I forbindelse med publiseringen av rapporten Nasjonal arrangørstatistikk 2016 lanserer Arrangørforum kampanjen #grasrotløftet for å fremme helårsarrangørene. En kronikk om grasrotløftet er publisert i DN.
Både kronikken og kampanjen #grasrotløftet tar utgangspunkt i rapporten Nasjonal arrangørstatistikk 2016, som er skrevet av Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer. Kronikken er skrevet av Arrangørforum, som består av ni norske musikk- og arrangørorganisasjoner.
I kronikken, som har fått tittelen Levende scener gir levende musikk Norge rundt, argumenterer vi for at norske konsertscener er som biblioteket; de er en del av den kulturelle grunnmuren og grasrotkulturen. Det er også et lavterskeltilbud for det lokale musikkliv, med betydelig sosial integrering, mangfold og mestringsarena.
– Samtidig står vi overfor betydelig utfordringer i skyggen av flere kulturløft med fokus på infrastruktur og en økende festivalisering i norske kommuner. Her mener vi at mindre konsertsteder har blitt hengende igjen, sier daglig leder av Norske Konsertarrangører, Torbjørn Heitmann Valum.
I rapporten står det blant annet at hver tredje arrangør mener det er blitt vanskeligere å drive konserter, og det er spesielt trang økonomi og endrede krav fra det offentlige som trekkes frem.
På bakgrunn av dette drar vi nå i gang #grasrotløftet, som også er forfattet i fellesskap. De fire satsingsområdene er:
- Mindre administrasjon: Vi trenger forenkling og samkjøring av offentlige krav og byråkrati
- Raske, lokale midler: Vi trenger treffsikre, enkle lavterskelordninger med minst mulig byråkrati
- Flere lokale samarbeid: Vi tar initiativ til å sette i gang et løft fra lokalt næringsliv for å styrke helårsarrangørene
- Betaling etter evne: Vi krever kollektive rammeavtaler for grasrotarrangørene for å sikre norsk musikk på norske scener
For oss har det vært viktig å få frem at konserter nå står for over halvparten av musikkøkonomien. Samtidig bruker Kulturrådet 140 millioner på festivaler, men bare 30 millioner på helårsarrangørene. Dette gjør at Norge er på europeisk lavmål i støtte til spillesteder. Vi påpeker også at støtten fra Norsk Kulturråd dessverre oppleves som den mest uforutsigbare. Bidraget fra norske kommuner er svært variabelt, men gjennomgående lite.
Som med all annen næring argumenterer vi for at vi trenger gode rammevilkår som både utvikler og sikrer næringsgrunnlaget til livescenene. Derfor trenger vi et virkemiddelapparat som er i stand til å bistå musikkfeltet, og som kan hjelpe til med å bygge næring ut av hobby.
