Mellommelankolsk høstjazz med poesi og melodiøs lekenhet. Tore Johansens bestillingsverk Open Minds har vandra over på plate – med er Tranströmer, Lars Jansson Trio og Sarah Riedel.
TEKST: PÅL BUSET
Thomas Tranströmer, fjorårets Nobelprisvinner i litteratur, fortjener en ærbødig behandling. Det er også hva han får på Open Minds, en utvida plateutgaven av Tore Johansens bestillingsverk med samme navn, opprinnelig skrevet til Bodø Open 2012. Johansen er ikke en uvirksom mann, Open Minds er tolvte utgivelse på omtrent like mange år. Med seg har han det svenske vokaltalentet Sarah Riedel, og lengelevende Lars Jansson Trio, nå bestående av Jansson selv på piano, hans sønn Paul Svanberg på trommer og Thomas Fonnesbæk på bass.
Tranströmers tekster, altså, i hvert fall på fire låter. Resten av albumet består altså av bestillingsverket Open Minds, fordelt over tre spor. I tillegg kommer tre komposisjoner signert Jansson, et par andre Johansen-låter og en Astrid Lindgren-signert vuggevise tonesatt av Sara Riedels bassistfar, Georg Ridel.
Et gjennomskandinavisk og riktig så poetisk prosjekt, men litt forvirrende. Først og fremst kanskje litt sprikende. Ingen tvil om at det er dyktige musikere med lang fartstid og stor sjangersikkerhet. Men kunne ikke teksten tatt større eller mindre plass? Jeg setter stor pris på Riedels tolkninger, men klarer ikke helt seg sammenhengen mellom Open Minds og tekstutvalget.
Sterke melodier og mange og åpne partier, kjappe soloer – det legges litt ned, flyter lett under Riedel. Slik veksler det plata igjennom, fra sammensetning til sammensetning. Her er vel så mye trio og kvartett som kvintett. Noen ganger er flygelet nesten uhørlig, eller Johansens trompet er fraværende. Andre ganger er det nesten bare bass, fjærlette visper over slagverk. Riedel tett med trioen og tidvis tett i tett med Johansen eller Jansson uten at det er konvensjonelle ord involvert, hun synger og visker fram Tranströmers modernistiske natur – skandinaviske skoger til en og samme tid vakre og vonde.
Også trær kan vokse så tett at de råtner.
Det er ingen ting vondt eller råttent i Open Minds. Det er heller ikke en plate du går til hvis du er ute etter støy, etter skogens virkelig harde kontraster. Open Minds er vakkert, velspilt og sømløst. Er du ute er velballansert miks av sterke, melankolske melodier og velspilt improvisasjon for peishygge og ettertenksomme høstmåltid er dette plata for deg. Min Tranströmer-lesning er nok mørkere enn Johansens.
Alt i alt er det en skive vel verdt en lytt, og en bruk av Tranströmer som tvinger meg til å se mer naturromantisk på poesien. Men hvorfor er det ikke gjort plass til de utvalgte dikta i blekka?
Til slutt må Jansson-signerte ”El Trompetista” nevnes, en svingende og lystig melodi. En oppbrutt til vandrende bassgroove, små-shouting i bakgrunnen og vanvittige, trillende pianoimprovisasjoner.
Gå heller ikke glipp av Astrid Lindgrens vuggevise fra Bakkebygrenda, morsom, smått nostalgisk, men kanskje litt for livlig for å sovne til?
