Musiker Asmund Bjørken gikk bort 29. januar 2018, 84 år gammel.
«Jeg har bidratt med det jeg kan … og har hatt evne til å samle folk og binde dem sammen. Artig har det vært hele veien.»
Asmunds egne ord i boka «Jazz ved Nidelven» som kom ut i 2016, og hvor en stor del handler om Asmunds betydning for jazz i Trøndelag i rundt 70 år. Som vanlig stilte Asmund på Julejazzen like før jul, og spilte strålende for et begeistret publikum.
For oss medspillere nevnte han at han ikke var helt i form, men ingen kunne høre eller ane at livet hans skulle få en så vidt brå slutt. Den 29. januar døde Asmund på sykehus etter en måneds sykdom, 84 år. En ruvende personlighet og nær venn er borte.
Evne til å samle folk, binde dem sammen og ha det artig, forteller beskjedent om hvordan Asmund betraktet både liv og musikk; det var for han en naturlig helhet.
Asmund hadde en svært stor kontaktflate blant folk flest og blant musikere både i og utenfor landet. Hans ujålete væremåte, positive holdning og direkthet, gjerne ispedd en god historie, skapte nærhet og en fortrolig atmosfære.
Hans bakgrunn som bilselger og musiker synes å ha hatt betydning for begge yrkene. På begge felt var han fremragende, selv om han var autodidakt på begge.
En av hans salgsmåter var å spille trekkspill for kundene. Da ble det salg, og i flere år toppet han salgslistene. Hans uformelle og kontaktskapende evne i bilbransjen, gjaldt også i musikermiljøet. Alle musikere som har vært nær Asmund, både i gammeldans og i jazz, vet at det å spille sammen var for han blodig alvor, som også betød å ha det artig både før og etter opptreden.
Kombinasjonen av dypt alvor og å ha det artig er en spesiell kombinasjon som krever mye. Svært få har denne evnen, men Asmund behersket dette til fulle. Trolig en forklaring på at musikeren og mennesket Asmund fikk så stor betydning i alle de musikalske konstellasjonene har var en del av.
Utdanning innen ulike musikksjangere er i dag helt vanlig, men på 1940-50 tallet var dette ingen selvfølge, særlig hvis du spilte trekkspill eller saxofon. Asmund hørte jazz på amerikansk radio og øvde saxofon i fjøset. Gammeldansinspirasjon fikk han fra faren, fiolinisten Ole Bjørken, og miljøet rundt han. Noen formell utdanning hadde ikke Asmund, men hans talent utfoldet seg til fulle gjennom bruk av ørene og samspill i både jazz og gammeldans. «Himmelriket» het hans musikkrom, et sted for storytelling og lidenskap for musikk i vid forstand.
Asmund ble en samlende og sentral musikkpersonlighet, og den viktigste drivkraften for jazz i Trøndelag fra 1950-tallet og fremover. Hans enestående evne til ta inn unge og nye talenter i bandet sitt har bidratt til at mange har fått en solid start på sin musikerkarriere. Miljøet rundt Asmund la et grunnlag for den unike jazzutdanningen som ble lagt til Trondheim i 1979.
Landet, og Trøndelag spesielt, har mistet en av sine store formidlere, en som aldri skilte mellom hvem han spilte for. Asmund var totalt tilstede når han spilte. I hans utøvelse var gleden over samhørigheten, og det spesielle ved å spille og skape sammen, helt sentral. Asmunds generøse måte å forholde seg til medspillere og publikum på er det mye å lære av.
Hvorvidt Asmund nå er kommet til «Himmelriket» er jeg usikker på; uansett hvor, vil han nok skape mye glede og bidra med muntre historier.
Takk Asmund!
På vegne av mange medmusikere,
Bjørn Alterhaug
