Postballproggroggckjazz med skandinaviske røtter på Ballroggs tredje skive.
TEKST: PÅL BUSET
PRESSEFOTO: JØRN STENERSEN/BALLROGG
På sin tredje skive har bass/blås-duoen Ballrogg utvida med multigitarist (Grydeland), og dermed blitt trio. Fire låter med gjennomsnittslengde på rett under ni minutter. Medianlengde omtrent det samme. En kort plate, men skal det vise seg, en plate med mange skifter og en salig sjangersammenblanding. Cabin Music er dronende bassganger, glidende, støyende og tidvis hard gitar og virvlende og/eller langstrakt treblås. Cabin Music er hypnotisk. Cabin Music setter seg godt i hjernebarken. Melodilinjer fra Cabin Music dukker opp når jeg sykler, når jeg går, er i butikken, sitter på balkongen. Cabin Music skifter fra dronende og hypnotisk til fortsatt hypnotisk men roligere, med mer glidende melodilinjer på luftig saks, banjoplukk driver inn og ut. På Cabin Music er melankolsk fingerspill. Bass som snur om på låta, kun tamburin og radioskurr igjen.
Og så: en gjennomgang.
Swedish Country: Repetitiv, hypnotisk bass. Jøtulovnsknirking. Pedal steel guitar. En klarinett som strekker seg i lange toner inn i skandinavisk jazzskog. Folketoner som postrock. Dissonans mellom knirke-steel og melankolsk klarinett. Et par minutter ute og krystallklar gitar inn i treklanger. Klarinettene virvler etter – en melodi med lange toner, svart av et omkved av raske virvler. Bassen som droner og droner bak, perk og bass på en og samme tid. Snart skurres det i en radio. Det surkler og puster i klarinetten. Radio, mer radio – knapt hørbare stemmer et sted i skurret. Blås og gitar deler en lystig, og i styrke og hastighet tiltagende, melodi før den faller sammen og bare bassen og noen av de lyseste frekvensene henger igjen, blir bort, skurrer ut med radioen, knitrer som nordisk ved på peisen.
I Breakfast Music skal mer ved brenne. Inn kommer peisblåser og prøvende blaff, før ilden får taket og bassen og steelen deler en kopp te. Snart har klarinetten drukket kaffe og løper ut i morgendisen for lyriske og euforiske piruetter til ære for forsommersol i duggfriskt gress. Noen skrur på radioen igjen. En mannsstemme flakker forbi gjennom svevende treblås. Bassen droner seg ut på tunet, suggerende gnikking med bue. Skarp gitar og lyden av en bekk.
Sliding Doors er rett på med virvleblås og banjo og en peisdør som sklir opp og igjen. Perkusjon et sted langt bak. Kontrasterende gitarklimpr. Ulike effekter, klang, sprer og blander blås og strenger. Tsjk tsjk tsjk tsjk fra rytmeegg eller tamburin er gjennomgående i låta. Gitaren inn i en enkel, todelt akkordervariasjon, delay, den etteraper tsjk’en. Og så postrocker det seg helt. Gitaren dropper etterapinga, bassen går over i en liten vandring, rundt og rundt i de samme tonene, enkelte variasjoner og små klanglige selvmotsigelser. Flere og mer tverre akkorder fra gitaren. Tverre akkorder som klinger lenge og krølles til av diverse effekter. Melankolsk mellom Pat Metheny og Tortoise. Altsaks puster og krøller seg i kalde, klare toner. Til slutt er kun bassen og tamburinen igjen. Det er helt enkelt vakkert.
Fireplace: Det er mye støpejern på denne plata. Peismusikk. Hyttemusikk. Det bor hyttelyder i knirkende bass og blås og gitar, i feedback og overtoner. Hvis du veit hvordan det er å stå opp i en kald hytte, varmen for lengst fordufta fra ovnen – skli ut av soveposen – bare føtter mot et morgenkaldt tregulv. Hvis du er vant med å tenne opp i peisen før du tar på deg ullsokker eller olabukse, før du går ut på trammen i morgensola. Da vil du forstå hva jeg hører. Cabin Music rommer mange av disse bildene, og sistelåta er intet unntak. Slik er det å høre smeltevann dryppe, eller kjenne sola en fortsatt tidlig sommer mellom trærne, utsikt til siste rest av snø i fjellsida og alt er bare så forbanna klart, så avgrensa og reint og fullt av kontraster. Sånn er Cabin Music: 35 minutter med nytelse mellom kalde klare postrockjazztrær med skandinaviske røtter. Mot slutten av Fireplace kommer motorsagene inn. Trær må med for å brenne ved.
Sjekk ut Cabin Music. Det er det eneste riktige.
Ballrogg er Klaus Ellerhusen Holm på assortert treblås, Roger Arntzen på ståbass og Ivar Grydeland på diverse strengeinstrumenter og radio. Cabin Music er Ballroggs første skive på Hubro.
