Mot overskudd for Nattjazz?

AV: TERJE MOSNES (tekst og foto)

– Midtveis i festivalen hadde vi nådd 95 prosent av budsjettet, og vi styrer mot et lite overskudd, sier festivalsjef Jon Skjerdal.
På en rolig dag der Griegakademiets eksamenskonserter og verdenspremieren på «The Bow Corpse», Gisle Martens Meyers elektronika-akustiske bestillingsverk for BIT20 Ensemble, utgjorde Nattjazz-tilbudet, kunne Skjerdal senke skuldrene og konstatere at festivalen han har ledet siden 1992 omsider er tilbake på normal kurs.

– Nattjazz gikk inn i 2015 med en negativ egenkapital på 400 000 kroner. Det er et tungt utgangspunkt for en festival som i et normalår omsetter for om lag sju millioner. Nå viser alle grafer og piler at Nattjazz er tilbake der vi var i de siste årene før jubileumsfestivalen i 2012. Det er vi veldig fornøyde med, for det var en festivalmodell vi hadde klart å optimalisere, og det er der vi ønsker å være, sier Skjerdal.

Paradoks
Paradoksalt nok startet Nattjazz-nedturen med den særdeles vellykkede 40-årsjubileringen i 2012. Jubileumsfestivalen måtte ut av de faste lokalene på Verftet som var under full renovering, og rykket inn i Bergen sentrum med en stor utendørsscene i Vågsbunnen som hjerte. Mirakuløst nok pøste værgudene på med sol og varmegrader i dagevis, publikum strømmet til Nattjazz som aldri før, og da jubileumsfeiringen var over, satt festivalen igjen med et pent overskudd og en solid egenkapital etter en eventyrlig omsetning på 10 millioner kroner.
– Egentlig var ikke 2013-festivalen så gal heller, sier Skjerdal. – Vi visste at vi ville få mye høyere driftskostnader da vi flyttet tilbake til det renoverte og mye finere Verftet, men vi hadde fortsatt god effekt av den økte kjennskapen til Nattjazz som 2012-festivalen hadde gitt oss og solgte bra med billetter. Men å redusere utgiftssiden fra 10 til sju millioner var vanskeligere enn vi hadde tatt høyde for, og vi brukte for mye penger.
– Samtidig begynte sponsortørka?
– Vi mistet to av de seks hovedsponsorene våre. Hansa og Statoil som hadde vært med oss i mange år forsvant rett etter 2013-festivalen. Endringer i alkoholloven gjorde det umulig for Hansa å drive logoprofilering og Statoil opplevde at oljeprisene stupte. For oss medførte det et stort hull i inntektene som vi fortsatt ikke har klart å tette, jeg har aldri, i løpet av mine 23 år i Nattjazz, opplevd en så vanskelig sponsorsituasjon som nå. Da så publikumsoppslutningen plutselig og nokså uforklarlig sviktet i 2014, røyk hele egenkapitalen og vel så det.

Behageligere
I år opererer Nattjazz med om lag 60 konserter, i snitt én konsert mindre pr kveld enn det som har vært vanlig. Det er den mest kommersielle delen av programmet som er redusert, og erfaringene så langt er gode.

– Vi får tilbakemeldinger fra publikum, særlig fra dem som kjøper festivalpass og lytter konsentrert, om at det er mer behagelig med færre konserter pr kveld. Det reduserte programmet gir oss også mye bedre tid til lydprøvene, så nedskjæringen har egentlig optimalisert lyttesituasjonen. Dette er erfaringer som vi må ta med oss i planleggingen av kommende festivaler, sier Skjerdal.
– Hva med finansieringen framover?
– Det store spørsmålet nå er hva regjeringen vil foreta seg med knutepunktordningen. Jeg tror den eneste farbare veien er å erstatte knutepunktmodellen med en modell der flere festivaler kan gis de samme flerårige avtalene med stat, fylke og kommune som knutepunktfestivalene har i dag. Det henger ikke på greip at seks-sju jazzfestivaler som har bevist sin eksistensberettigelse gjennom mer enn 25 år skal være avhengige av Kulturrådets festivalpott fra år til år.
– Tror du noe kommer til å skje?
– Jeg har fortalt kulturminister Thorhild Widwey og statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag hva jeg mener, og da Borgundvaag åpnet Nattjazz, gikk han langt i å antyde endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Departementet har signalisert synspunkter på at 16 knutepunktinstitusjoner til sammen får 140 millioner kroner mens alle andre til sammen får 40 millioner, men hvilken totalsum og hva slags fordeling som eventuelt kan komme på tale, vet vi ingenting om.

Fantastisk kommune
– Regjeringens ønskepolitikk, der kulturlivet i økt grad skal finansieres gjennom gaveforsterkingsordning og sponsormidler, har ingen bunn for en festival som vår, fortsetter Jon Skjerdal. – Vi har ingen gaver, og det som finnes av store gavegivere og sponsorer innen kultur, prioriterer de tiltakene som er størst og mest synlige. Og det er de statsfinansierte.
– Hva med Nattjazz og Bergen kommune?
– Bergen kommune er fantastisk, den stiller opp for oss. Kommunen bidrar med like mye som Kulturrådet, 1,3 millioner kroner i år. Jeg tror ingen annen jazzfestival har en kommune som stiller opp på den måten.
– Hordaland fylke?
– Er nesten fraværende. Nattjazz fikk 100 000 i støtte fra fylket da jeg begynte; nå, 23 år seinere, er summen økt til 109 000.
– Flere hundre kroner i året?
– Javisst. Men jeg er ikke bitter på fylket, det finnes en slags tradisjon for at fylket ikke gir mye til tiltak i Bergen.
– Likevel, og når alt kommer til alt: Nattjazz 2015 ebber nå ut på en positiv tone, med alle piler pekende oppover?
– Ja, og det er vi veldig fornøyde med. Fine konserter og bra med folk. Vi hadde midtveis-evalueringsmøte i går, og det var et helt annerledes møte enn det vi hadde i fjor, sier Jon Skjerdal.