Med nye toner til 800 år gamle tekster

Oslo Jazzfestival betyr travle tider for Trygve Seim (45). Fredag slipper ECM saksofonistens nye album, «Rumi Songs», og samme formiddag gjør han en kort presentasjonskonsert for internasjonal presse sammen med resten av sitt «Rumi Songs»-band: Tora Augestad (sang), Frode Haltli (akkordeon) og Svante Henryson (cello).
Så blir det andre toner for Seim allerede samme kveld når The Oslo Jazz Festival Orchestra 2016 spiller festivalkonsert på Nasjonal jazzscene Victoria. Bare et døgn seinere er han så tilbake på samme scene, denne gang med sitt eget band til lanseringskonsert for «Rumi Songs».
Saken fortsetter under bildet.

Norsk debut
– Flere jobber under Oslo Jazzfestival? Nei, dette er nok, men jeg gleder meg til å spille, sier Seim, nylig hjemvendt fra Genève etter generalprøve der med The Oslo Jazz Festival Orchestra 2016. Dette håndplukkede bandet, som består av Seim, Mathias Eick (trompet), Jon Balke (piano), Ellen Andrea Wang (bass) og Gard Nilssen (trommer), ble satt sammen av Oslo Jazzfestival tidligere i år for å markere festivalens 30-årsjubileum, og i januar spilte kvintetten sine tre første konserter i London, Amsterdam og Rotterdam. Nå er det omsider klart for norgesdebut.
­– Et veldig kult band å spille i, sier Seim.  – Ideen var at alle skulle ha med seg noe musikk som vi kunne utforme sammen, og for meg er det spesielt moro å spille med Mathias igjen. Vi har spilt mye sammen opp gjennom årene, både med Manu Katché, Iro Haarla og Jacob Young.

Sufisme
Selv om Trygve Seim i disse dager er plateaktuell i flere sammenhenger – på Mats Eilertsens «Rubicon», Iro Haarlas «Ante Lucem», Sinikka Langelands «The Magical Forest» –  er likevel «Rumi Songs» hovedanliggendet akkurat nå. Albumet er hans sjuende som leder eller co-leder på ECM, og inneholder ti sanger der han har komponert musikk til engelske gjendiktninger av den persiske poeten og mystikeren Rumi (1207-73).
– Jeg ble introdusert for Rumis poesi i 2003 da sangeren Anne-Lise Berntsen skulle ha konsert i Uranienborg kirke og spurte om jeg kunne tonesette noen av diktene hans, forteller Seim. – Det var første gang jeg ble bedt om å komponere for en klassisk utøver, og for meg var det utrolig ærefullt å havne på samme konsertprogram som Mahler, Gubajdulina og Górecki. Anne-Lise ga meg boka «The Essential Rumi» med amerikanske Coleman Barks’ ganske tilgjengelige gjendiktninger, og siden Rumi var sufi og jeg allerede var litt nysgjerrig etter å finne ut hva sufisme var, passet det fint.

Mystisisme
– Hva er sufisme?
– En mystiker-retning eller mystiker-tradisjon innen islam. I konservative og fundamentalistiske kretser er den kontroversiell, kanskje fordi den er for liberal, og i enkelte arabiske land er sufismen forbudt.
Seim tar en pause og smiler litt før han fortsetter: – Jeg bør kanskje nevne at selv om jeg har dette store skjegget, så har jeg ikke konvertert til islam. De som har peiling vil dessuten vite at min frisyre har mer til felles med de indiske sikhene, som jo lar alt gro, også bart og hår, uten å røre det. Men jeg synes det er fascinerende å dykke ned i ulike kulturer og også deres oppfatninger av hvordan alt hele henger sammen.

Integrering
– Når vi nordmenn snakker om integrering, tenker vi alltid at våre nye landsmenn skal ta til seg vår kultur, ikke motsatt, fortsetter Seim. – Visst har vi i vesten, og kanskje i Skandinavia spesielt, kommet lang på mange områder som demokrati, likhet, likestilling osv., men likevel har vi fortsatt mye å lære av andre kulturer. For eksempel elsker jeg å gå i shalwar og kameez som indere og pakistanere har bragt oss – det er luftige plagg som er like behagelig å gå med når sola steiker som verst, som når den kjølige norske sommerkvelden setter inn, og som ikke minst passer like bra uansett hva nåla på vektsskiva måtte si. Mitt aller første møte med sufisme var faktisk da jeg på slutten av 90-tallet kjøpte meg mitt første par shalwar og kameez i en pakistansk klesbutikk på Grønland i Oslo. Der spilte de Ustad Nusrat Fateh Ali Khan over anlegget og jeg ble hekta med det samme! Heldigvis ga butikkeieren meg kassetten, som jo var hans personlige eksemplar. Senere samme år hørte jeg en fantastisk konsert med Ustad Nusrat Fateh Ali Khan på Cosmopolite, der publikum besto av 500 pakistanere, Jan Garbarek, Bugge Wesseltoft og meg.

Vakkert
– En ting jeg liker spesielt godt med sufismen er at selv om den viser stor respekt for ordet og ikke minst poesi, anser den musikk for å være det aller nærmeste et menneske kan komme gud. Det synes jeg er veldig vakkert, og det står i stor kontrast til hva jeg selv er vant med fra Norge, og ikke minst til den konservative islam vi ser i en del arabiske land i dag, som jo går så langt som å både forby musikk og også utøvelse av sufisme.
– På «Rumi Songs» har du tonesatt  hele ti Rumi-dikt?
– Ja, etter at Anne-Lise Berntsen døde i 2012, tok Tora Augestad noen av Rumi-sangene inn i sitt repertoar, og hun ville gjerne ha flere. Jeg hadde lyst til å komponere ferdig en hel sangsyklus, og med støtte fra Norsk Kulturråd og Kulturhusnettverk Østfold kunne jeg gjøre det. Seinhøstes 2013 hadde vi premiere ved den internasjonale Rumi-festivalen i Oslo, og etter å ha spilt endel konserter i 2014 og 2015 gikk vi i Rainbow Studio med Manfred Eicher og Jan Erik Kongshaug i februar i fjor.
­– Blir det flere Rumi-runder enn denne på Victoria lørdag?
– Ja, 17. desember, som er Rumis dødsdag, blir det en konsert på Riksscenen med Javid Afsari Rads veldig fine Rumi-ensemble og bandet mitt. Planen er at hvert ensemble spiller en avdeling før vi slutter med en fellesavdeling.
Saken fortsetter under bildet.

Mer i vente
– Hva med de andre prosjektene dine? Helsinki Songs, som spilte på Oslo Jazzfestival i fjor, og det store ensemblet ditt?
– Begge eksisterer. Det store ensemblet har ligget i dvale en stund, men jeg skulle gjerne ha spilt inn bestillingsverket fra Vossa Jazz i 2006, «Reiser». Noen av Rumi-sangene er også skrevet ut for stort ensemble, og jeg har fått en hyggelig forespørsel fra Göteborg Symfoniorkester om å skrive ut materialet for dem. Problemet med det store ensemblet er selvsagt at det koster å drifte et band på 10 musikere, det krever rett og slett ren idealisme i alle ledd.
Når det gjelder Helsinki Songs, har vi allerede gjort en innspilling på egen hånd, men det er litt uklart om ECM vil bruke den eller om vi skal gå en ny runde i studio med Manfred til stede. Han foretrekker jo å ha vært med på de innspillingene han utgir, og seinest under Rumi-opptakene opplevde jeg at han kom med mange veldig gode innspill som ga musikken et klart løft.
– Du begynner å få en voksen ECM-diskografi etter hvert?
– Jeg ble litt nysgjerrig nå da jeg plutselig var aktuell på fire album omtrent samtidig, så jeg tok en liten opptelling, sier Seim og røper resultatet: – Jeg fant ut at jeg er med på i alt 22 ECM-plater, og at det blant norske musikere bare er Jan Garbarek, Jon Christensen og Arild Andersen som vært med på flere.

Terje Mosnes