Dagens jazzjournalistikk lider under dårlig formidlingsevne, manglende kunnskap og ikke minst mangelen på en «rik onkel». Paneldebatten om jazzjournalistikk på Nasjonal jazzscene onsdag, viser at man har mange av de samme utfordringene både i Norge og internasjonalt.
Sju unge skribenter har denne uka deltatt på en workshop om jazzjournalistikk i regi av Jazznytt, Oslo Jazzfestival og Norsk jazzforum. Det hele ble avsluttet med paneldebatten «Hvor går jazzjournalistikken», med et panel bestående av både norske og internasjonale jazzjournalister.
Økonomiske nedskjæringer
Både paneldeltagerne og tilhører var stort sett enige i utfordringene man har i jazzjournalistikken i dag. Norske dagsaviser vier mindre og mindre plass til jazz, og journalist Terje Mosnes i Dagbladet sa under debatten at all kvalitetsjournalistikk lider under økonomiske nedskjæringer. Skal redaksjonene prioritere annerledes behøves «rike onkler». Mosnes mener også det er problematisk at dagens oppvoksende generasjon bruker blogging og sosiale medier som nyhetskanal, og at dette langt på vei erstatter en profesjon.
Dårlig håndverk
Duncan Heining, journalist i det britiske magasinet Jazzwise, kom med den oppsiktsvekkende uttalelsen at han har sluttet helt å lese sitt eget magasin. Han mener mye av dagens jazzjournalistikk er dårlig skrevet og lite presist. Og nettopp dårlig håndverk var påstanden som fikk størst oppmerksomhet under paneldebatten. Redaktør i Jazznytt, Jan Granlie, påpekte at journalistene i Jazznytt gjør dette på hobbybasis og at det er umulig å profesjonalisere magasinet med utgangspunkt i dagens økonomi og mangelen på en «rik onkel». John Kelman, redaktør av nettstedet AllAboutJazz, var enig, men mener at man likevel av hensyn til omdømme og leseroppslutning må sette visse standarder blant skribentene.
Musikkunnskap ikke viktigst
Andrey Henkin, redaktør i The New York City Jazz Record, mener det er langt viktigere med gode skribenter og formidlingsevne enn omfattende musikkunnskap. Kompetanse og kunnskap om jazz kan tillæres, men en «god penn» og presseetikk er langt viktigere. Denne påstanden fikk blandet mottagelse, og enkelte musikere i salen tok kraftig til motmæle. En unge musiker i salen la samtidig ansvaret for dårlig publikumsrekruttering på kjedelig jazzjournalistikk. Journalistene har en viktig rolle for at jazzen når nye målgrupper, ikke minst rekruttering av et ungt publikum. Han oppfordret journalistene til å være mindre arrogante og mer inkluderende, men også mer provoserende. En oppfordring som ble støttet av journalisten fra Jazzwise.
Uinteressant og uvesentlig
Saksofonist Petter Wettre deltok i gårsdagens panel som eneste musiker blant fem journalister. Wettre hadde noe motvillig takket ja til å delta fordi han er av den oppfatningen at jazzjournalistikk er helt uvesentlig. Han sier han har absolutt ingen interesse av å lese konsert- og plateanmeldelser og mener publikum selv må gjøre seg opp en mening basert på musikken, ikke omtale. Samtidig sier Wettre at han som musiker er avhengig av omtale, men at et stort foto og korrekt stavet navn er det viktigste.
Fremtiden ligger i Jazznytt
På spørsmål om hvor vi finner jazzjournalistikken i fremtiden, tror ikke Dagbladetjournalist Terje Mosnes det blir i dagsavisene. Han mener fremtiden ligger i Jazznytt som bør ta mål av seg å bli Norges viktigste publikasjon for jazz – aller helst ukentlig. Økonomisk vil dette selvsagt være en utfordring, men Mosnes mener dette bør være en enkel prioritering i et rikt land.
