Norsk jazz med fine avtrykk i Aberdeen

Aberdeen, som snart nærmer seg Oslo i størrelse, er vakkert plassert på nordøstkysten av Skottland. Denne skotske byen har et rikt og aktivt kulturliv, og en historie som forteller om sterke relasjoner til hav og sjø. Regionen har de siste tiårene kunnet basere mye av sine inntekter på olje- og gass-produksjon på samme måte som vi kjenner det fra Aberdeens vennskapsby rett over Nordsjøen, – og da tenker vi selvfølgelig på oljebyen Stavanger.

Ærverdige spillesteder sentralt i byen
Aberdeen Jazz Festival foregår i intime innearenaer og på åpne torg og velutviklede plasser ute i byen. Med den ærverdige 1800-talls The Music Hall midt på paradegata Union Street som den naturlige hovedarenaen, sammen med The Queen´s Cross Church bygget i samme periode og beliggende blant store flotte kontorvillaer på beste vestkant i byen. Det ville ikke være unaturlig å ekspandere festivalen til andre flotte bygg i sentrum av Aberdeen, His Majesty´s Theatre, et av UKs fineste eldre teatre, eller det flotte Aberdeen Art Gallery som nå er under totalrenovering. Mye av festivalaktiviteten forøvrig foregår nok på byens egne ikoniske The Blue Lamp Jazz Club. Et fint oppusset verkstedlokale fra forrige årtusenskifte. På flere måter er da også The Blue Lamp det naturlige sentrum under jazzfestivalen, slik den er det for musikk- og jazzaktiviteten i byen gjennom store deler av året.

Norske band bidro sterkt til årets Aberdeen Jazz Festival
Tord Gustavsen Ensemble hadde æren av å åpne jazzfestivalen i Aberdeen. Med seg hadde han sentrale musikere som Tore Brunborg (saksofon), Jarle Vespestad (trommer) og Sigurd Hole (bass). De presenterte godbiter fra sitt rike ECM-repertoar og la til et par premierer av helt nye komposisjoner. Meget godt mottatt av en fullsatt kirke, hvorav flere åpenbart var kjennere av Tord Gustavsens musikk, inklusive fans som hadde tatt turen fra blant annet skottenes hovedstad Edinburgh for å oppleve norsk jazz på sitt beste. Tord Gustavsens morsomme introduksjoner av låtene med en tydelig innsideretorikk relatert til det å opptre nettopp i en kirke, ga en lun helaften i Aberdeen for denne solide norske kvartetten.

Populære Pixel med sitt nå veltrimmede repertoar gjorde stor suksess i byens favorittklubb for jazzfolket, The Blue Lamp. Bandets markante leder Ellen Andrea Wang på bass og vokal styrte troppene til ikke mindre enn fire ekstranumre sammen med Harald Lassen, Jonas Vemøy og Audun Baar på henholdsvis saksofon, trompet og trommer. Underveis bidro alle musikerne på et utall rytmiske instrumenter og vokalkombinasjoner som gjør at bandet virket vesentlig større enn den kvartetten de er. En svært vellykket konsert for et band som åpenbart er klare for nye jobber i utlandet både ut i fra kvalitet, karakter og i motivasjon.

Overraskende ny trio med Petter Wettre (saksofon), Hans Mathisen (gitar) og frodige Paolo Vinaccia på sitt store trommesett, samlet omtrent hele Aberdeen. Vinaccia fremsto som kjendis i byen etter å ha spilt samme sted for noen måneder siden sammen med bassist Arild Andersen og skottenes egne supersaksofonist Tommy Smith. Stor gjensynsglede for han, og en meget vellykket triokombinasjon med saksofon, gitar og altså perkusjon i øverste klasse, med likt fordelt låtmateriale på Wettre og Mathisen og noen solide Coltranekomposisjoner i tillegg.
En trio å følge videre både internasjonalt og hjemme i Norge. At Petter Wettre var valgt som det grafiske blikkfanget på årets festivalplakat og var med på å prege byens sentrum under hele festivalen, bare styrker han og hans musikeres posisjon og forteller om potensialet.

En by med vilje til kultur
Det var stor kulturpolitisk aktivitet i forbindelse med Aberdeen Jazz Festival i år. Med en klar norsk jazzprofil på programmet var det også en fin anledning til møter mellom det norske Utenriksdepartementet, både med toppledelsen i kommunens kulturadministrasjon, representanter for flere av kulturinstitusjonene i byen og representanter for reiselivet. Det er stor interesse for utveksling på musikkfronten også framover. Dette bekreftet den allestedsværende festivallederen, bassisten og norsk konsul i byen, Keith Mac Rae. Et grep som er tatt i Aberdeen er en klar og forpliktende koordinering av markedsføringen for ikke mindre enn ni forskjellige festivaler under fellesmerket Aberdeen Festivals Collective, solid og strategisk sponset av norske Statoil som er aktivt til stede i regionen.
Mye av den kulturelle aktiviteten er forøvrig styrt gjennom Aberdeen Performing Arts, som er et frittstående organ men i stor grad kommunens nye forlengede arm for den operative kulturelle innsatsen i byen. De sto også bak et omfattende kultur og næringsseminar med workshops for artister og andre i musikkindustrien under årets jazzfestival med tittelen Music Industry Day i det fine spillestedet the Lemon Tree.

Fra grå granitt til lysende krystaller
Så langt nord i Skottland skal en lete lenge etter skog, trær og trevirke. Dette gjør at Aberdeen har måttet basere sin bebyggelse på de store forekomstene av granitt i området. Nærmest alle hus, store og små, bolig eller næringseiendommer, er rett og slett bygget av granittblokker. Solid materiale, konsekvent brukt, med et resultat som gir byen særpreg og karakter. Det har innbyggerne i Aberdeen til hensikt å verne om. Bevaringsviljen er sterk. Det virker til og med som at noen små feilgrep fra 60-tallets betongbrutalisme delvis er i ferd med å rives for å bevare fokuset på den opprinnelige byggeskikken. Riktignok ser noe av det ut til å bli erstattet av bygg med nye store glassfasader når næringsbyggene skal opp i tiden som kommer. Noe skal da også oljealderen speiles i. Det kan bli en hard konkurrent til de vakre krystallene i den nordskotske granitten.

Tore Flesjø

Tore Flesjø gikk nylig av med pensjon etter nærmere tretten år som daglig leder i Norsk jazzforum. Som gjesteskribent bidrar han med denne reportasjen fra Aberdeen Jazz Festival.