Balansert debatt om ubalanse

Diskusjonen rundt kjønnsrepresentasjon i musikkbransjen er ikke ny. Debatten dukker gjerne opp på vårparten når årets festivalprogram lanseres og media fokuserer på at jenteandelen er lav. Mange artikler er skrevet og det har vært holdt en rekke seminar med dette som tema. Likevel er lite gjort og få konkrete tiltak er kommet på bordet. På oppdrag fra Kulturdepartementet inviterte MIC, Norsk jazzforum, Orkester Norden, Ny Musikk og AKKS Norge til innspillskonferanse 20. mars om temaet kjønnsrepresentasjon i musikkbransjen. Innspill fra konferansen skal danne grunnlag for konkrete tiltak til en nasjonal strategi formulert av bransjen selv.

Innspill til Kulturløftet III
Politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, innledet konferansen tirsdag med at skjevhet i kjønnsfordeling ikke er unikt for musikkbransjen, men at det likevel ikke er et argument for ikke å ta grep.  Stenseng uttalte at det er behov for tiltak, og for å dytte på for at endringene skal gå fort nok. Regjeringspartiene er snart i gang med å forme innholdet til Kulturløftet III, og ønsker alle innspill velkommen.

Rekruttering i fokus
Rekruttering var utvilsomt et nøkkelord for tirsdagens innspillskonferanse. Mange av innlederne pekte på rekruttering av jenter i ung alder som et viktig satsingsområde for å øke kvinneandelen i norsk musikk. Forbundsleder i MFO, Renee Rasmussen, kom med en klar oppfordring til politisk rådgiver Kjersti Stenseng og de andre tilstedeværende fra Kulturdepartementet. – Jeg utfordrer Kulturdepartementet til å involvere Kunnskapsdepartementet for å lage en nasjonal plan eller strategi for likestillingsprosjekter i kulturskolen, sa Rasmussen.

Odd André Elveland fra Barnas Jazzhus og Improbasen fortalte om sitt arbeid og undervisning av jazz og improvisasjon til barn fra ni-tiårs-alderen. Hans erfaring er at det er en enorm forskjell når man introduserer jenter for «utradisjonelle» instrumenter i så ung alder. I perioder har elevmassen på Improbasen bestått av 2/3 jenter, og Elveland kunne stolt fortelle at Improbasens sterkeste profiler er nettopp jentene. Innlegget ble akkompagnert av 12 år gamle Christine fra Improbasen som imponerte konferansedeltagerne med å improvisere på trommer.

Disputt om pedagogikk
På Improbasen har Elveland erfart at unge gutter og jenter har like forutsetninger for å lykkes, men at den pedagogiske tilnærmingen bør tilpasses kjønn noe. Der gutter gjerne kaster seg ut i det, har jentene ofte behov for tydeligere rammer for å lære å improvisere. Erling Aksdal fra jazzlinja på NTNU i Trondheim mener dagens musikkpedagogikk, den tradisjonelle mesterlæringen, er gammeldags. Man lærer heller av hverandre, såkalt peer-to-peer. – Organiserte fritidsaktiviteter ser ut til å tiltrekke seg flere jenter, og derfor blir jenter lettere offer for dårlig pedagogikk. Gutter lærer av hverandre i øvingsrom og på «løkka», sa Aksdal og bekreftet dermed Elvelands teori om forskjellene i læring. Svein Bjørkås, instituttleder for institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, var uenig i Aksdals teorier. – De minst formelle er de som skjevfordeler mest, som regel i menns favør, mente Bjørkås.

Menn velger menn
Uformelle nettverk var nettopp et av hovedpoengene til Nina Grünfeld, nestleder i Norsk Filminstitutt, da hun presenterte filmbransjens handlingsplan «Ta alle talentene i bruk» fra 2010. Menn velger menn, og kvinner velger menn. Grünfeld la fram en rekke utsagn fra filmfolk som bekrefter at uformelle nettverk forfordeler menn i kampen om jobbene. Filmbransjen har likevel sett en positiv endring etter handlingsplanen som blant annet har vært med å skape en ideologisk debatt. Kvinner i filmbransjen har nå også sagt seg mer positive til kvotering og mener dette kan være et viktig virkemiddel. Musikkbransjen har fram til nå vært negative til det de mener er stigmatisering ved kvotering, og mange av konferansens innledere pekte i stedet på viktigheten av bevissthet hos beslutningstakere og bransjen selv.

Eliten må ta ansvar
Daglig leder i AKKS Norge, Hilde Hammer, mener etablerte mekanismer bidrar til ubalanse i kjønnsfordelingen og pekte i sitt innlegg på at eliten må være sitt ansvar bevisst. Konsert- og festivalarrangører må ta ansvar for å vise hele bredden og rollemodeller. Hilde Bjørkum, leder av Førdefestivalen, støttet opp om dette i sitt innlegg. Hun mener vi må definere premissleverandørene og ta tak i konservative holdninger. Folkemusikkområdet opplever for øvrig nå stor skjevfordeling i kjønn, men andre vei. Der er kvinnene nå i stort flertall. Bjørkum kunne ikke gi et svar på årsaken til dette, men det er et interessant innspill som bør følges opp.

Nedprioriter institusjonene
Komponist, musiker og produsent Jørgen Karlstrøm, kastet ut en brannfakkel da han uttalte at man bør nedprioritere de store institusjonene og heller prioritere andre arenaer hvor kvinner og menn stiller likt. – Dette er nødvendig om man ønsker fortgang i likestillingsspørsmålet, sa Karlstrøm.  Han viste til en rapport han skrev i fjor på vegne av Komponistforeningen som tar for seg repertoaret i fem norsk orkestre over fire år.  Fremføring av verk komponert av kvinner var i enkelte sammenhenger helt nede på promillenivå i rapporten. Antall kvinnelige komponister er såpass lite at statistikken kan bli ufullstendig på flere områder, men Karlstrøm mener det likevel er mer enn godt nok til å trekke konklusjoner.  – Det er på tide å gjøre endringer i de etablerte strukturene, mente Karlstrøm.

Hva er kvalitet?
Hvert år når festivalprogrammene slippes, ringer mediene de største festivalene og fokuserer på lav jenteandel. Et typisk svar fra festivalene er at de fokuserer på kvalitet, ikke kjønn.   Lars Petter Hagen, direktør og kunstnerisk leder i Ultimafestivalen, sa i sitt innlegg at repetisjon er grunnen til at kjønnsrollemønsteret består, og at også kvalitetsbegrepet er repetisjon. – Festivalene presenterer så mye av det samme, at man får en felles forståelse av kvalitet, sa Hagen. Han mener vi må utfordre konvensjoner for å utvikle kvalitetsbegrepet.

Veien videre
Innspillskonferansen inneholdt en rekke gode innlegg fra et bredt utvalg av bransjen, men bekrefter også at temaet er komplekst. For å klare å endre noe i skjevheten, må man ta tak i både rekruttering, eliten, etablerte strukturer, nettverk og ikke minst kjønnsrollemønsteret generelt. Nå skal bransjen selv komme med innspill til tiltak til Kulturdepartementet. Tonje Johansson fra Norsk jazzforum sitter i arbeidsgruppa som arrangerte konferansen tirsdag. Hun sier at det nå er forslag og oppfølging av konkrete tiltak som gjelder. Arbeidsgruppa skal ha et møte med Kulturdepartementet like over påske hvor man skal diskutere veien videre.

Tekst: Camilla Slaattun Brauer