Oppdatert storbandjazz med digital edge på Ensemble Denadas turnéåpning i Oslo.
TEKST OG FOTO: PÅL BUSET
Ensemble Denada har i kjølvannet av sin festlig titulerte andreplate Finding Nymo, gjort det godt internasjonalt. Helge Sunde som komponist og trombonist står i front og bidrar med materiale. Eller som sagt på kveldens konsert: Det er knapt materialet har rukket ut av Helges hode før det serveres på Victoria. Her er urframføringer så vel som gammelt materiale.
Det er trangt på scenen med fjorten musikere pluss tysker på elektronikk. Her er tre generasjoner representert, og mange instrumenter. Tre tromboner, assorterte sakser, en og annen fløyte og til og med en pikkoloklarinett. Det er et gjennomkomponert og arrangert materiale vi hører – ikke langt unna storbandjazz, heller ikke uten hint til 70-talls thrillermusikk. Melodiene er tilgjengelige og deles, fordeles og vandrer ubekymra fra instrument til instrument via solopartier, der, som tidligere, brødrene Nymo gjør en kjempeinnsats på saks.
I låter som ”New Old Dehli” og ”Damaskus” får vi henholdsvis indiske og arabiske hint i melodilinjer og ornamentikk, mens ikke mindre enn tre låter tar utgangspunkt i folketoner og selveste Olav H. Hauges diktning. Et eksempel, og en nydelig låt, er en ettertenksom tilnærming til Hauges barndomsobservasjoner i ”Mange års røynsle med pil og boge”. Over lerretet bak bandet blafrer ord, former og lysstriper. Det funker – selv høytlesning, eller nestenmessing, av verselinjer, virker uten at det blir for dramatisk.
Det kanskje mest interessante, og ikke minst oppdaterte, med Ensemble Denada er det Peter Baden som bidrar med. Med vocoder og sampler og diverse annet bidrar han med å modernisere storbandlydbildet. Elefantsveip fra trippel trombone får nytt og digitalt liv, kjøres gjennom bokser og dyttes ut igjen i ny og umulig form. Her oppstår et helt eget felt i spennet mellom analog sumpjazz og elektronikk.
Selv sier Ensemble Denada at de har som målsetning å være et storband med et lite bands dynamikk. Det uten at instrumentene nødvendigvis legges ned, her legges de heller i lag. Tutti blås i tre og messing. I bunn en stødig rytmeseksjon bestående av Per Mathisen og Håkon Mjåset Johansen, på toppen Olga Konkova på flygel. Klassisk pianospill, oppbrutt rytme, lag på lag med blåsere, myk jazzgitar og Helge Sunde som fekter det hele fram, med eller uten trombone.
I oktober skal Denada i studio i Bremen for å spille inn sin tredje skive. Interessant materiale det blir spennende å se hvor ender opp på plate. Og hva blir neste tittel?
