Musiker, improvisatør og komponist Eldbjørg Raknes mottok søndag 18. desember norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, for 2011. Prisen ble overrakt på Sjøbygda Kunstnarhus ved Selbusjøen i Trøndelag i forbindelse med Raknes’ kritikerroste barneforestilling Hva kommer nå…?.
Den flerkunstneriske forestillingen Hva kommer nå…?ble nylig om talt som «den mest fengslende og forbilledlige barneforestillingen jeg noen gang har opplevd» i Norsk kulturråds evaluering av Kunstløftet. Da forestillingen denne siste søndagen i advent skulle fremføres på Sjøbygda Kunstnarhus, Eldbjørgs store prosjekt, ble dette en selvsagt anledning for utdeling av Buddy-prisen. I vakre omgivelser, med to nyrestaurerte hus fra 1800-tallet, ble Buddyprisen overrakt av styreleder Odd Erik Hansgaard og daglig leder Tore Flesjø i Norsk jazzforum.
– Eldbjørg Raknes er et kraftsentrum, en musiker som slår ned vegger, og bygger fantastiske rom, både i hus og musikalsk, som hele tiden leter og formidler, som heller risikerer å tryne skikkelig i en eller annen utmark enn å gå den brede vei, heter det i begrunnelsen fra Norsk jazzforum.
Buddy-prisen har med få unntak vært delt ut årlig siden 1956. Et tilbakeblikk på Buddy-mottakerne er som å oppleve høydepunktene i norsk jazz de siste fem tiårene. Med Buddy-prisen følger en statuett av den legendariske trompeteren Buddy Bolden, gjenskapt av billedkunstneren Lise Frogg samt 50.000 kroner fra Norsk jazzforum.
Særpreget og allsidig
Den 41 år gamle musikeren og komponisten, oppvokst på Otrøy utenfor Molde, markerte seg tidlig som en særpreget og allsidig utøver. Hun studerte ved jazzlinja i Trondheim på begynnelsen av 90-tallet, og har siden vært tilknyttet NTNU som pedagog. Eldbjørg Raknes var med på å etablere vokalensemblene Kvitretten og Trondheim Voices, hun har samarbeidet med Elin Rosseland og Sidsel Endresen i bandet ESE og medvirket i bandet Søyr. Hun har samarbeidet med den svenske bassisten Anders Jormin, og sammen med Nils Olav Johansen, Per Oddvar Johansen og Maria Kannegaard startet hun bandet TINGeLING i 1997. Raknes har også plateselskapet MY recordings hvor hun har gitt ut egne plater. De siste årene har hun jobbet mye med soloimprovisasjon og i samarbeid med blant andre Eirik Hegdal og Stian Westerhus. Buddy-prisvinneren har vært sterkt engasjert i formidling av jazz og improvisasjonsmusikk til barn gjennom prosjektene Det bor en Baker, Små sanger Mest i det Blå og ikke minst gjennom den flerkunstneriske forestillingen Hva kommer nå…?. Raknes etablerte Sjøbygda Kunstnarhus i 2007 og har etter omfattende restaurering omskapt den vakre plassen ved Selbusjøen til en inspirerende oase for kunst og kultur. I sommer mottok Eldbjørg Raknes Radka Toneffs Minnespris.
Norsk jazzforums begrunnelse for Buddy 2011:
«Som musiker er Eldbjørg Raknes kompromissløs og letende, og prøver hele tiden å trenge inn i nye områder og finne ut av de smale sprekkene i improvisasjonens irrganger. Kompromissløsheten får også utslag i form av total ignorering av krav til form og konvensjoner og hun er en stor inspirator for improvisatører, såvel som studenter og kolleger i vokalmiljøet og i jazzmiljøet generelt. Eldbjørg Raknes’ engasjement for formidling av all slags kunst, og til alle aldersgrupper, står også sterkt i hennes virke. Det brennende engasjementet er en drivkraft for at nye møter mellom kunstnere av alle slag oppstår. Raknes har en unik egenskap til å formidle videre det som måtte komme ut av møtene, både i form av egen musikk og formidling av andres prosjekter.
Når det gjelder musikk for barn står hun også i en særstilling med sine prosjekter som har bidratt til å få en hel oppvoksende slekt til å improvisere og ikke minst delta i musikk. Hennes engasjement og gjennomslagsevne i forhold til å ta barn på alvor og sikre gode rammer og formidlingssituasjoner, står også i en særstilling og har enormt mye å si for musikklivet i Norge i fremtiden.
Eldbjørg Raknes er et kraftsentrum, en musiker som slår ned vegger, og bygger fantastiske rom, både i hus og musikalsk, som hele tiden leter og formidler, som heller risikerer å tryne skikkelig i en eller annen utmark enn å gå den brede vei, som hogger ned skogen der den er for tett og som slipper solen til på en tilsynelatende nordvendt strand. Det er en Buddy verdig!»