En ny variant av første dagens stilmessige spenn fra musikalsk konservatisme til fornyelse stakk seg ut på Trondheim Jazzfestivals avsluttende helg
TEKST: BJARNE SØLTOFT
FOTO: ARNE HAUG/JAZZFEST
Midt mellom disse poler befant seg NTNU-orkesterets bearbeidelser av de gode melodier til trønderpopgruppen «Difference» på 60-80-tallet. Det fullt kompetente orkester spilte med overbevisning lærer og trombonist Erik Johannessens formbevisste, ekspansive arrangementer, som på sitt beste ga en minnelse om Gil Evans’ bearbeidelse av Jimmy Hendrix’ musikk, eller fant et dynamisk groove som hos Charles Mingus.
Polene, derimot, var Jarle Bernhofts massesuggererende crooner-soul-rock-entertainment og kvartetten The New Songs med sin originale sammensmeltning av intelligens og sensitivitet i et nutidig tonalt språk. Bernhoft betreder veltrådte stier med personlige trinn, en god stemme og strategisk disponerte effekter. Konserten søndag i den proppfulle Stordalen til Petter Storsalens nye kitch-hotell i byen plasserte oss således i de smarte fyrers smarte verden.
Helt motsatt lørdagens konsert i Vår Frue kirke, hvor en mindre skare oppmerksomme tilhørere opplevde festivalens mest raffinerte og dypest bevegende musikk med gruppen The New Songs. De partiturkomponerte stykker med økonomiske, dybdeborende tekster fra erfart liv forente seg fullt med de improviserte passasjer til en kompleks musikalsk helhet. Sofia Jernberg disponerer sin vidtrekkende stemmekapasistet med følsomhet og sensualitet og plasserer seg i det kollektive lydbildet sammen med franske Eve Rissers distinkte klaver og det sitrende lydteppe fra Kim Myhrs og David Stackenäs’ preparerte gitarer og øvrige akustiske lydobjekter. I tilbakeblikk blir således The New Songs det kunstneriske høydepunkt i musikalsk nyansering, tett fulgt av Bugge Wesseltofts soloklaver og Mari Kvien Brunvolls sjelfulle loop-artisteri.
Påfallende er det at ingen av disse konserter ble anmeldt i landsdelsavisen Adresseavisen. Kunsten har trange kår i velferdslandet Norge.
