INTERVJU: Jacob Young utvider repertoaret. Gitaristen, komponisten, bandlederen og sideman’en er nå også plateselskapssjef.
Bildet over: Jacob Young slik vi har blitt vant til å se ham i aksjon gjennom snart 25 år. (foto: Terje Mosnes)
Å lage plateselskap for å få utgitt sine egne prosjekter, er for lengst blitt normal prosedyre blant yngre jazzmusikere. For godt voksne og solid etablerte musikere er grepet ikke fullt så gjengs, men da gitarist og komponist Jacob Young (47) satt der med et innspilt album som var uaktuell for utgivelse hos hans faste utgiver siden 2004, ECM, var det nettopp det grepet han tok. Resultatet ble Oslo Session Recordings, og nylig traff utgivelse nummer 1, «The Maze», markedet via hjemmesiden oslosessionrecordings.com, utvalgte plateforretninger og de vanlige digitale plattformene.
Kvartett med gjest
– En kvartettplate med Bendik Hofseth, Mats Eilertsen, Paolo Vinaccia og meg pluss Mike Mainieri som gjest på tre låter, forteller begynner Jacob Young. – To Bendik-låter, to av Mats og to av meg, vi spilte inn alt sammen på fem timer hos Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio i fjor vår.
– Nøye planlagt over lang tid?
– Nei, Mike var i Norge for å spille inn noe med Carl Størmer og Jazzcode. Bendik hadde litt studiotid og hadde lyst til å sette sammen et band med Mike når han først var her. Vi fikk øvd litt, spilte en konsert på Cosmopolite og gikk i studio dagen etter, uten avtale med noen om utgivelse.
– De tre siste albumene dine har utkommet på ECM, hvorfor ikke dette?
– Jeg forsøkte å få tak i Manfred (Eicher) før innspillingen, men det lot seg ikke gjøre. Da det seinere viste seg at innspillingen ikke passet inn i ECMs utgivelsesplaner, bestemte vi oss for å utgi den på eget selskap. Vi hadde fått støtte fra Fond for lyd og bilde til prosjektet, og måtte fullføre det, altså få musikken ut til publikum.
– Hva syntes Manfred om etableringen?
– Det var helt greit for ham at jeg lagde et selskap for å utgi ting som han ikke har lyst eller mulighet til å utgi på ECM. Samarbeidet mellom meg og ECM er på ingen måte avsluttet, men det kan gå flere år mellom hver utgivelse, og jeg er etter hvert med på så mange prosjekter med fin musikk som jeg har lyst til å dokumentere.
Flere bein
For Jacob Young, som ble kjent i Norge da han midt på 90-tallet kom tilbake etter fullført musikkutdannelse i New York med blant andre Jim Hall som lærer, er plateselskapet enda et bein å stå på, selv om han ikke forventer store inntekter av det.
– Nei, om vi tenker økonomi, er målet i første omgang å gå i null, sier Jacob, som fikk med seg en gammel bekjent, forlagsgründeren Øyvind Hagen (Bazar), som investor i Oslo Session Recordings. – Inntektene mine får jeg ved å spille ulike typer jobber med mine egne eller andres band. Så har jeg litt royalties og en undervisningsjobb som gir meg en fast liten økonomisk overmadrass. Ikke en solid rammemadrass, men en tynn overmadrass for å dempe det verste fallet. Jeg har alltid skjønt at som musiker trenger jeg flere bein å stå på.
– Hvilke band har du nå?
– Forever Young-kvintetten med Trygve Seim og Marcin Wasilewski, Slawomir Kurkiewicz og Michal Miskiewicz, en trio med Bendik og Paolo og en duo med sangeren Siril Malmedal Hauge. Kvintetten jobber jevnt og trutt i utlandet, skal spille åpningskonserten på Dølajazz i høst, er i gang med å spille inn ny plate og er en headliner på den store Jarasum-festivalen i Sør-Korea i oktober. 5000 mennesker nær grensa mot Nord-Korea, det er ganske spesielt. Trioen skal spille på Oslo Jazzfestival og kommer snart med debutalbumet «Rathkes gate 12:21:58», og Siril og jeg skal i studio for å spille inn det som blir selskapets tredje utgivelse. Basert på demoen er den allerede lisensiert til et japansk selskap som vil gi det ut og legge opp en turné for oss i Japan i 2018.
– Hva med sideman-aktivitetene?
– Jeg spiller med Sidiki Camara, mestertrommeslager fra Mali, og saksofonisten Ivan Mazuze fra Mosambik, de bor i Oslo begge to. Så blir det konsert med «Norwegian Friends»-bandet til Manu Katché i Operaen under Oslo Jazzfestival, jeg er med på Anders Thoréns nye «Nordic Circles»-plate…det blir ganske mye forskjellig.
Saken fortsetter under bildet.
Selvsentrert
– Trives du med mangfoldet?
– Ja, veldig godt. Det er fort gjort å bli selvsentrert når du driver på sånn som meg, lager din egen musikk, improviserer og er utøver, og det er sikkert ikke sunt i lengden for noe menneske å være så opptatt av eget uttrykk til en hver tid. Derfor er det så veldig befriende å kunne undervise litt, spille med andre, jobbe med andres musikk, jobbe litt med fotograf og designer om platecoverdesign – være med og dele de kreative prosessene.
Men jeg tenkte på det her forleden, at det jeg først og fremst holder på med, er det jeg alltid har holdt på med: Jobber med egne låter. Det er dét jeg egentlig driver med, skriver min egen musikk –tilfeldigvis instrumentalmusikk, oftest med gitar som utgangspunkt – og setter den inn i forskjellige former og rammer med forskjellige musikere.
Og det har jeg fått lov til å holde på med i nesten 25 år.
Terje Mosnes (tekst/foto)
