Jazzlinja på Griegakademiet fyller 10 år, og det feires med konsert på Bergen Jazzforum 29. august. I forkant av festen møtte vi grunnstammen av lærerne for å høre litt om årene som har gått.
Av: Stephan Meidell
(På bildet over, fra venstre: Steinar Sætre og Eivind Austad).
– Hva var den spede begynnelsen til Jazzlinja i Bergen?
Steinar Sætre: – Nasjonalt sett var det for vel 10 år siden signaler om at vi burde ha flere utdanningsplasser innen rytmisk musikk, så det var et eksternt press for at vi skulle få gjort noe i Bergen også. Jeg var den eneste med kompetanse innenfor jazzfaget på huset, og så fikk jeg med meg Knut Kristiansen og Stein Bakke for å legge planene for studiene her. Vi hadde god kontakt med Vestnorsk Jazzsenter, som var positive. Vi har hatt et godt samarbeid hele veien, gjennom at studentene har så god tilgang til alt som skjer på Bergen Jazzforum og Nattjazz. Før vi startet opp hadde vi også møter med frilansmiljøene i byen, som også veldig positive. Det var begrenset økonomi og ingen faste stillinger – de kom faktisk først for halvannet år siden – så lærerne var basert på lokalmusikere.
Thomas Dahl: Vi skulle ikke ansette folk før linja hadde fått en form. Det var opp til studentene å velge lærere som var tilgjengelige i byen, som igjen formet studiet. F.eks. Terje Isungset ble ansatt fordi de første trommeelevene ville ha ham.
Magne Thormodsæter: – Alle fikk velge sin hovedlærer de første årene. Nå får de velge en biveileder, og det fungerer utrolig godt. Det er jo interessant for en bassist å høre hva en trommis forventer av ham eller henne. Da går det på litt andre ting enn akkurat det spilletekniske.
Trondheimsmodellen
– Dere har alle gått på jazzlinja i Trondheim. Hadde dere en uttalt «form» dere ønsket å følge når dere startet opp her?
Eivind Austad:- Egentlig ikke. Vi var inspirert av Trondheimsmodellen, med en gehørmessig tilnærming til spilling og lytting. 80 – 90 prosent av tiden spiller du i ensemble, så vi har veldig fokus på gehør, og det å spille sammen.
M: – Det er jo umulig å ikke være preget av det, selvfølgelig. Trondheim har vært veldig viktig for oss.
– Hvordan har nivået vært på søkerne i Bergen?
M: – Jeg vil jo si at det varierer fra veldig bra til ekstremt bra, egentlig. Det er et høyt nivå – kanskje 6 – 7% av de som søker kommer inn, så det er jo en liten andel.
Hvordan setter dere sammen klassene?
E: – Det er kvaliteten som er rettesnoren. Selv om vi tenker at en trommis og en bassist hadde passet godt sammen, er det først og fremst viktig at de er på samme nivå.
M: – I Trondheim gikk jeg i et kull med mye friksjon.. det kan vi snakke lenge om, hehe. Men det kan bli skapt utrolig mye bra musikk av det – sterke personligheter.
T: – Musikere finner sine sjelefrender utenfor klasserommene uansett. Jeg sa ved studiestart at det statistisk sett tar ti år før en førsteårsstudent kan fronte en festivalplakat i kraft av sitt eget navn. Folk ble litt fornærma av det, men hvis vi ser på våre første kull idag, ser vi at det har tatt ca den tiden.
Altetende studenter
– Er det noen trender å spore hos dere?
T: – Det er rimelig god spredning, og det speiler byen litt. Vi er ganske få – 25 studenter – så alle må «shoppe rundt» i ulike stilarter for å få brukt seg. Og sånn er det litt i byen óg. Oslo er akkurat stor nok til at de ulike segmentene får være for seg selv, men i Bergen går ikke det. Det er lite nok til at alle må være i kontakt med alle. Via en håndfull mennesker har du en link inn i nært sagt alle miljøer.
Dere gjør tydelige grep for å gjøre studenter klare for musikerlivet senere?
M: – i har et kjempefint samarbeid med Vestnorsk Jazzsenter nå, noe Thomas [Dahl] har gått i bresjen for. Det er avgjørende å lære tidlig å knytte allianser til viktige institusjoner, og der er vi veldig heldige med lederen for Vestnorsk Jazzsenter – Nina Torske – som har gjort en kjempejobb med å ønske studentene velkommen og få orden i det samarbeidet. Det har vært viktig for oss.
– Er det mange studenter som lever av musikk etter studiet?
M: – Absolutt. Man skulle egentlig tro at det var mange som skulle gå rett ut i arbeidsledighet, men vi er veldig glad for å se at så mange har mye å gjøre.
T: – Halvparten blir musikanter på en eller annen måte, så er det alltid en del frafall.
E: – Du finner studentene våre i mange forskjellige leire – fra pop til friimprovisasjon, ren jazz og kreative, banebrytende settinger. De får en del impulser ved å gå her og bo i denne byen. Det er ikke så båsbasert her.
T: – En av motivasjonene mine for å begynne som lærer her var at det var få yrkesmusikere, og null ettervekst. Nå har det endret seg totalt.
Stor del av musikkmiljøet
– Så jazzlinja har hatt mye å si for musikkmiljøet i byen?
M: – De er veldig synlige i byen – det er vi fornøyde med!
E: – De er veldig driftige, og vi oppfordrer de helt fra starten at «gå ut og møt markedet – det er behov for dere».
T: – Det er åpent, og mange muligheter her. Det første kullet med Øyvind Skarbø, Arne Torvik, Alexander Grieg og Mari Kvien Brunvoll var ute og spilte allerede første uka på studiet. Vi pusha de litt ut óg, for vi hadde lyst at de skulle være synlige.
– Har dere ellers noen tanker om tiårsjubileet?
T: – Vi er veldig glade som har fått kommet så langt. Etter ti år føler vi oss som en etablert del av universitetet. Når vi fikk faste stillinger satte det seg. Det som har endret seg siden vi startet opp, er mengden av studenter og at ting må formaliseres på en annen måte.
M: – Vi har jo trengt de ti årene for å strukturere oss. Det er ikke til å stikke under en stol at det er et solid stykke administrativt arbeid som må på plass for å få skape en institusjon som dette. Det har jo vært en del barnesykdommer, men nå føler vi at vi er på plass.
E: – Det har vært en læreprosess for alle. Vi har blitt et etablert begrep i jazz-Norge også, i og med at det kommer studenter herfra som gjør seg bemerket rundt omkring. Vi har vært en slags førstereisgutt i mange år, men nå er vi etablert.
S: – Studentene gir også tydelig uttrykk for at de trives godt hos oss. Framover er ambisjonene våre intet mindre enn å få etablert oss som landets beste utdanning i Norges beste jazzby. Et praktisk og profesjonsorientert masterstudium i jazzutøving på plass, kanskje allerede fra neste studieår, vil være et viktig steg i den retningen.
