NRK kutter i programflatene for jazz og NRK Jazz kan stå i fare for å gå av lufta i 2017. – Vi må se på hvordan NRK best kan formidle jazz, sier radiosjef.
Av Pål Buset
pressefoto: Anne Liv Ekroll/NRK
P2s Jazzklubben, som før påske fikk redusert sendetida med én time, intervjua 26. april radiosjef Marius Lillelien i NRK om planene videre for den drøyt ti år gamle DAB-kanalen NRK Jazz, en av to radiokanaler i landet som spiller jazz døgnkontinuerlig. NRK Jazz er i likhet med NRK Folkemusikk en automatisert radiokanal uten redaksjonelt tilsatte. Fram mot slukking av FM-nettet i 2017 vil NRK vurdere hele kanaltilbudet, og i følge Lillelien prioritere kanaler med det han omtaler som ”levende mennesker”.
I Jazzklubben konfronterte programleder Karen Frivik radiosjefen.
– Så enten blir det et nytt NRK Jazz med levende mennesker, eller så blir det rett og slett nedlagt?
– Hvis du skal sette det på spissen, så vil jeg si at det er det valget vi må ta. Så kan man selvfølgelig velge å drive det videre sånn som det er nå, altså en kanal uten programledere, svarer Lillelien.
Mer enn spillelister
Jazzinorge ber Lillelien utdype hva han legger i ”levende mennesker” og hvorvidt NRK har en plan for hvordan de skal tette hulla i musikkdekningen.
– Jeg er av den oppfatning at radio bør være mer enn spillelister. Spillelister fungerer glimrende i strømmetjenester og i sosial sammenheng, men radio bør tilby noe mer. Radioens styrke er at den i tillegg til å spille god musikk presenterer musikken og setter den inn i en sammenheng. Dyptpløyende eller lettbeint, radio er best med levende mennesker i studio.
– NRK Jazz er i dag en av NRKs to ubemanna radiokanaler. Hva vil skje med denne kanalen?
– Det er umulig å svare på per i dag. Det er avgjort at DAB erstatter FM. Radio vil fra 2017 være tilgjengelig gjennom DAB, nett og digital-TV. Alle kanalene vil være tilgjengelig for alle. I forkant må vi ta en ny vurdering av hele kanaltilbudet. Vi må se på hva vi ønsker å tilby. Hvordan fungerer samspillet og arbeidsfordelingen mellom NRK Jazz og P2, mellom NRK Klassisk og P2?
Prioriteringer
De siste åra har ikke NRK fått den økningen i lisensen de har bedt om. Årsverk har blitt kutta og flere skal kuttes. Seineste runde nedskjæringer ble varslet på et allmøte i NRK den 18. mars, og omfatter blant annet et kutt på ti årsverk i kulturavdelinga. Et umiddelbart resultat er at P2s Jazzklubben har blitt kutta til en time hver fredag og søndag, hvorav en av sendingene er reprise eller konsertopptak.
– Hva gjør NRK for å sikre god formidling av ny norsk jazz?
– Uavhengig av hva som måtte bli utfallet i 2017 skal vi fortsette å dekke norsk jazz på en god måte, slik vi i dag gjør det. Jazz kan i større grad enn for eksempel klassisk bakes inn i relevante programmer. Det er ikke noe problem å spille Nils Petter Molvær eller Chet Baker side om side med annen musikk. Vi har som kjent heller ikke fått mer penger eller flere folk i det siste. Vi må derfor vurdere hva som er den beste måten å presentere jazz på. Skal vi jobbe for nye profiler i for eksempel NRK Jazz, eller skal vi heller sikre et godt redaksjonelt tilbud med gode programmer på P2?
Lillellien understreker at NRK har et jazztilbud også utover Jazzklubben og ”jukebox”-kanalen NRK Jazz.
– Vi har kanskje færre reine jazzprogram enn tidligere, men det betyr ikke at vi har et dårligere tilbud. Kulturnytt og Kulturhuset tar jevnlig for seg jazz, dessuten har vi Spillerom som hver dag tar for seg et bredt utvalg sjangere, deriblant jazz. Uansett er budsjettene i NRK presset. Vi må prioritere nøye hva vi skal dekke hvor og hvordan uten at det betyr at tilbudet vil bli dårligere.
Sist NRK så på kanaltilbudet var i 2010. Da ble det vedtatt å opprette to nye DAB-kanaler (P1+ og P13, begge med et redaksjonelt innhold basert på ”omprioriteringer” av eksisterende krefter fra P1, P2 og P3) og NRK Klassisk fikk levende mennesker i studio.
– Hvorfor prioritere klassisk framfor jazz eller folkemusikk? Handler det om lyttertall?
– Det er ikke egentlig et spørsmål om lyttertall. For å være helt ærlig har vi ikke så solid tallmateriale på kanalene NRK jazz og NRK Folkemusikk, men vi har nettradiotall som gir noen indikasjoner. Kort sagt handler det mer om at klassisk og jazz er forskjellige sjangere. Det blir litt det samme som med jazzfestivalene. De kan rettferdiggjøre artister som strengt tatt ikke omtales som jazzartister. Klassisk utelukker mer enn jazz. Dessuten har vi i utgangspunktet større redaksjonelle ressurser på klassisk enn på jazz og det var dermed mulig å utvide NRK Klassisk uten å øke antall årsverk totalt sett.
Bekymringsfull utvikling
Daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr, er redd jazz vil få stadig mindre spillerom i NRKs flater i framtida:
– Som leder av interesseorganisasjonen for jazz i Norge, blir jeg bekymret når man kutter kraftig i redaksjonelle ressurser samtidig som man sier at radio ikke er noe verdt uten mennesker.
Bråtømyr er enig i at det gjør seg med ”levende mennesker” på radio. Særlig er hun bekymra for at de siste fagjournalistene skal forsvinne ut av NRK, og at det dermed blir slutt på godt redaksjonelt innhold om jazz.
– Jeg er enig i at radio er best med levende mennesker bak spakene, men det er også noe tilfredsstillende med en 24-timers jazzkanal som alltid byr på nettopp jazz. Dette er en kanal som betyr mye for mange.
– Radio er et medium som viser seg svært motstandsdyktig. Internett og nye medievaner har ikke fått oss bort fra radioapparatet, tvert i mot lytter vi like mye nå som før. Også kommende generasjoner vil lytte til musikk og radio og lyttemønster og –metode vil nødvendigvis endre seg. NRK må selvsagt følge med på og imøtekomme lytternes interesser og vaner, men må ikke glemme sitt ansvar som allmennkringkaster. NRK skylder sine lyttere å holde dem oppdatert på bredden i norsk musikk. Norsk jazzforum blir gjerne med på idémylding for å finne gode måter å presentere jazz på også når radiokanalene forsvinner over på DAB.
