…», Hegges eksamenskonsert på Jazzlinja i Trondheim i 2016 (og et tittelnikk til Pharoah Sanders), byr på trioen pluss venner & kjente Eirik Hegdal, Kalle Nyberg, Petter Kraft, Martin Myhre Olsen og Adrian Waade Løseth.


VINNERE: Bjørn Marius Hegge og medmusiker Martin Myhre Olsen på Spellemannprisutdelingen i fjor. (Foto fra bjornmariushegge.com)

–Tanken min med å utgi den eksamenskonserten var nettopp at den bygger rundt Bjørn Marius Hegge Trio, sier hovedpersonen, som planlegger nye framstøt på platefronten i 2019.
– Trioen har reist litt, og spilte blant annet på Glenn Miller Café i Stockholm. Der var Fredrik Ljungkvist med oss som gjest, og vi har noen opptak derfra som ligger og gjærer og kanskje skal ut i 2019. Jeg håper å få ut en oppfølger til «Vi är ledsna…» også, og kanskje et album med Ideas, en helt ny kvintett jeg har med Axel Dörner, Rudi Mahall, Håvard Wiik og Hans Hulbækmo.

– Det høres ut som litt Atomic……
–…og litt Enttäuschung, kanskje? Jo, men det handler om mine låter, da, og jeg er jo ute etter å få til et uttrykk som er både originalt og basert på mine egne ideer. Men jeg må være taktisk med tidspunktene for disse utgivelsene, det ville jo vært gøy å kunne få til noen spillejobber i forbindelse med plateslippene.

– Hegge og Ideas høres ut som to ganske ulike kvintettuttrykk?

– Ja. Det nye Hegge-albumet blir litt i fortsettelsen av «Vi är ledsna…»…..

– ….dansbart, melodiøst og morsomt? Er det et statement der fra din side? At jazzen må ha plass til musikk som ikke er for vanskelig og analyseinviterende hele tida?

– Statement? Jo, det er kanskje det. Jeg liker å tøyse litt, men det må ikke bli parodisk, dét vil jeg holde meg langt unna. Men musikken i Hegge kan godt være litt lett, lett til sinns, om jeg kan si det sånn. For Ideas er det snakk om åpnere, friere musikk som vi utvikler over noen utgangspunkter som jeg stiller med.

– Det blir ofte referert til Cannonball Adderley og 60-talls Blue Note-jazz i forbindelse med Hegge. Var det den musikken som ble din vei inn i jazzen?
– Nei. Det var bare at jeg synes det var skikkelig stilige låter på den der «Mercy, Mercy, Mercy!»-live-skiva med Cannonball, blant annet. Veien inn i jazzen gikk nok mer via Ornette Coleman med Don Cherry og Charlie Haden, og «Birth of the Cool» med Miles-nonetten hadde jeg maks kick på i lang, lang tid. Og jeg hørte på mye annet fra 50- og 60-tallet også.


KICK: Bjørn Marius Hegge i klassisk kick-styrt arbeidsstilling. (Foto fra bjornmariushegge.com)

–Spesielt på bassister?
– Egentlig ikke. Men mange saksofonister, jeg har alltid likt saksofonister veldig godt.

– Merker du at folk responderer annerledes på Hegges musikk enn på det du spiller av mer abstrakt og fri jazz?
– Absolutt. Hegge trekker litt flere publikummere og – hva skal jeg si – de responderer på den vibben som vi setter med groove og lange saks-soloer. Både Jonas og Martin kan jo stå og hyle lange, lange kor, de to og Vigleik er sånne uuttømmelige kilder som bare kan spille og spille og spille og spille, og Håkon er jo en fenomenal jazztrommis som ikke akkurat demper stemninga.

– Har du enda flere prosjekter i arbeid enn dem vi har vært innom?
– Ja, en videodokumentasjon av prosessen rundt «Til Iver» med Bjørn Marius Hegges Occurrences – Siril Malmedal Hauge, Eirik Hegdal, Alf Hulbækmo, Anja Lauvdal, Simon Olderskog Albertsen og meg. Det handler om musikk som jeg skrev for Dokkhuset Scene i Trondheim. Dokkhuset kom med et initiativ som de kalte «Blanke Ark» der artister som bor i Trondheim fikk mulighet til å sette sammen et orkester og presentere ny musikk. På «Til Iver», egentlig en konfirmasjonsgave til en familievenn, spiller Alf trøorgel, og jeg utfordret Simon til å spille vibrafon i tillegg til trommer, noe han fiksa ganske fint, om jeg får si det. Vi hadde generalprøve på Kimen, det nye kulturhuset i Stjørdal, og premiere i Trondheim i november, og nå holder jeg på med en slags dokumentarvideo av pre-proden, fra de første øvelsene på mandag fram til konserten på fredag. Kanskje det blir en utgivelse av dét, også.

– Er du fullt belagt med dine egne ting nå, eller spiller du med andre også?
– Jeg er med i Kjetil Mulelid Trio, men der organiserer jeg ingenting, er bare med og blander meg inn i ting. Vi har satt av noen uker og har ei ny plate på gang,

– Foretrekker du å fylle timeplanen mest mulig med dine egne ting, eller liker du å være sideman også?
– Jeg synes det er ålreit å være sideman, liker det godt. Og da får jeg noen utfordringer med å lære meg ny musikk også.

– La oss runde av der vi startet, med Spellemannprisen: Forandret den på noen måte tilværelsen din som profesjonell, frilans jazzmusiker?
– Ja, egentlig. På bare et øyeblikk ble den litt mer profilert. Jeg vet ikke om prisen førte til flere og bedre betalte jobber, men kanskje til at jeg har fått mer støtte og til at det er blitt enklere å drive tingene.
Men det er på ingen måte sånn at jobbene bare hagler inn av seg selv. Jeg gjør alt av booking og administrasjon, og fortsatt er det sinnssykt mye arbeid som må til for å holde det gående. Men det er jo et valg jeg tar, og så lenge jeg får kick av det jeg driver med, går det.

Terje Mosnes

Bjørn Marius Hegge:
* Født 11.9.1987, fra Elvran i Stjørdal.
* Kick-styrt musiker (og amatørsvømmer), musikkutdannet ved Sund folkehøgskole og Jazzlinja ved NTNU i Trondheim (2012-16).
* Fire album med egne band, to med Kjetil Mulelid Trio og MMO-ensemble.
* Bosatt i Trondheim med samboer og altfor mange instrumenter, inkludert to kontrabasser og en nyanskaffet, kvarter-stemt cello.

Fra forsiden

Meld deg på vårt nyhetsbrev