Intervju

Tiden på Griegakademiet

Studenter forteller om sin tid på Griegakademiet i Bergen, og hva slags betydning studietiden har hatt for livet videre som profesjonelle musikere.

Av: Stephan Meidell
(på bildet over: Marte Eberson)

Vi spurte én nyankommen og tre tidligere studenter fra Griegakademiet om å svare på noen spørsmål om utdannelsen i Bergen. Først ut er trompetist Cyrus Nabipoor, som er Griegakademiets første utvekslingsstudent fra samarbeidet deres med skolen Loyola i New Orleans, som de har besøkt på tre studiereiser.

Cyrus Nbipoor (pressefoto)
Cyrus Nbipoor (foto: Jeffery Dupuis)

Cyrus Nabipoor (trompetist, New Orleans, 20 år)
– Hvorfor bestemte du deg for å studere i Bergen?
– Jeg hadde alltid planer om å ta et utvekslingsår. Når jeg begynte å se etter steder å gjøre det, var det begrenset med skoler med jazzstudier, men så hørte jeg om dette utvekslingsprogrammet med skolen min Loyola. Ikke relatert til dette, er det et artig sammentreff at min far studerte utenlands ved UiB når han gikk på college, så han var veldig positiv til ideen.

– Hvilke forventninger har du til oppholdet i Bergen?
– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, og visste ikke mye om studiet. Jeg har lyst å bruke den unike muligheten å være i et helt nytt musikkmiljø uten altfor mange andre digresjoner. Bruke all tiden min på å øve, spille med andre, sjekke ut ny musikk og være en del av Bergens musikkmiljø. Så langt har det gått bra!

– Hva er førsteinntrykkene dine av fakultetet, lærerne og studentene?
– Alle her er helt fantastiske. Veldig vennlige, og snakker engelsk flytende. Studentene er alle gode musikere, og lærerne ser til at semesteret går på skinner.

– Hva er det viktigste for deg ved en musikkutdannelse?
– Jeg tror det viktigste er å være omringet av motiverte studenter. Så lenge andre har et driv til å øve og hele tiden strekke seg fremover, er det smittende, og du blir mer motivert selv. Derfra er det en snøballeffekt med fremskritt så lenge skolen har fasiliteter, lærere og ressurser til å fôre sulten hos studentene. Det vil skape gode musikere.

 

Øyvind Skarbø (pressefoto)
Øyvind Skarbø (pressefoto)

Øyvind Skarbø (trommeslager, Bergen, 32 år)
Skarbø har lenge vært en viktig del av Bergens musikkmijlø, og spiller i 1982, Bly de Blyant og Honeyleap, for å nevne noen.

– Hvorfor valgte du å studere i Bergen?
– Året før jeg søkte Griegakademiet, studerte jeg folkemusikk i Rauland i Telemark. Der hadde jeg en enkelt trommetime med Terje Isungset. Det betydde så mye for meg, at når jeg hørte han skulle undervise på den nye jazzlinja i Bergen, søkte jeg tvert.

– Hvordan opplevde du miljøet på Jazzlinja?
– Jeg gikk i det aller første kullet, og vi var bare fire personer. Fordelen med dette var at det var få å dele oppmerksomheten til lærerne på, og vi fikk mange muligheter. For eksempel fiksa skolen oss flere spillejobber i byen. Men vi var også fire veldig ulike, og til dels egenrådige personer. Når det oppstod uenighet, enten musikalsk eller personlig, hadde vi ikke store muligheter til å finne andre å spille med.

– Hva er det viktigste for deg ved et musikkstudie?
– For meg er det viktigste å ha et øvingsrom der du kan øve alene og med band, kombinert med et studielån som kjøper deg tid til å kunne bruke dette øvingsrommet.

– Hvilke erfaringer fra studiet tar du med deg videre i ditt virke som profesjonell musiker?
– Det aller viktigste for meg var møtet med Terje Isungset. Han endret livet mitt fullstendig, og måten jeg ser på musikk i dag. I tillegg fikk jeg gjort en del håndverksmessig arbeid som jeg sannsynligvis ikke hadde kommet borti på egenhånd, for eksempel storbandarrangering med Knut Kristiansen, og fantastiske timer i samtidsmusikk med Ricardo Odriozola og Steinar Sætre.

– Er det spesielle ting du vil trekke frem fra tiden på Griegakademiet?
– En som var veldig viktig for meg der, var Magne Thormodsæter. Jeg spurte ham opprinnelig om jeg kunne få ta en time. Han svarte tvert nei, og jeg forstod ingenting. Men ha sa, at derimot kunne jeg få bli med å spille i noen band han var med. Kort tid etter var jeg med i tre nye band, med til dels svært rutinerte folk som Dag Arnesen, Audun Waage, Magne selv, og flere andre. Jeg ble kasta ut på dypt vann i det virkelige frilanslivet, og dette la grunnlaget for all aktivitet jeg har hatt i Bergen siden.
En lur ting jeg gjorde var å bruke Griegakademiet sine ressurser til å ta spilletimer med veldig gode musikere som var på gjennomreise i byen; Arve Henriksen, Nils Økland, Kresten Osgood, Adam Nussbaum m.fl. Dette la grunnlaget for flere bandprosjekt, slik som 1982 (med Nils) og en duo med Kresten. Jeg ser ikke at så mange andre har gjort dette, men det anbefaler jeg på det varmeste. Det er en enkel måte å heve sitt eget nivå på, å spille med folk som er betraktelig mye bedre enn seg selv. Da må man bare prestere.

 

Mari Kvien Brunvoll (pressefoto)
Mari Kvien Brunvoll (pressefoto)

Mari Kvien Brunvoll (vokalist, Bergen, 30 år)
Brunvoll har turnert mye med sitt soloprosjekt, duoen Stein & Mari og gav nylig ut album med Building Instrument.

– Hvorfor valgte du å studere i Bergen?
– Jeg hadde faktisk aldri vært i Bergen før! Jeg hadde søkt året før i Trondheim, men kom ikke inn der, og tenkte at det var spennende å sjekke ut andre byer med liknende tilbud. Det var her jeg fikk tilbud om bachelor i utøvende jazz, og i dag er jeg glad for at det ble nettopp Bergen.

– Hvordan opplevde du miljøet på Jazzlinja?
– I og med at jeg var i første kullet på bare 4 personer, så måtte vi forme det selv. Øyvind, Arne og Alex og jeg fikk et spesielt samhold, og vi opplevde masse fint og rart sammen som prøvekaniner første året. Etter hvert kom det flere og flere dyktig og kjekke folk til, og det var nok sunt.

– Hva er det viktigste for deg ved et musikkstudie?  
– Det er flott å få så mye tid til å forske og øve på egenhånd og parallellt å få jevnlig input av erfarne og inspirerende veiledere.

– Hvilke erfaringer fra studiet tar du med deg videre i ditt virke som profesjonell musiker?
– Jeg har med meg en trygg base av øvingsmetoder og en stadig forskningslyst. Tone Lise Moberg var en av de som viste meg at det alltid er noe nytt og spennende å forske på. I møte med lærere og studenter fikk jeg diskutert og tenkt mye rundt hva som er viktig for meg med musikk. Jeg lærte også at å jobbe intenst med noe teknisk plutselig kan utfolde seg i ny frisk musikk.

– Er det spesielle ting du vil trekke frem fra tiden på Griegakademiet?
– Særlig i tredje og fjerde året var det stor valgfrihet, og jeg fikk plukke fra øverste hylle av inspirerende veiledere som Per Jørgensen, Terje Isungset, og Sidsel Endresen. Jeg valgte retninger jeg var spesielt interessert i, som for eksempel folkesang og elektronisk musikk. For meg var denne valgfriheten super. Og så er jo flere av mine tidligere medstudenter mine nærmeste kollegaer i dag, som Øyvind Hegg-Lunde, Åsmund Weltzien og Stein Urheim.

 

Marte Eberson (pressefoto)
Marte Eberson (pressefoto)

Marte Eberson (pianist, Oslo, 26 år)
Eberson har flyttet tilbake til Oslo hvor hun er travelt opptatt med blant annet Highasakite, Sjur Miljeteig og Eberson Funk Ensemble.

– Hvorfor valgte du å studere i Bergen?
– Det var så enkelt som at det var der jeg kom inn da jeg søkte på utøvende musikkstudie. I tillegg er  Bergen en fantastisk by, og jeg var 19 år og gira på å flytte til en annen by enn å bli værende i Oslo.

– Hvordan opplevde du miljøet på Jazzlinja, både blant studenter og lærere?
– Jeg fikk utrolig mange gode venner på Griegakademiet, og fant mange jeg ville spille med. Blant annet Maria Skranes, Martin Halla, Natalie Sandtorv og Mats Jensen. Vi var en vennegjeng som gjorde alt sammen; dro på konserter, lagde middag, drakk masse vin, diskuterte hva livet som musiker innebar. Hva ønsket vi å utrette musikalsk, hva var viktig for oss og hvorfor vi ville spille?
Dette var et veldig fint «forum» man kunne lufte tankene sine, og mene den ene tingen den ene dagen og noe annet den andre. Noen dager var alt lov andre dager var det ikke det. Det var spennende og gøy – alle var så gira på å få til noe som var skikkelig bra!
Vi var flinke til å gi hverandre oppbacking og støtte når noen følte at alt gikk i den musikalske dassen. Og det var viktig. Hvertfall for meg. Det var helt fantastisk å være i et miljø der man ville hverandre godt, og det ikke var noe konkurranse. Det var rett og slett et deilig sted for en søkende musiker.
Det var et lite miljø på jazzlinja, så lærerne og elevene ble godt kjent med hverandre, og det kunne være på godt og vondt. Når det er et så lite miljø blir både svakhetene og styrkene til alle veldig tydelige. Men det blir i det minste et veldig ærlig miljø. Jeg hadde mange fine samtaler med samtlige av lærerne og det føltes naturlig å spørre dem om råd angående øving, komponering og blant annet de sosiale utfordringene ved å være bandleder. Vi var også på klassetur til New York og New Orleans, og det var herlig å se at lærerne våre kunne slå seg løs!  Det var også alltid inspirerende å se og høre de spille, enten det var på Nattjazz, Jazzklubb i New Orleans eller andre steder i byen. Da var lærer-hatten borte og kos-og-glede-hatten på.

– Hvilke erfaringer fra studiet tar du med deg videre i ditt virke som profesjonell musiker?
– Det er viktig å lytte til seg selv, og ta i mot de rådene en synes passer til seg. Drit i resten, det er nemlig helt umulig å gjøre alt folk synes du bør gjøre. Folk på skolen mente så mye om alt, og sånn er det i det profesjonelle livet óg. På én eksamen kan du få slakt og neste eksamen får du toppkarakter, og slik er det også med anmeldelser. Det er umulig å vite hva andre liker, så det viktigste er at man selv og bandmedlemmene liker det. Så kan man jobbe og øve så godt man kan for at det skal bli bedre og bedre.
Jeg har også lært at det er viktig å være ryddig og ha en viss orden i sakene. Man bør helst ikke skal komme for sent og  bør helst være forberedt til øvinger. Første året på Grieg kom jeg for sent til hver time, og forstod etterhvert at det ikke var så kult.
Men kanskje det viktigste jeg har tatt med meg fra 4 år på Griegakademiet er at det er viktig å passe på de vennene du er glad i. Det ble mange oppturer og nedturer, både musikalsk og sosialt, og det var viktig at vi stod så sammen som vi gjorde, og sa «drit i hva den og den læreren sa, de skjønner ingenting».  Selv om man kan si i etterkant at de sikkert skjønte litt.

– Er det spesielle ting du vil trekke frem fra tiden på Griegakademiet?
– Jeg er så glad jeg fikk være en del av det kulturelle miljøet i Bergen da jeg bodde der.
Det var så stas å dra på Bergen Jazzforum, Stå Opp Jazz, Voksne Herres Orkester på Logen og Playdate på Landmark. Det var så mange tilbud som var så bra.

– Hva er det viktigste for deg ved et musikkstudie?
– Det viktigste for med ved et musikkstudie er at man er i et søkende, nysgjerrig og åpent musikalsk miljø. Og at det ikke bare varer i en uke eller to, men faktisk i 4 år. Det å ha tilgang til øvingsrom, lærere, musikere og studenter , og i tillegg kunne vie all sin tid til dette, fordi man er så heldig å få studielån,- det var gull verdt for meg.

Fra forsiden

Nyhet

Arve Henriksen tildeles Sibeliusprisen

Trompetist og komponist Arve Henriksen tildeles Sibeliusprisen 2024 for sin innsats for å løfte fram det kvenske folks musikk og identitet. Prisen overrekkes torsdag 14. november i forbindelse med urfremføringen av Henriksens nye verk «Kvenofoni» sammen med KORK.

Meld deg på vårt nyhetsbrev