KONSERTANMELDELSE: Espen Eriksen Trios plateslipp på det splitter nye albumet What Took You So Long, skulle vise seg å bli en sterkt levende formidling av gruppens vare og lyriske pianojazz.
TEKST OG FOTO: ØISTEIN LORANGE MEYER
Espen Eriksen Trio, Kampen Kirke, 13. april 2012
Espen Eriksen Trios plateslipp på det splitter nye albumet What Took You So Long skulle vise seg å bli en sterkt levende formidling av gruppens vare og lyriske pianojazz. Det høye, luftige kirkerommet var et perfekt «siste bandmedlem» under en konsert hvor publikum var i trioens lune grep i fra første tone. Vi fikk servert hele den nye skiva låt for låt med albumets første kutt All Good Things hvor det så bar over i den løst groovbaserte Third Stop. Tredjelåt On The Sea seilet opp som undertegnedes favoritt med hånd-dempet staccatofunk ifra flygelet. Mørk sigøynermoll med sinna anslag av Keith Jarrett-lignende ostinato-løp og eksplosive bass-hogg. Trioen leverer en pianojazz med et noe utpreget pop-element i låtskrivingen ikke langt unna fintfølere i Brad Mehldau og vår egen Tord Gustavsen, men tør også å eksperimentere og gi luft til komposisjonene hvor det trengs. Vi får ikke servert de drøyest, tekniske fraseringene i sololøpene, ei heller de mest komplekse, harmoniske irrgangene å bryne seg på for øret, snarere en sober og subtil minimalisme som dyrker det vare, vakre og lyriske i selve temaene.
Med et er vi over i en cover fra åttitallsklassikeren Mad Max, We Dont Need Another Hero, hvor det igjen er fokus på et melankolsk og skjørt uttrykk, langt unna den bombastiske og stormannsgale originalen ifra film-musikken. Buespillet fra det stødige ankeret Lars Tormod Jenset og stemningen i fremførelsen vokser. Vakkert. Også trommis Andreas Bye, som tidligere har traktert stikker for afropunk-funkerne Montée leverer smakfullt og intrikat fargelegging bak settet. Vi får så en Piazzolla-lignende tangolåt og flyter videre inn i en ny cover. Denne gang av discoløven Barry Manilow i Could It Be Magic med en poetisk, minimalistisk melodiøs fokus langt unna svette dansegulv. Som ekstranummer får vi Espen alene ved flygelet i hans vakre tonebrev til Oslo og hendelsene den 22. juli i fjor. Sterkt. Det er også verdt å nevne navnet på Eriksens raust rungende flygel. En Seiler. En herlig mjuk start på helgen og hele kirkens publikum seilet ut i Oslo-natten med en varm atmosfære klingende i kroppen.
What Took You So Long er ute nå på Rune Grammofon.
http://www.espeneriksentrio.com/
