Nyhet

Gyldne saksofoner og gule gitarer

Når by:Larm innfrir går du hjem med et behov for mer. En halvtime går alt for fort når sytete nasjspielpop byttes ut med forrykende progjazz og spøkelsessaksofoner.

TEKST OG FOTO: PÅL BUSET
Festivalrapport, by:Larm @ Victoria, torsdag: Hedvig Mollestad Trio, Møster! og Synkoke.

Hedvig Mollestad i rød kjole og gul gitar. Noen ganger slår by:Larm, eller like gjerne en av deres mange samarbeidsscener, til med noen skikkelig godt. Noe som gir deg lyst på mer. På sitt beste gjør by:Larm deg litt trist. Du skulle ønske det var en ordentlig festival, en ordentlig konsert, ikke en showcase, eller et bransjetreff. Jeg blir oppriktig lei meg over at banda ikke får mer enn tredve minutter hver. De rekker knapt komme ordentlig i gang før de er ferdige. På sitt verste er dette en god by:Larm-kvalitet. Liker du ikke det du ser, går det i det minste over ganske kjapt.

Victoria er med som scene tre by:Larm-kvelder i år. Jazz, i sine ulike former, er relativt godt representert i årets program. På lørdag presenterer Bugge Wesseltoft tre artister han har tro på. Fredagen er mer soula, popa og elektronisk orientert. Torsdagen er rokka, hardtslående, eksplosiv, og til tider lavmelt og lyrisk.

Etter den første låta ser Hedvig i retning av en ikkeeksisterede klokke på håndleddet sitt. – Er det noen som vet hvor mye klokka er? spør hun publikum. – 53, sier noen. Altså gjenstår det knappe tjueto minutter av konserten. – Shit, sier Hedvig og vender seg mot trommisen. – Vi får spille kjapt.

Til tider går det også virkelig unna. Hedvig river og sliter i den fine, gule gitaren med de halvakustiske smilerynkene. Bassisten spiller først kontrabass, så legger hun den ned, plukker opp en elektrisk.

De er samspilte, og det er morsomt å se (høre) gitaren som et så framtredende, og ikke minst friskt instrument. Det er ikke nødvendigvis fryktelig nyskapende, men det er rått og hardt og mykt og forvrengt og så langt som kjedelig nasjpielorienterte sytegitarister du kan komme på by:Larm. Her får vi herlig progga rockbluesjazz uten at det virker arkaisk. Selv om Rypdal lusker i kulissende, er det på ingen måte retro. Hedvig Mollestad Trio er i tida.

Hedvig Mollestad på gitar, Ellen Brekke på bass og Ivar Lo Bjørnstad på trommer.

Så er det mester Møster med saksa. Møster! opptrer i kveld solo, uten resten av bandet. Kjetil Møster har tatt med seg et utvalg pedaler, seg selv, saksa og en svær forsterker.

Takket være boksene kan saksa gjøre ting en saks under normale akustiske forhold ikke kan gjøre. I løpet av den intense, halvtimelange økta er saksa en bass, den er et uttrukket strykerinstrument, den gjentar seg selv, legger seg, lag på lag på lag på seg selv.

Det er mørkt, det er lyst, det synger. Møster surkler ikke, her er få luftige, pustende toner. Dette er intenst, hektisk saksofonspill. Mektige, mettende toner.

Innen få minutter har gått er Kjetils panne full av svetteperler. De pipler ut, skinner og renner. Kjetil spiller hardt, jeg kan forstå hvorfor han svetter.

Kjetil Møster på saksofon og assorterte bokser.

Svette er betegnende også for kveldens siste konsert. Flinkisene i SynKoke spiller eksplosiv frijazzrock. Elektrisk bass og gitar, synth, trommer, saks og innslag av vokal. Tempoet er stort sett høyt, men variasjonene og omslaga er mange. Musikken er i konstant kamp med seg selv. I det ene øyeblikket hopper bandmedlemmene omkring på scenen i gladspastiske musikalske utbrudd, i det neste sakker de av, det blir bedagelig og småmelankolsk melodiøst.

At de orker, tenker jeg. Sprette rundt på den måten. Godt de ikke har mer enn en halv time til rådighet, selv ikke unge flinkiser som disse kan ha gode hjerter. Ikke rart de virkelige utblåsningene etterfølges av mer ettertenksomme partier.

Mesteparten av SynKokes utblåsninger og innhentingsøkter er henta fra debutskiva The Ideologist (2011), opplyser saksofonist Erik Nerheim fra Scenen.

Kristian Notland Harnes (keys), Erik Nerheim (sax.), Ellen Andrea Wang (bass), Kurt Andrè Aase (dr.), Ole Ådland (git.)

Når by:Larm mestrer å få fram noe så energisk og ekte, er det et format som funker. Da driter vel jeg som konsertgjenger i om det er showcase eller bransjeseminar eller festival eller hva det nå var det var eller er … så lenge du går hjem med lyst på mer. Jeg vil ha mer av alt, og allerhelst vil jeg ha Hedvig Mollestad trio.

Fra forsiden

Nyhet

Ti nyheter fra Moldejazz

Trondheim Voices & Asle Karstad, Anthony Braxton Lorraine Ensemble, Motorpsycho og Daniel Herskedal & Marius Neset er blant ti nye programslipp fra Moldejazz 2024.

Nyhet

Julepresang fra Nattjazz

Nattjazz i Bergen slipper de første fire til neste års festival: Nils Petter Molvær med Khmer, Bill Frisell i trioformat, ghanesisk fusion med Florence Adooni samt det norske stjerneskuddet Sara Fjeldvær.

Meld deg på vårt nyhetsbrev