Konferansieren forsnakka seg, og introduserte Marilyn Monroe … Men tok seg pent inn. Det var selvfølgelig danske Marilyn Mazur som skulle på scenen, sammen med et stjernelag leda av pianisten Jan Gunnar Hoff. På trompet: Arve Henriksen. På bass: Anders Jormin.
TEKST: ARILD RØNSEN
Det er klart for andre gangs framføring av bestillingsverket Hoff komponerte for Bodø Jazz Open i januar i år. «Living» er tatt opp i sin helhet ved begge anledninger, og det er bare å glede seg – for dette er et praktverk! Til høsten kommer plata.
Det åpner med et enkelt pianoriff. Etter hvert faller bassen inn, så noen forsiktige slag cymbalslag, før Arve Henriksen faller inn med sin karakteristiske trompettone – ofte er den så full av luft at det er nettopp det vi hører: Luft. Utover i konserten spiller han imidlertid oppsiktsvekkende mye helt «vanlig» trompet, og han briljerer. Ikke bare som trompeter, men også som vokalist. Arve Henriksen kunne når som helst vært deltaker i et hvilket som helst «Voice» eller «Idol» for voksne, og feid gulvet.
Anders Jormin er en musiker som kjæler med sitt instrument. Når han bruker buen, kan han få bassen til å låte som fløyte! Musikken snegler seg fram, sakte som ei stilleflytende elv – og har ikke Hoff knabba en ørliten bit av 50-tallssviska «Where or When»? Usedvanlig vakkert er det, slik at publikum ikke får summa seg til å applaudere før bandet har holdt det gående i en stiv halvtime.
Marilyn Mazur? For et elskelig vesen hun er – både som hun tér seg, og som hun musiserer. Hun er rytmen. Store deler av verket, spesielt uptempo partiene, er notert i 4-2-4-2. To spillere for mye? Ja, en offensiv oppstilling. Taktikken veies opp ved at Jormin holder seg i tung 6/8 takt. Her er det plass til hele Barcelonas sentrallinje, og pasningene leveres med silkemyk presisjon.
«Living» er et utprega melodisk verk. Jeg kommer faktisk til å tenke på Dire Straits i sine mest storslåtte stunder. «On Every Street», «Romeo and Juliet» – og da er det jo ikke så langt til Jan Garbarek?
En skjellsettende opplevelse.
