UTSATT! Red Kite

UTSATT: RED KITE

Vi beklager å måtte meddele at konserten med Red Kite har blitt utsatt på bakgrunn av situasjonen i Norge nå og restriksjonene tilknyttet spredningen av coronaviruset. Vi beklager så mye til de som hadde gledet seg til denne konserten. Det hadde vi også. MEN! Vi jobber fortløpende med ny dato.

Mer info kommer så snart vi vet mer om utviklingen.

Norske jazzmusikere er en spydspiss for utviklingen av flerfoldige retninger innen en bred jazzrocksjanger, og gjør seg mer enn bemerket på det internasjonale markedet. Band som Elephant9, Hedvig Mollestad Trio, Bushmans Revenge, Motorpsycho og Amgala Tempel er alle sentrale bidragsytere til dette. RED KITE er et viktig tilskudd på stammen, som den eneste kvartetten av de tidligere nevnte som kombinerer gitar og rhodes med el-bass.

I tillegg er det meget erfarne musikere med en tyngde fra en annen verden, som utfolder seg med sine komposisjoner, og de går en annen vei ved å velge britiske Rare Noise framfor norske selskap som fx Rune Grammofon. Det spenner en stram tråd tilbake til prosjekter som Bitches Brew og Black Beauty, men rommer likevel en annen dimensjon med det spirituelle Alice Coltrane-esque, som skiller Red Kite fra sine kollegaer. Moens virtuose og fleksible spill dribler vidunderlig med Hermansens kreative og solide gitarspill. Kombinasjonen av Frønes helt særegne elbass-stil og Lofthus sitt ekstremt harde slag, men likevel klar forankring i en sprudlende og jazzforankret Elvin Jones-inspirert attak, gir RED KITE en egen karakter.
Spilleglede, samspill, energi, rytmikk, og volum står sentralt, og hele prosjektet er en lekestue for musikalsk overskudd og utilslørt moro. Bandet ble startet i 2014. Torstein Lofthus, Bernt Moen og Even Hermansen møttes og spilte sammen i Shining under Grindstone/Blackjazz-årene, og Trond Frønes og Hermansen spiller sammen i Grand General (med bla. Ex-Motorpsycho-trommeslager Kenneth Kapstad og Ola Kvernberg).

Endelig var det anledning for å få satt sammen Lofthus og Frønes til det som trygt må kunne sies å være et av Norges mest bunnsolide og hardtslående komp, som så sparker Moen og Hermansen hardt i baken, i deres musikalske katt og mus-lek på toppen.